Endelig har tiden kommet for hage med farger. I dag ble det en tur til Plantasjen. Jeg var ganske måteholden, må jeg si, det er tross alt bare april ennå. Og jeg handlet ganske safe med stemorsblomster og noen vintergrønne greier. Begge deler tåler frost, om det skulle slå til med enda en vinter.
Endelig litt farger ute!
Lukas var ganske fin i ettermiddag, det var lite halting å se en stund. Men så fikk han øye på en katt, og det ble bråstopp i båndet. Etter det haltet han en stund igjen.
Lukas løfter bakbeinet – hvorfor gjør han det tro?
Som tidligere så det ikke ut som han hadde vondt bortsett fra at han løfter beinet og hopper på tre. Og det var absolutt ikke noe å si på humør, lekelyst og mengden fantestreker. Så snart blomstene var kommet i potter var det visst tid for å spise dem.
Samme hvor vondt det er i beinet, så kan Lukas være fantete nok med mammas blomster!
Jeg ser frem til en helg med solskinn og forhåpentligvis mye kos ute i hagen. Og en hund som er glad og frisk!
Lukas har tydelig problemer med beinet sitt innimellom. Allikevel er det et lyspunkt at han generelt ikke ser ut til å ha vondt, og at han innimellom går så normalt at vi ikke ville merket noe om vi ikke hadde sett haltingen tidligere. Men jeg er så bekymret at jeg blir helt kvalm.
Se så fin jeg er! Jeg vil ikke være syk, nei...
Jeg har fått nyss om en lidelse som jeg virkelig håper han ikke har fått; Calvé–Legg Perthes eller Legg Perthes Sykdom (LPS). Jeg har funnet litt informasjon som ikke beroliger meg mye foreløpig, men vi skal selvsagt vente og se om han blir bedre til over helga – og eventuelt ta røntgenbilder for å få en diagnose så snart det trengs og så snart det vil gi korrekt svar.
Symptomer
Symtomene på LPS er halthet og smerte i den angrepne hoften. I noen tilfeller kan de være milde, endog umerkbare. I andre tilfeller kan de gi store ubehag. Ofte tar det 6 til 8 uker før haltheten øker fra tilfeldig og lett halting, til kontinuerlig løfting av foten. Mild til alvorlig muskelatrofi i det angrepne benet, samt begrenset bevegelse, er typiske fysiske tegn. Alvorlig atrofi i benet kan sinke forbedringspotensialet – endog gjøre at medisinsk behandling i mindre grad lykkes.
Diagnostisering
Røntgen av hoften vil kunne bekrefte diagnosen. Men forandringene skjer sakte og røntging tidlig i sykdomsforløpet kan vise en normal hofte. For å finne om det er forandringer i benstrukturen bør røntgen gjentas etter 3-4 uker.
Hunder med LPD vil lide av manglende blodtilførsel til lårbenet under sykdomsutviklingen. På grunn av dette vil benet dø. Resultatet er tap av vevsaft og dette vil forårsake at nedre del av lårbenet vil kollapse. Nedre del av lårben er tilknyttet knokkelen på lårbenet og når denne kollapser, vil lårbenshodet forflyttes og kan bli deformert. Siden lårbenshodet sitter i bekkenskålen og holder oppe hofteleddet, vil forandringene i lårbenshodet resultere i funksjonsfortyrrelse i sammenføyningene. Dette forårsaker haltingen og smerten.
På de fleste hunder blir kun én hofte angrepet, men det har vært noen tilfeller av LPS på begge. Det ser videre ut til at det ikke er noen kjønnsforskjell i sykdomstilstanden. Spørsmålet om HVORFOR blodforsyningen minskes, er fortsatt ubesvart. Det som dog er kjent er sykdommens genetiske natur.
Arvegang
Forskere har lenge debattert prinisppene for nedarving av LPS. Noen studier antar at arvegangen er simpel autosomal recessiv. Andre viser at enten LPS nedarves multigenetisk, dvs. at mer enn ett gen er involvert, eller at noen dyr kan ha angrepne gener, men ikke ha symptomer på sykdommen selv (de er bare bærere). Uansett, statistikk og andre studier viser at LPS har høy arvelighetsgrad.
Behandling
Behandling av LPS gjøres gjennom kirurgi ved å fjerne skadet lår, nedre del av lårben og lårknokkel. Etter fjerning vil senen som går gjennom lårsammenføyningen styrke og forme en ny sammenføyning. Mindre hunder ser i større grad ut til å komme seg etter et slikt inngrep, noen så bra at de gjenopptar normal bruk av benet. Andre vil alltid ha et unormalt ganglag, men fortsatt leve et godt liv som kosehund. Rekonvalensenstiden etter dette inngrepet kan ta tid, for noen opp til ett år før benet kan brukes. En raskere rekonvalesens kan forventes hvis det har vært lite eller ingen muskelatrofi i benet før operasjon.
Jeg har et par dager med kryssing av fingre foran meg. Enn så lenge får Lukas tabletter som vil hjelpe dersom han bare har en forstrukket muskel eller en betennelse. Og kanskje er det en forstuing eller et lite brudd – det vil også gro og gå over. Jeg håper-håper-håper det ikke er noe alvorlig!
