I min optimisme kjøpte jeg et epletre i våres. Eller en eplepinne, som Olav kalte det – det viste seg å være en greinløs variant. Men epler fikk vi, selv om det bare var tre stykker og de var temmelig små. Vi laget til og med eplekake. Så epletre på Solfang var et faktum. Tenkte jeg.
Det er mye dyreliv her omkring. Ikke at vi ser så mye til dem, men sporene ser vi i alle fall. Her om dagen fant vi enda et gevir som jeg tror er fra en rein. Elgens spor er digre og tydelige, og rådyrene sine spinkle spor vises godt i veikanten.
Jeg tror det må være sistnevnte som har tatt for seg i den lille hagen min. Blomsterbedet er oppskrapet og renspist. Og epletreet er mer enn noen gang bare en pinne. En skadet pinne.
Neste år skal jeg finne et nytt epletre med greiner. Og jeg skal finne en eller annen beskyttelse for det når høsten kommer. Tenker jeg.
Alternativt kan du lage rådyrsteik og varmrøkt rådyrlår av skadedyret.
_Det_ blir vinn-vinn det 🙂