Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…
Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.
Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.