… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg fikk omsider gjort ferdig den nydelige blomsterjakka som Margrete ønsket seg. Et aldri så lite håndbrudd satte et midlertidig punktum for strikkingen i hele januar og februar. Med lang påskeferie og nytt pågangsmot ble det omsider et ferdig produkt.
Jeg fant en blonde som jeg brukte til å sy over klippekantene og i halslinningen – det ble ganske fint. Og jeg tror jenta mi var fornøyd med resultatet også. Men å få disse ungdommene til å posere er stadig like vanskelig …
Min nyeste kofte heter Gammel Sandvik, men for meg er den jo Ny 🙂 Jeg er veldig fornøyd med å ha komplettert den med bare lagergarn! Fortsatt er det litt å ta av der ute i hjerterommet, så jeg må bare pønske ut passende prosjekter.
Kofta veier 424 gram. Garnet er (selvfølgelig) Finullgarn. Knappene har jeg også plukket fra lageret, Litt imponert over match i farge på disse ultralette perlemorsknappene.
I julegave fra gutta mine fikk jeg Kofteboken 3, og i den finnes denne perlen av en kofte; Gammel Sandvik.
I og med kjøpestopp på garn, så blir jeg nødt å ta av det jeg har. Fargeutvalget er derfor noe begrenset, får bare håpe jeg har nok av noe!
Denne jakka kjøpte jeg i New York, jeg må jo tilstå at jeg fortsatt har en forkjærlighet for rødt …
Og for å toppe antrekket (eller bunne? siden det blir nederst …) så kjøpte jeg røde Supergasko som finnes i akkurat samme rødfarge 🥰
Ikke så vinterlig, mersom julete. Ååå, jeg gleder meg til å bruke dette når det er litt mindre snø og kaldt og vått ute! Jeg blir litt gladere av sånt ❤️
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
Fredrik har vært konsulent for strikket julegave til Ingrid, dermed ble det en lang og god jakke i sennepsgult. Den ble heldigvis ferdig i god tid før jul, og jeg krysser fingre for at den faller i smak og blir brukt masse! 🧶
Oppskriften er Ingen dikkedarer cardigan, og jeg har brukt 1 tråd Finull og 1 tråd Plum fra Raumagarn. Her er link til Ravelry.
Dette skal være et UFO-år, visstnok. Gjengen har hvertfall samlet seg rundt ønsket om å ferdigstille slike uferdigheter som ligger i skuffer, skap, poser og kroker. Det vil jeg selvfølgelig være med på, men det er ofte en grunn til at noe blir til UFO. Ikke alltid like inspirert til å fortsette eller fullføre, liksom. Så for å ha noe å være med på ble det en relativt intensiv oppstart på mange prosjekter før nyttår slik at de kan få være med på fullføring under samme hæsjtægg – #UFO17. Jeg må innrømme at noen av de ekte UFOene har blitt til restegarn, pinnene er trekt ut og jeg har gått i tenkeboksen for å finne ut hva det skal bli til.
Først ut ble min aller første Ananke. Genialt sjal i all sin enkelhet. Jeg brukte det deilige tulliballnøstet jeg fikk av jentene i Tiaralosjen, en kræsjrosa Kranglefant i Ull & Tøys. Ikke så svært men fantastisk deilig og mykt. Den ble ferdig på et par dager, så det var bra jeg hadde forberedt flere UFOer.
Neste prosjekt er en islender til en liten venn. Det er alltid kjekt mønster å strikke. Denne gangen har jeg strikket frem og tilbake etter deling til ermene – arbeidsomt, men jeg tror det blir mye mer behagelig enn en sy-og-klipp-åpning. Artig at en junior i heimen også bestilte islender da han så meg strikke på denne. Så her ble det to UFOer i én.
Ananke falt også såpass i smak at jeg er i gang med ett til, og denne gangen i all time-favoritten rødt, i et aldeles til å spise opp-garn fra Wollmeise i fargen Herzblut som jeg fikk kjøpe av Siw. Jeg har hele 300 gram av garnet og det kommer til å bli et svært sjal. Og muligens et ganske langvarig prosjekt.
Sjal ligger an til å bli vårens store slager, i serien med sjal fra Shawl Joy av Sylvia McFadden har jeg valgt After the Rain som jeg strikker i Wollmeise Pfefferminz Prinz, en fantastisk grønn-turkis fargeblanding, også fra snilleste Siw.
Og sist, men ikke minst; selbuvotter ligger i bindingskorga og venter på prioritering. Det er opptil flere som har stilt seg i kø for slike, og garnet er i hus. Jeg skal også strikke en ny Bøvertun, den første har farget av (og blir hyttekofte). Nå trenger jeg bare noen ekstra timer i døgnet og litt fri, for strikkelysten er hvertfall tilbake!
Hun er så skjønn der hun ligger og smiler! Vesle Ive har på seg både sparkebukse og jakke som jeg har strikket, så koselig å se 🙂
Jeg må virkelig finne tid til en ny dikketur snart …
Siden jeg var så godt i gang med dette halv-akrylgarnet kunne jeg like gjerne bruke det opp, tenkte jeg. Og så ble det en liten jakke til Ive.
Jeg hadde igjen litt rosa tynn merino fra sinnasauen, og brukte den på bærestykket og de broderte blomstene. Ganske fornøyd – og da mamma hadde søte små perlemorknapper liggende ble den komplett med en gang.
Tror egentlig ikke disse sauene er spesielt sinna – og uansett så tror jeg jakka kan varme en bitteliten og ganske nyfødt baby. Jeg har hvertfall strikket den til babyen som vi venter når som helst nå. Størrelsen er 0-3 måneder og garnet jeg har brukt er Sandnes Tynn Merino.
Ettersom det ikke fantes oppskrift på babyutgaven av denne, så har jeg improvisert ut fra damejakke-oppskrifta og har selvsagt strikket ovenfra og ned. Så håper jeg den faller i smak!