Vakre Gry Hege ønsket seg en Ingrid Pullover. Selv om hun muligens var i det fleipete hjørnet da hun sa at jeg kunne strikke den til henne, så syntes jeg det var både en aldeles glimrende idé og helt på sin plass å ta henne på ordet, raus som hun er på alle måter. Ikke minst har jeg gått til oppgaven med en viss ærefrykt – hvor mange feller kan man gå i når man strikker til en som er SÅ dyktig som henne, liksom?!
På #oslostrikk16 var det godterishopping så det holdt, og garnet som Gry Hege kjøpte ble med meg hjem, og til Svalbard. Jeg ble faktisk så godt som ferdig allerede før påske, men gikk tom for grått garn. Så da måtte jeg sitte og tvinne tommeltotter finne på noe annet å strikke på i ventetiden før ny forsyning av Kos & Tjukk i riktig farge var på plass.
Her er et underveis-bilde – synd det ikke går an å vise frem hvor deilig garnet kjennes!
En liten sammenligning av min Swansea-Ingrid og den nye; ikke så helt enkelt å finne riktige farger, men jeg syns Tulliball-versjonen er vel så sprek!
Forrige helg kom Gry Hege på skravlevisitt til Tone, og garnet var medbragt. Dermed fikk jeg omsider fullført prosjektet.
Nå går pakken i posten og jeg biter negler mens jeg venter på dommen!
Skip to content
… om familie, jobb, fritid og livet generelt