OL var fint. Med så mye stillesitting foran tven ble det tid til å strikke litt, og jeg fikk realisert min første strikkekjole. Til meg selv! Morsomt arbeid, og så inspirerende at jeg har skumle planer om å kaste meg ut i enda et stor-strikkeprosjekt. Kjolen ble på ingen måte perfekt, men jeg er ganske fornøyd likevel. Jeg kommer nok alltid til å tenke på den som OL-kjolen. Eller kjOLen, liksom 🙂
Lukas poserte helt fint frem til bildet ble tatt, altså. Han er bittelitt furten i dag etter en omgang med napping. Men litt glad i mora si likevel, tror jeg. De siste (veldig varme) dagene har jeg brukt til å montere kjolen, ikke fritt for at det har blitt litt svette i strikketøyet. Men alt i alt – jeg er fornøyd!
