Strikkeweekend på Røros

Inger og jeg på bergstadsvandring

Sååå trivelig å endelig få treffe noen få likesinnede på strikkefronten igjen! Strikkeweekend på Røros skulle liksom bli årets happening, og på ett vis ble det jo også det. Men det var jo noen skjær i sjøen. Deltakerantallet var ganske beskjedent, bare 45 stykker. Dette skyldtes nok både smittevern og at mange ikke tok sjansen på å reise. I tillegg var selve arrangementet litt annerledes enn jeg er vant med (bortskjemt med?) og utenom kurs/foredrag var man stort sett overlatt til seg selv.

Piken på broen …

Likevel – det var veldig kjekt å treffe igjen mange av de jeg kjente fra før, og like kjekt å bli kjent med noen nye.

Inger sitt flotte pannebånd

Årets dille var kanskje pannebånd med tvist som Inger smittet oss med. Og så var vi mange som strikket på Maude Tee.

Tredje forsøk på å starte på Maude Tee – strikkefasthet er no’ herk …

Røros var like vakker som alltid, men hotellet kunne med hell fått en ansiktsløftning …

Landåsengenseren

I sommer har jeg kost meg med å strikke en genser til Gry Hege. Hun sendte garn i posten, og jeg kastet meg på knitalong’en som Renate satte i gang.


Det er skikkelig spreke farger på denne genseren, helt i mottakerens ånd. Nå er jeg selvsagt mest av alt spent på om den passer, det er ikke helt enkelt å strikke til noen du treffer så sjelden …

Link til Ravelry

Mytji ull og lite skrik

Ganske tydelig forskjell på fargespillet før og etter vask!

Nå er jeg endelig i gang med sjølproduksjon av ull! Det vil si; jeg har vasket den superfine ulla jeg fikk av Trine. Den fantastisk fine trøndersau-ulla har fått en grundig omgang med varmt såpevann, god skylling og lagt utover for å tørke. Nå venter storarbeid med karding, jeg håper å få starte på det til uka!

Det ble mange tørner med vannbæring for å vaske ut fett og lort av råulla
Nyvasket ull, silkemyk og med herlig fargespill – dette er omtrent 1/3 av hele forsyningen

Sysommer

Det har blitt litt produksjon med symaskin denne sommeren – mest av alt har jeg sydd kjoler, og de fleste har jeg gitt bort. Veldig kjekk innendørssyssel når været er fantastisk vått …

🧵

Ullen historie

I 1993 var det siste overlevende kullet av Grå Trøndersau på vei til slakteren. Heldigvis bestemte en årvåken telemarking seg for å berge den lille flokken ut av lasterommet. Disse sauene er det jeg har fått ull fra, og jeg kjenner en viss ærefrykt over å skulle få til å lage noe av den!

Grå Trønderull er klesindustriens svar på gråstein Foto: A. Rehnberg, Norsk genressurssenter

Sauene ble senere redningen til Kastels innovative moteeventyr med sneakers laget på norsk ull. Og da kan man jo ikke la være å kjøpe et par, sant …? For samme hvor god jeg blir på spinning, så klarer jeg neppe å lage mine egne sko.

Reklame for skoene sier:

Lofoten in Norwegian Wool is inspired by the lifestyle and nature of the Lofoten islands in northern Norway. It will keep your feet nice and dry most of the year and is a perfect allrounder. Wool has the natural ability to absorb moisture and regulate temperature. Made with wool from the endangered Norwegian Sheep Grå Trønder.

Mytji ull …

Jeg er nok en av de heldigste jeg vet om, for jeg har fått to sekker med fantastisk fin ull av Trine sine flotte trøndersauer. Se bare hva Nibio sier om ulla:

Den antatt siste besetningen med grå trøndersau, rasen med den “særs fine ulla”, ble i siste liten reddet ut av slakteribilen i Telemark i 1992. I dag er det nesten to tusen søyer av rasen som har sitt kjerneområde i Trøndelag, men som også finnes fra Rogaland i sør til Nordland i nord.

De snasne sauene var ikke særlig villige til å posere for meg, men her er de to ull-leverandørene, og deres frier:

jeg lære meg å spinne!