Jeg trengte nytt strikkeprosjekt etter at Ingrid-genseren ble så altfor fort ferdig. Valget denne gangen falt på Wiolakofta, som jeg strikker i tilærmet de fargene som oppskriften viser, men min brune er litt lysere enn den på bildet.
Som vanlig var det ulidelig lenge å vente på garn, men omsider kom den etterlengtede pakken i posten og jeg kunne ta pinnene fatt. Klok av skade nistrikkingen fra sist så har jeg tenkt å kose meg litt lenger med denne. (… og som vanlig er jeg omtrent et år senere ute enn alle andre som har strikket kofta…)
Bilde i lampelys lyver som alltid på fargene, men pytt-pytt …Jeg har begynt nedenfra slik oppskrifta sier denne gangen. Og det er mulig jeg dropper noe av rutemønsteret (og broderiene på skuldra) som jeg synes bryter litt med stilen. Jeg lager ganske sikkert ikke en rosa heklekant, den fargen stemmer ikke med resten i mitt hode , heller ikke hekling. Men jakke skal det i alle fall bli, selv om jeg må strikke to ermer før sammenkobling – sukk. Funderer faktisk på å lage to – i litt ulike farger. For nå har jeg ganske så mye finull!
Knapper er kjøpt på Stoff & Stil og garnet er plukket fra det fantastiske fargespekteret til Rauma Finull – litt deilig å lande på det kjente og kjære favorittgarnet nok en gang (selv om det amerikanske var i en klasse for seg!).