Med julegaveforberedelser hengende over meg fant jeg ut at det var på tide å sy litt igjen. Den dørstokkmila er nesten uendelig lang, altså. Men omsider kom jeg meg ut i Hjerterommet og plukket litt i stofflager og mønstre som ligger klare til utprøving. Først sydde jeg noe jeg har prøvd før, det kjentes liksom tryggest. Dermed ble det ny hals til en kald vintermorgen. Den ene ble raskt til tre, så det ble også noen gaver utav det.
Deretter ble det morsomme stoffet jeg kjøpte på messa i høst plukket frem. Dette ble en pysj til Ive, men jeg kjente fort at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet. Kanskje hun ikke er så kresen, var uansett kjekt å kunne overlevere en selvlaget gave til veslefrøkna.
Planen var selvsagt å ta plass i Hjerterommet både titt og ofte hele vinteren, men sånn gikk det jo ikke. I stedet skriver vi nå april og påske, og det har igrunnen ikke blitt noen søm siden … Jeg får ta meg sammen og finne tid til alt mulig nå som dagene er lange og lyse 🙂