Jeg holder nå på med mitt fortsatt jeg da. Dette langtidsprosjektet som etter hvert bare skal stabiliseres og ende opp i flytsonen. Det ville vært veldig enkelt å bare ramle tilbake i gamle mønster, late seg gjennom vinteren med godteri og mumsemat. Men da ville jo også innsatsen alle disse 170 dagene vært bortkastet. Jeg sa jeg skulle inn i bunaden til 17. mai, og det må fortsatt være et mål. Jeg skal dessuten opptre lettkledd på stranden til sommeren, så frem til da må jeg i alle fall holde meg i nærheten av den røde streken!
En del av dette prosjektet gjenspeiles i nyttårsforsettene mine. Jeg kan vel innrømme at det jeg savner aller mest (faktisk mer enn sjokolade!) er brød. Men samtidig vanker det en slags belønninger innimellom også. For eksempel muligheten til å bruke kjolen som mamma har sydd til meg – den ble brukt for første gang på fjorårets julebord, og det er mange år siden jeg fikk den.
Bra fine ja 🙂