I dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv, eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.
Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.
Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.
Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.
Jeg ønsker meg hund. Vel, egentlig ønsker jeg meg katt. Men det vil ikke Olav ha (han liker ikke katter) og jeg innser at det er mer trøblete med en katt ettersom vi er så mye på farten. Vi kan ikke være avhengig av noen til å passe katten eller vente på at det passer for den å komme hjem før vi kan ta den med noe sted. Det er noe annet med en hund, den blir jo mye mer et familiemedlem. Jeg tror jeg faktisk kan tenke meg en hund som selskap når jeg ellers er alene. Det blir nesten som å blogge, bare at jeg kan si det jeg tenker på til et levende vesen 🙂
Så jeg ønsker meg altså hund, men jeg er ikke helt sikker på hva slags. Jeg tror den skal være liten. Men ikke sånn veskehund. Og det er fullstendig uaktuelt å ende opp med å reise rundt på utstillinger og sånt. Jeg vil ha en hund for kos, ikke for prestisje. Det er selvsagt også spørsmål om hvem som skal være sjefsansvarlig. Hvem skal gå tur når ingen andre gidder? Jeg går gjerne tur jeg, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at morgenturen kan bli et problem noen ganger. Morgener er gjerne veldig tidlige, og det er ikke så sikkert at jeg er helt klar for det alltid.
Det er mange raser som er sånn omtrent passe. Kanskje velger jeg en terrier, eller en spaniel, eller en collie? Jeg har også tenkt på muligheten for å finne en omplasseringshund, eller gjøre en prøverunde som fôrvert.
Margrete er 19 år i dag. Hun har nettopp fått sin røde beret og jeg er så stolt av alt hun gjennomfører! Nå er hun akkurat kommet hjem på juleperm, hun skal være med på hytta og feire jul sammen oss før det kanskje er andre planer rundt nyttår.
I går var Sondre og jeg i skogen for å finne juletre til Solfang. Det regnet og var ikke i det hele tatt særlig julestemning, men det var i alle fall lett å gå i skogen uten snø. Da viste det seg å være vanskeligere å finne et egnet tre, i alle fall på eget land. Vi trasket litt oppover bak hytta og så i grunnen ikke så mange fine trær – det er nesten urskog der, og ikke så mange unge, friske gran-juletrær.