Jeg måtte jo strikke Oslolua når det ble tur til Tigerstaden, og jeg trodde egentlig det skulle bli luer til gutta. Men når én sier “jeg har lue” og den andre “jeg bruker ikke lue” så ble det i stedet en til meg selv. Jeg synes faktisk fasongen er ganske god, og den blir varm og deilig over ørene ettersom det blir hele tre lag med strikk i bretten. Og når kjæresten til alt overmål kommer hjem fra tur og forteller at han har mista lua si, da var det bare å kaste seg på en til. Dermed har vi likænse lua!
