jobb – Page 9 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Svalbard calling – rapport #8

Nå er det definitivt slutt på mobildekningen for en stund. De siste prikkene både fra norsk og russisk operatør forsvant i dag, så kommunikasjonen herfra til vi returnerer om en 10-12 dager må gå via satellitt. Jeg har aldri satt mine ben i en Iridium tidligere, men phone home funka fint det.

Det er en anelse bråkete og luftig å stå på dekk med telefonen, men den må få tak i sin svevende base og da nytter det ikke å forsøke innendørs.

I dag passerer vi en ti-milepæl; 100 000 meter sjøfiberkabel er rullet ut av denne første land-sjø-land-forbindelsen mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. Ti mil, altså – det er vel en smule kult?! Dette bildet er tatt i går morges og viser omtrent 55 kilometer, så det har gått radig de siste 36 timene.

Se her, pappa; sånn ser undervannsbildene av kabel i plog ut. Det er en heller ensformig spillefilm, kan du si. I øyeblikket har vi forresten ikke bilde i det hele tatt derfra – noe så trivielt som en sikring sørget for stopp fra kameraoverføringen. Men den fancy grafikken fra blåskjermene gir oss masse moro!

Noen øyeblikk må bare nytes i fulle drag. Sola varmet godt i sør (og le) da vi snudde baugen enda litt mer nordover, dekk 7 har en perfekt veranda for å koble ut litt på. (Jeg holdt sikkert på å skulle si noe da bildet ble tatt, jeg skravler antagelig hele tiden…)

Den blå rundingen viser posisjonen vår i morges og kursen som nå går rett mot Kaldneset på Forlandet.

Og dette er altså det vi ser gjennom vinduet – et bilde yter ikke utsikten rettferdighet, dette må bare oppleves!Jeg har lugar på babord side på offisersdekk (dekk 6) og synes jeg er griseheldig som kan se ren horisont ut av vinduene. Fortsatt håper jeg på litt mer sjø, men den forsiktige vinden som kommer fra øst/nordøst skaper ikke akkurat sjøsprøyt rundt skipet.Våre faste følgesvenner på turen er havhestene, de kretser rundt oss hele døgnet og det ser ut som de bare hviler på sjøen. Artige fugler med imponerende vingespenn på nesten halvannen meter.Nede på dekk står en liten godbit og venter. Eller liten er vel feil betegnelse; det er et monster av en ROV som skal på kjøretur i løpet av denne ferden. Excalibur kan operere på inntil 2000 meters dyp! Så voldsomme dybder får vi ikke her, men følg med likevel; dette blir stas å se på.

Kabelskipet Cable Innovator har sitt offisielle emblem, til venstre en brodert utgave på ei t-skjorte. Det er en herlig sans for humor hos de som har laget logoen til høyre, synes jeg – den henger i offiserenes bar. 🙂

Jeg klarte forøvrig ikke å finne et eget sjømannsuttrykk for utvendig tak på båt, taket vi rusler på av og til er vel heller et dekk oppå øverste dekk – hvis det gir noen mening? Her er det noen maritime uttrykk som vi førstereis godt kan lese på. Men sjømannsspråket burde hatt en revisjon altså; jeg synes for eksempel at bysse burde være effekten av dønningene – sjelden har jeg vel blitt bysset så grundig i søvn som de siste par dagene 🙂

Svalbard calling – rapport #7

Sikkerhet er et tema over alt og hele tiden på havet. Heldigvis, og naturligvis. Jeg har hørt noe mumling om at det betyr ulykke med kvinnfolk til sjøs. Kanskje denne sikkerhetsplakaten skal bekrefte hvor håpløst klønete vi kan være? Foruten meg er nok dette eneste dama ombord.

Det blir kanskje litt rart å si at dette går på skinner, ute i havet liksom. Men alt går i alle fall fortsatt aldeles glimrende. Kabelen bikker jevnt og trutt over kanten til planlagt bestemmelsested, båten fosser fremover med sin litt-under-en-knops fart, plogen pløyer i riktig vinkel i havbunnen. I det hele tatt er det svært behagelig å være dokumenterende observatør for et så velsmurt opplegg.

Dagens farge på følgebøyene i hekken er grønn; jeg fikk ikke med meg at de skiftet – kanskje det er søndagslina?

Vi begynner å komme inn i sjømannstilværelsen og tempoet ombord. Det er morgenmøte daglig der vi oppdateres om fremgangen. Her er prosjektleder Helge, subsea manager Mark og kaptein Shaun ved kartbordet. Utrolig detaljerte rapporter om alt fra vær og vind og mengde kabel i sjøen til manglende pålegg ved frokostbordet registreres.

Vi har fritt leide over hele skipet og kan orientere oss stort sett over alt, men enkelte områder krever selvsagt at vi gjør avtale om følge – for eksempel til lagerområder i nedre dekk eller hovedmaskinrommet. I dag har vi vært på taket helt på egen hånd (heter det tak på skip?) og fått med oss en fantastisk solformiddag.

En tur inn i containeren som har kontrollrommet for plogen ble det også tid til i dag. Inne i denne relativt trangt møblerte 20′ containeren sitter tre mann og nistirrer på sine sett med skjermer og måleinstrumenter, døgnet rundt.

Vi har noe mer plass å boltre oss på, heldigvis. Fra vår kontorplass på broa kan vi velge utsikt fremover eller bakover i tillegg til muligheten til å vandre rundt ute og inne.

Helge har skrevet skikkelig informasjon om prosjektet på Uninett sine nettsider. Her blir det fylt på med informasjon etter hvert som flere steg fullføres. Selv om kabelen trekkes og kommer på plass i løpet av noen uker nå i høst, så gjenstår det naturligvis en periode med terminering, tilkoblinger, testing og idriftsetting.

Den endelige jubelen (med høytidelig ~~snorklipping~~ snoråpning) bryter ut først når forskningsmiljøet i Ny-Ålesund nyter godt av en nettkapasitet som kan bli omtrent seks tusen ganger større enn dagens.

Svalbard calling – rapport #5

Den skal tidlig opp som god sjømann skal bli … eller noe sånt! I dag måtte vi gå fra borde i otta for å bli med engelskmennene over til Hotellneset, ettersom vi ønsket å være på strandsiden under høydepunktet: Kabel på land!

Allerede klokka kvart på sju var vi ferdige med frokosten og dressed to swim, klare for det som måtte komme av vær, vind og hendelser.

Vi var ganske heldige med arbeidssted både når det gjelder vindretning og bølgehøyde, men det var ikke fritt for at det skvalpet litt.Den varslede kulingen var så absolutt til stede og sperrebåndene som ble satt opp var nærmest en vits. Men trafikken var ikke verre enn at vi greide å geleide folk utenom trekk-traséen altså.

Engelskmenn er seg selv like! Vi fikk beskjed om at de måtte ha et aggregat for å drive strøm til monitorering i hytta. Men se – en vannkoker! Te må til skal man bygge et imperium, såklart. Monitoreringen var sikkert bare en unnskyldning 😉Men jeg satte pris på en varm tekopp mellom snøbygene i dag. Det merkes på nese og kinn når man står utendørs midt i kavet og skal forsøke å gjøre et vettugt dagsverk.Også britene fikk kjørt seg litt i dag da, tautrekking var favorittgreia deres tror jeg. Både Scott, Greg og Tommy var effektive da de halte gjennom den 440 meter lange trekklina som fiberkabelen var festet i fra skipet, via landingsrøret og opp på land.

Her fikk vi det første glimtet av kabelen idet den gikk i sjøen. Legg merke til det festlige været som markerte dette høydepunktet.Og se; her kommer den på land – endelig! Nå nærmet vi oss tidspunktet for å forlate Longyearbyen og livet på stranda. Vår lille kompis fra tidligere i uka smatt innom for å ta farvel:

Polarreven var merkelig nysgjerrig i dag, men likevel veldig vaktsom og ikke interessert i å komme på alt for nært hold.

Jeg er ikke sikker på om og når jeg kommer tilbake til hytta, og ettersom det manglet gjestebok der benyttet jeg naturmaterialet stein – som det finnes en del av på stranda – og skrev en liten takk for nå-hilsen. Uansett hva som kommer fremover, så har det jo vært et eventyr så langt!I dette magiske lyset ble det også avskjed med stranda på Hotellneset som stort sett har vært kontoret denne uka.

Ombordstigning på et skip til havs er ikke som ombordstigning på skip i havn. Det kan jeg skrive under på. Denne fjorten-og-noen-tusen tonn tunge og nesten 150 meter lange skuta ble ikke mindre majestetisk da vi måtte entre via taustigen på skipssida. Det gikk helt fint altså, mamma! Du ser det var omtrent bølgefritt på le-sida 🙂Neste høydepunkt var senking av plogen som skal bore kabelen ned i havbunnen. Dette bildet ble tatt i morges før vi gikk i land, for da var det ingen aktivitet ved plogen ennå. Det er litt heavy dimensjoner her også, ikke sant? Sjøsettingen gikk helt fint og etter programmet, kabelen ligger i de sporene den skal og ledebøyer, strømkabler, kameraer og måleinstrumenter er på plass. Her forlater vi Hotellneset og Viking Explorer for denne gang og ræser utover mot Isfjorden i svimlende 0,5 knop. Huhei hvor det går!

Svalbard calling – rapport #4

De sommerfuglene i magen som jeg nevnte i går vekket meg skrekkelig tidlig, allerede i 5-tida var jeg oppe og trampet på hotellet, pakket kofferten en gang til, glante ut av vinduet, … Joda, skipet duvet fortsatt ytterst i Adventfjorden på vent.

Dette bildet viser motsatt retning innover fjorden, med Operafjellets karakteristiske snøformasjon Vinglasset. Sommer på Svalbard defineres visstnok av Vinglasset; når stetten brekker, da er det sommer! Operafjellet husker sikkert mange for flyulykken i 1996.

Før vi klatret ombord i Cable Innovator i dag hadde vi et siste oppdrag for dagen i hytta på Hotellneset – vi var nemlig enige om at det var litt spinkelt interiørmessig der. En tur innom våre venner på UNIS der vi lånte printer og lamineringsmaskin resulterte i denne fabelaktige veggpryden:

Bildet viser Helge, Frode og meg fra jobbingen i Ny-Ålesund. Veldig fin ramme med gaffateip, ikke sant? Mersom sølv … Vi kan det der med interiør og sånn vi altså!
Dørskilt hører også til, Helge er snar med å få logo på synlige flater! Nå mangler bare hyttas offisielle navn – det kommer senere 🙂

Og SÅ blid er en påmønstrende lettfotomatros når skuta omsider klapper til kai. Jeg tror nok den kledelige hjelmen var eneste hindring mot å glise hele veien rundt.

Vi fikk utdelt spesiallagde t-skjorter av kapteinen på første møte i dag. Alle går rundt med disse på seg, og man vil jo ikke være uttafor. Så da er vel innendørsantrekket gitt for noen dager.Det er stas å ha så flott lugar, gitt. Hele plassen jeg har fått tildelt er langt større en de 2-3 første leilighetene jeg bodde i, så her er det ittno knussel! Fruktfat og luksus-såpe er bestikkelser som slår an. Og å bli kalt Miss Greta er litt sånn sjarmerende-morsomt det også 🙂 Her peker og forklarer kapteinen litt om morgendagens kabel-legge-start. Det er temmelig detaljert planlagt og jeg er temmelig imponert over at så store fartøyer og utstyr kan manøvreres så nøyaktig. Dette er plogen som skal pløye kabelen ned i havbunnen. Den er svær altså! Og svær er denne ROV’en også, den skal ned for å følge med at plogen gjør det den skal. Igjen – jeg er imponert!
Viking Explorer ble ganske så puslete sett fra denne kanten. Været har vært grått i dag, men den meldte vinden er utsatt til i morgen, visst. Det er jo ikke bare gode nyheter for finheklingen som skal ta til grytidlig om morgenen. Men vi krysser fingre, stoler på fagfolk og tar på lue, så går alt sikkert aldeles som det skal!

Svalbard calling – rapport #3

Svalbardvalmuen (Papaver dahlianum) kalles på folkemunne Svalbards nasjonalblomst. En vakker liten stabeis som finner grobunn selv i grusganger mellom bygninger i byen.

Sent i går kveld kom kabelskipet Cable Innovator endelig sigende innover fjorden her i Longyearbyen etter å ha kjørt en PLGR (Pre Lay Grapnel Run, der de drar et slags anker etter seg hele ruta for å fange opp eventuelle uønskede objekter) tur/retur Ny-Ålesund. Det er første gang jeg har sett henne live, og det var et fantastisk skue i den flammende solnedgangen:

Under grapnel-kjøringen kan for eksempel slikt finnes:

Dersom en sånn rål-dunge (som jeg ville kalt det) er eldre enn 1945, så skal det ikke røres – da er det kulturminner. Det er mye wire, drivved og rusk & rask å se på strendene, dessverre.

Her på Svalbard er det naturlig nok en del interesse for hele prosjektet, og Svalbardposten har med ujevne mellomrom hatt informasjon på trykk. I siste utgave fant jeg denne notisen:

Det er tydeligvis litt stas med et så stort skip i havna her, ikke hverdagskost for de fleste dette!

Dagens gjøremål har ellers foregått på Hotellneset – for vår del fra landsiden der vi har deltatt i arbeidet med plassering av trekkesnora med en slags diger flaskekost som har sørget for rent rør til kabelen hales inn.

Dykkerne har halt og dratt i tau under vann mens gutta fra Global Marine hadde kontroll som beach team.

Jeg kommer ikke utenom dyrelivet i dag heller, selv om det var et stykke unna. En fantastisk svær flokk med hvithval holdt kalas i sjøen utenfor flyplassen. De var utrolig mange, men viser oss dessverre bare ryggen. Artig skue, likevel. Ryktene sier at det er blåhval rett der ute også, det hadde vært noe …!Og se her, pappa – masse plass til bobilen! 🙂

Litt moro må man ha det, så klart. På sjefens anbefaling testet jeg ekkoet i de svære rørene på stranda – *fnis*

Nå har jeg litt sommerfugler i magen foran morgendagen når vi skal gå ombord i Cable Innovator! Det skal nok komme en grundig rapport derfra også.

Svalbard calling – rapport #2

Jeg må bare starte med dette bildet som viser Adventfjorden ved innflygingen for to dager siden. Jeg er så fascinert over fargene, lyset og landskapet her oppe. Også i dag har vi fått nyte en nydelig polardag spekket med små, store, uventede og varierte opplevelser.

Allerede ved frokostbordet kom dagens første höjdare. Jeg synes fortsatt det er eksotisk å innta morgenmaten med reinsdyr som selskap, selv om det er et helt vanlig syn her. De er jo så skjønne der de leter opp føde mellom steiner og grus – midt i byen!

Ombord i Viking Explorer var det ryddedag fra morgenen av. Gutta vasket og sjauet, fylte gass og proviant og innførte (helt på sin plass) skoforbud innendørs på skuta. Det lokta grønnsåp over aillt te’ slut, som Rotmo ville sagt 🙂 Her ligger hun ved Bykaia, med Zodiac’en bak.

Jeg har ikke bidratt med så veldig mye sjømannsarbeid i dag, men jeg har kjørt vinsj! Båten fortøyes i bøyer og til land mens det dykkes, så noen hender ekstra kan saktens komme godt med mens det manøvreres på små meters marginer.

Og her kommer dagens tilståelse; jeg satt i solveggen på dekk og strikket i en herlig pustepause midt på dagen. Tenk hvilket privilegium!

Det ble dykking i dag også, selvsagt. Rørene som fiberkabelen skal trekkes i skal klargjøres, så det ble fortsatt spyling på dypt vann. Bunnen er både bratt, glatt og delvis svært løs, så i dag raste en ganske stor del av grunnen rett og slett ut.

Det ser ganske dramatisk ut, rene askeskyen! Men det er relativt normalt og arbeidet under overflata fortsatte så snart tåka hadde lagt seg.

Bare man har øynene med seg kan det være skikkelig mye underholdning i omgivelsene. Denne utrolig vakre polarreven lekte i strandkanten, men var lite villig til å komme særlig nært. Fin, ja?

Etter tolv relativt kjølige timer på båten og sjøen var det ganske så greit med badekar på hotellrommet og oppvarming av skrotten. Til og med tøfler og slåbrok var det der. Er det rart man føler seg som en bortskjemt prinsesse …?

Svalbard calling – rapport #1

Jepp, her er jeg igjen! Svalbard innfrir alle forventninger fra første øyeblikk, og jeg er allerede stappfull av inntrykk selv om jeg bare har vært her et knapt døgn så langt. Jeg hadde akkurat rukket å venne meg til kveldsmørke med levende lys da jeg fløy rett inn i solskinnet rett før midnatt.

Og solskinnet fortsatte bare. Dette er Hotellneset, med flyplassen helt til høyre. De små vortene er fra venstre en monsterkompressor, vår nybygde lille hytte for ilandføring av kabler, en container og endelig den hytta som huser fastlandsfiberen fra 2004 (som har fått gjerde rundt; mangler bare blomsterkasser der!).

Vi tilbringer dagene ombord i dykkerbåten Viking Explorer nå mens det pågår forberedelser til å starte kabellegging. Dette er den lille båten – leid med skipper for anledningen. Mannskapet består i tillegg av fem dykkere fra Fagdykk og oss to fotomatroser fra Uninett. Ettersom Helge er prosjektleder så er vel jeg lettmatros vil jeg tro.

Helge har i alle fall fullt overoppsyn med alt som skjer. Han har vært her (og skal være her) så lenge at han begynner vel snart å snakke svalbardsk! Sjekk den himmelfargen da, og legg til vindstille + trivelig arbeidsgjeng, så har du en anelse om dagens innhold.

Dette er fra kommandosentralen for dykkerne. Den er faktisk installert i en container som er senket på lastedekket på dykkerbåten. Snasent opplegg, utrolig mye teknikknakk og fabelaktig proffe karer som betjener alt sammen.Her klargjøres Arild sjefsdykker for sin tørn i vannet. Hjelmen han skal bruke koster sine seksti tusen kroner, best å passe seg for å snuble og knuse den …!Neida, de henger ikke opp dykkere bakpå båten – bildet er tatt idet Arild hopper utfor kanten 🙂

Helge studerer neste generasjon sentralstøvsuger! Den svære kompresssoren på stranda ble brukt til å kjøre denne sugeren som blir brukt til å rydde unna bunnmasse rundt kabelrøret som kommer ut i havbunnen på litt under 20 meters dyp.

Sugemaskinen i aksjon der nede, vi fikk litt underholdning på overflata mens det pågikk. Det blir også filmet fra den fancy hjelmen, så det kan dukke opp ganske så kule undervannsbilder etter hvert!

Skipper Lars spanderte kjeks, og selv om vi befant oss mye utenfor dykkerbåten, i en liten Zodiac-rib så var vi ikke tunge å hale inn for en godbit!

Nå flyr jeg

I dag er jeg endelig på vei til eventyret. Jeg føler meg litt som en ekte eventyrer, ukjent som jeg er med alt som venter. Jeg har ikke engang bestilt noen returbillett – ganske enkelt fordi jeg ikke vet nøyaktig når ferden er slutt. Jeg satser på at vulkanen Bárðarbunga på Island holder seg i ro i begge ender av reisen min!

havhest Havhesten på bildet fulgte oss på båttur den siste dagen i Ny-Ålesund i juni. Jeg er veldig spent på om det blir noe dyreliv rundt oss på den kommende turen, spesielt rundt Prins Karls Forland som er et naturreservat og et område med stor utbredelse av sel, men også hvalross.

Landskapet er jo fullstendig stunning – dyreliv eller ikke. I morgen er siste dag med midnattsol i Ny-Ålesund, så det blir kanskje en skikkelig solnedgang i havet? (wikipedia sitt bilde)

Jeg vet ikke en gang om jeg får hekta meg på nett så ofte og enkelt som jeg ønsker. Ikke at jeg på noen måte er avhengig av surfing og denslags! Men jeg liker jo å plapre om det jeg har opplevd og målet er helt klart å få ut ferskest mulig nytt fra reisen. De første par dagene er jeg øyfast på Spitsbergen, så da skal det nok gå fint. Bord-om-båten er det litt mer i det (bøljan) blå.

Strikk & drikk

På jobb er vi ganske mange strikkeglade etter hvert, og vi har nå laget vår egen lille gruppe: Uninett Strikk & Drikk. Man kan jo strikke & drikke te i lunsjen, for eksempel. Mitt håp er at vi skal få til en og annen sosial happening også på fritiden. Og ikke minst er dette glimrende muligheter til å lære av hverandre, utveksle ideer (og restegarn?), tips & triks. Artig gjeng!

Om AIS og Svalbardtur

Jeg annonserte for litt siden at jeg igjen skal ut på reise. Der oppga jeg link til AIS-informasjon for skipet som gjør at vi kan følge med på hvor hun befinner seg til enhver tid. Det kommer imidlertid en periode før vår reise der vi ikke får noen data (altså; mens skipet seiler på vei til vårt oppdrag), fordi dekningskartet for denne informasjonen ikke omfatter det nordlige Norskehavet og Barentshavet mellom Norskekysten og Svalbard.

Skipet skal foreta en siste kartleggingsreise mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund kort tid før vi mønstrer på. Den ferden, samt selve kabelleggingen skal det være mulig å følge. Jeg gleder meg i alle fall, gjør ikke du også? 🙂

M	T	W	T	F	S	S
				1	2	3
4	5	6	7	8	9	10
11	12	13	14	15	16	17
18	19	20	21	22	23	24
25	26	27	28	29	30