Det var gjensidig gjensynsglede da vi kom hjem til voffsen! Lukas smilte sitt bredeste glis og løp som en propell mellom alle folkene sine. Ingen tvil om at han satte pris på å se oss igjen 🙂
Jeg rakk en omgang med saks og hårfarge (nye 1500 kroner spart!) før han bestilte tur – og ledet an ganske bestemt mot skogen. Jeg hadde i grunnen ikke noe imot det, det var svalt og godt inne mellom trærne. Rene terapien for solbrent nese i uventet hete i Trøndelag.
Joda, håret ble kort-kort og stripene helt okei. Hunden hadde for en gangs skyld kontrafeien i riktig retning på den obligatoriske oss på tur-selfien. Deilig å være hjemme igjen. Faktisk.
Ikke noe å si på gjensynsgleden nei. Vi var ute og gikk en tur, og han hørte stemmene til “folka sine” lenge før meg naturligvis. Dermed ble jeg bokstavelig talt dradd med hjem i en viss fart 🙂