Category: meninger

Å hoppe før Sagen

Fy fela, at det går an! Når det endelig skulle være et aldri så lite løft for hoppjentene, så greide altså ikke gutta å la være. De bare måtte, liksom. Snakk om smålig, patetisk, ynkelig oppførsel! Det er ikke så ofte jeg gidder å ytre meninger om slike saker, men dette gikk altså til og med over min grense! Jeg er så hjertens enig med Anette Sagens pappa i dag; for noen drittsekker.

Anette Sagen (bilde lånt fra VG)

Finnes det ikke jenter som kan prøvehoppe, liksom? Eller kanskje det ikke finnes mannfolk som tror det finnes jenter som kan prøvehoppe? Jeg vedder på at Torbjørn Yggeseth snur seg i graven og humrer etter Bjørn Einar Romørens kupping av Anettes førstehopp. Men om han var opphavet til uttrykket “Å hoppe etter Wirkola” så har sannelig hans disipler nå skapt et nytt; “Å hoppe før Sagen”. Og det ligger ikke et snev av noe positivt i det!

Sånn. Det var godt å få sagt det. Go Anette! Det er din kveld uansett!

Ny språkmoro

En dag greide vi å lage en lunsjdiskusjon om bruken av ordet “tørkle“. Jeg mener at dette er et plagg, til bruk rundt halsen eller på hodet – omtrent som et skaut eller sjal eller en halsduk. Diskusjonen startet da noen mente dette like gjerne kunne brukes om det man bruker for å tørke opp noe, som en tørkefille eller klut. Omtrent som kopptua, som vi sier. Frem med ordboka og finn definisjoner:

tørkle -et, -klær, -klærne (av II tørke og I klede, eg ‘klede til å tørke seg på’) (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg (for kvinner) el. skjerf knytte på seg et t-

Ok, så ble det 1-1, vil jeg si. Selv om det ikke er direkte synonymt med en vaske/tørkefille så kan man i alle fall tørke seg på et tørkle. Men for meg vil det alltid være et plagg, ikke et vaskeremedium.

Å veie eller ikke veie

Det der med vekta er en sånn uluggum greie synes jeg. I mange år (for veldig, veldig lenge siden) veide jeg akkurat det samme hele tiden. Samme hva jeg gjorde og samme hva jeg spiste. Så kom det en dag da dette ikke lenger var sånn – det gikk opp og det gikk ned – men det var da fortsatt mulig å skjerpe seg inn i trivselsområdet. Jada, jeg vet at ting endrer seg med alderen og med det å få barn og alt sånt. Men det så da faktisk ut som det gikk an å ha en viss kontroll selv inn i det siste tiåret.

Nå er det et slit. Jeg syns da jeg prøver å røre meg med noen treningsøkter hver uke og jeg tenker litt på hva jeg putter i munnen (og hvor ofte). I perioder er det ekstra mye å gjøre på jobb, og det har da sannelig vært det på fritiden også – tenk bare på hyttebyggingen. Etter et par slike perioder gikk jeg i mitt overmot på vekta for første gang på et halvt år eller noe sånt. For jeg tenkte at nå må jeg jo ha tatt av en del. Men uff og æsj og akk… det var nok ikke noen endring i den retningen, nei.

Noen ganger fristes jeg av reklamene for pulver og piller og shakes og supper som skal erstatte ett eller flere måltider. Jeg tenker til og med på en privat sultestreik for en periode (kanskje jeg burde si faste, det høres tryggere ut). Men det er jo så håpløst å gjennomføre når man skal ta hensyn til familien, og ikke minst ungenes kosthold. Jeg ønsker jo ikke at de skal ha en slapp og sur (om enn tynn) manmma og skaffe seg vrangforestillinger om egen vekt og utseende. Så jeg slår det som regel helt fra meg.

Man skulle gjort som filmstjerner eller popstjerner som har trim og trening og pleie av kropp og utseende som eneste syssel på dagtid. Mon tro om jeg hadde klart meg lenge med en sånn “jobb”?

Jaja, et lite hjertesukk legger i alle fall ikke noe til vekta. Jeg sikter ikke mot noe glansbilde, men det hadde vært kjekt å komme innenfor den vektrammen jeg trives i. Enn så lenge får jeg være den jeg er. Og jeg har nedlagt forbud mot baderomsvekt på hytta. Det får jo være grenser.

Definisjoner

Hva er forskjellen – eller likheten – mellom et teppe, en matte og et pledd? Mange jeg kjenner bruker disse om hverandre på andre måter enn jeg ville gjort, så nysgjerrigheten min endte opp i en liten leteaksjon.

teppe n2 (norr tapit, gj lty tappet el. teppet, fra lat. tapetum, jf tapet)
1 vevd el. knyttet stoff til å legge på golvet el. over senga, el. til å henge på veggen golvt-, senget- / banke t-r banke teppene for å fjerne støv, smuler o l / legge t- i stua særlig legge vegg-til-vegg-teppe / t-t går opp for første akt sceneteppet / feie problemene under t-t skyve problemene foran seg, fortie problemene og håpe at ingen andre oppdager dem
2 dekke som minner om et *teppe (1) snøen la sitt hvite t- over åkeren

matte f1 el. m1 (gj lty fra lat.)
1 (flettet el. vevd) golvteppe (til å tørke av føttene på); fillerye dørm-, golvm-, kokosm- / holde seg på matta overf: (eg ‘bli stående på dørmatta’) te seg rimelig og sømmelig, holde seg i skinnet

2 madrasslignende underlag for turn, bryting o l
3 dekke, lag gressm-

pledd n1 (skotsk-gælisk plaide) tykt (rutet) ullteppe, reiseteppe

Så man skal altså holde seg på matta så man ikke blir kalt inn på teppet. Om så skulle skje, kan man alltids varme seg under et pledd etterpå… Jeg tror ikke jeg fant noen entydig definisjon på verken materialbruk, anvendelse eller andre regler.  Men hva er egentlig forskjellen på et golvteppe og en golvmatte? Eller et ullpledd og et ullteppe? Er det noen forskjell? Jeg kjenner at det er feil å snakke om pleddet på golvet eller matta på senga. Men ellers er det kanskje bare greit?

Hva er greia med å ikke holde løfter?

Hvorfor er det noen yrkesgrupper som ser ut til å sertifisere folkene sine i å gi løfter og bare la være å holde dem? Jeg har nå ventet i flere dager, uker – til og med måneder – forgjeves for ulike håndverkere til arbeid som krever fagpersoner. Alle sier mañana eller slutter ganske enkelt å svare meg når jeg minner dem på tidsfrister eller det enkle faktum at jeg bestilte en jobb fra dem fordi jeg faktisk trenger å få noe gjort.

Rørleggeren, gravemaskinmannen, snekkere og elektriker har alle sviktet oss ved en eller flere anledninger. Nå begynner jeg å bli bekymret, for vi har fortsatt ikke strøm i hytta. Og uten strøm kan vi ikke skru på vannet, for det trenger naturlig nok strøm både for varmtvann og for frostsikring. Resten er noenlunde på plass, selv om utsiden trenger mye graving og fylling ennå. Hvis ikke elektrikeren kommer denne uken tror jeg jeg tar med både julemiddagen og skittentøyet og møter opp hjemme hos ham på julaften. Det hadde vært greit å true med det i alle fall.

Som en bonus har vi nå en gravemaskin på trappa. Kanskje jeg skal dekorere den med julelys for å pynte opp litt. Lysene må bruke batterier, da..

gravemaskin

Utvidelse av ordforråd

Nye medier og endringer i oppførsel endrer også språket, selvsagt. Det har vel alltid vært sånn. Vi lager ord for å beskrive nye ting hele tiden. I dag hørte jeg noen snakke om et nytt definert verb; to unfriend. Jeg hadde ikke noe problem med å forstå hva det skulle bety  men jeg trodde ikke det var et offisielt uttryk. Men sannelig, Wiktionary har det. Ganske morsomt egentlig. Kanskje jeg skal bidra til å utvide betydningen av ordet…?

Aaaaargh!

Den årlige lønnsreguleringen for i år er omsider på plass. Og nok en gang må jeg svelge skuffelsen. 1,9% økning er ikke akkurat noe å rope hurra for. Spesielt ikke når utgangspunktet er lavt. Jeg er mildt sagt drittlei av å bli ignorert i alt jeg gjør, faktisk. Hva er det jeg gjør galt? Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva er det jeg ikke gjør? Hvordan kan noen forvente at man gjør sitt beste uten belønning eller oppmuntring? Og bare for å ha nevnt det; jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger heller.

Skitprat

Jeg har nevnt tidligere at jeg ikke har mye til overs for dumhet. Det har jeg fortsatt ikke. Men kanskje jeg skylder noen en unnskyldning for dette; jeg tror på ingen måte at noen av dere mangler intelligens eller evnen til å tilegne dere lærdom eller lære av erfaringer. Kanskje jeg skulle spesifisert litt bedre; dumheten ligger i handlingene. Kanskje dette kvalifiserer mer til en annen definisjon, ettersom dumhet avhenger av manglende evne eller uvilje til å vurdere relevant informasjon. Noe jeg egentlig ikke tror er tilfelle.

Vel, de jeg har kalt dumme (ikke høyt, er du gal?) er ikke dumme i virkeligheten. Jeg tror bare de ikke bryr seg. I alle fall ikke om den effekten deres avgjørelser, snakk, meninger eller handlinger har på meg. Det som plopper ut mer eller mindre regelmessig kan kanskje karakteriseres som skitprat, eller bullshit på nynorsk. Jeg leste nettopp en bok av Mr. Frankfurt (On bullshit). Han sier at bullshiteren rett og slett er uinteressert i sannheten. (selv om jeg ikke helt kan forstå hvordan noen kan tro at slikt ikke påvirker andre, offeret om du vil – kanskje sannheten ikke er like spennende? Bullshitere har som mål å imponere og overtale de som måtte gidde å høre på (ikke at jeg forstår at noen orker å høre på slarv og sladder). Løgnere må nødvendigvis kjenne sannheten for å skjule den, mens bullshiteren ene og alene er ute for å fremme sine egne interesser (som jeg oftest ikke er i stand til å identifisere) og har ikke noe behov for (å kjenne) sannheten. Jeg syns Mr. Frankfurt har noen gode poenger.

På samme måte som med dumhet syns jeg løgn er en vederstyggelighet. Og jeg avskyr sladder. Mest av alt misliker jeg bullshit og skitprat

Å slå opp med en venn

Mange av oss har opplevd tenåringskjærester. Ikke mye i livet er like søtt som den første kjærligheten, å oppdage denne siden av livet for første gang. Dessverre varer disse første forholdene sjelden og ender gjerne i bitre brudd og knuste hjerter. De påfølgende årene opplever vel de fleste små eller store gjentakelser av denne historen, og det å slå opp er alltid vondt. Heldigvis finner også mange av oss til slutt den statusen vi ender opp med, i par eller alene.

Jeg ser at jeg ofte dropper innom temaet venner, og dette viser vel hvor viktig vennskap er i livet mitt. Mine vennskap er et stort mangfold av gamle, nye, nære og fjerne. Jeg har alltid funnet trøst i å vite at jeg har venner av alle slag. Noen vennskap dør selvsagt bare av seg selv. De trenger pleie for å overleve, og når det ikke er kontakt på lang tid er det til og med mulig å glemme ansikter og navn. Jeg må også innrømme at jeg ikke legger all verdens innsats  i å holde kontakt med alle venner fra andre perioder i livet. Noen fordi det er praktisk umulig, andre fordi interesser ikke lenger overlapper. Og enda noen fordi jeg faktisk innser at jeg ikke liker personen noe særlig. Jeg har gjort valg om å ha minst mulig å gjøre med enkelte – der jeg oppfatter en interesse for et vennskap jeg ikke er interessert i å ha, og pleie. Jeg har opplevd skuffelser, for oppførsel fra personer jeg anså som venner og som tydelig viste seg å ikke være det.

Men å faktisk slå opp med en venn er noe jeg aldri har gjort. Jeg har heller aldri hørt om det. Klisjéen “la oss være venner” er velkjent for alle.  Tenk da hvilket nederlag det er hvis din tapte kjærlighet, nå din venn, også avbryter vennskapet! Vel, jeg har ikke opplevd det heller – et knusende nederlag i så fall. Men faktisk har jeg mistet en venn på en veldig trist måte for en tid siden. Jeg kan ikke si i detalj hvordan det skjedde, men kortversjonen er at denne vennen fortalte meg ansikt til ansikt at vi ikke kunne være venner lenger. Først brøt jeg ut i latter, jeg var sikker på at det var en spøk. Det var det ikke. Tiden som har gått etterpå har vist at dette  var en seriøs vennedumping. Og jeg mistet en venn. Noen ganger savner jeg det vennskapet og undrer på om det noen gang reflekteres over fra den andre siden. Vi kan sørge over døde og kjærester vi mistet. Men er det normalt å sørge over å ha mistet en venn som med vitende og vilje har avsluttet vennskapet? Jeg mener at det er det. Det vil selvsagt gå over. Men jeg husker fortsatt mye av innholdet i dette vennskapet. Det var mye bra der. Jeg er lei meg for at det er over. Jeg savner det.

Jeg hater deg, tyv!

Tyver er de laveste av alle mennesker. For en smålig ting å gjøre; ta noen andres ting. Alle vet at vi ikke skal ta andres ting, og alle vet at dette gjelder også om tingene er tilgjengelige eller ulåst, synlige eller hva som helst. Det er fortsatt ikke fritt frem. Jeg kjøpte en bil-GPS til Olav på bursdagen hans for to år siden, og den har vært kjekk å ha når vi har vært på tur, den har holdt rede på hvor vi har vært og hjulpet oss å finne steder vi vil se. Altså de helt vanlige GPS-tingene. I natt ble den stjålet fra bilen vår. Monteringsbraketten, antennen og laderen forsvant også. Det er bare så irriterende! Bilen var åpen om morgenen, så jeg antar den var ulåst. Det betyr ingen forsikringsutbetaling. Men likevel – det var i vår bil, dørene og vinduene var lukket, bilen var parkert på vår eiendom på vår private parkeringsplass. Det var ingen invitasjon til å gå inn der og ta hva man måtte ha lyst på. Bookmarks og favoritter i GPS’en er våre, de er private. Å stjele noe er et overgrep mot den private sfære. Og det er det mest smålige, laveste, skitneste som finnes. Jeg avskyr deg, tyv!