… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vel hjemme etter en svært kjekk helg i Oslo! Nå er det masse som skal fordøyes. Ikke minst skal jeg bruke det nydelige garnet som jeg kjøpte med meg hjem. Jeg er allerede i gang med en sinnasau-jakke, flere prosjekter skal på pinnene så fort som bare rakker’n. Det er egentlig ikke så mye mer å si om helgen enn at det var en skikkelig fornøyelse å bli kjent med – og inspirert av – så mange dyktige og morsomme damer.
Jeg tror denne helgen kan gi mangfoldige fargerike minner og bilder. Omtrent 100 strikkegærne damer (ja, bare damer!) er samlet til skikkelig garn-nerding i Oslo. Hotellet byr på softis, popcorn, sjokolade, frukt, kaffe, te og vann on the house for oss deltakere.
I tillegg kan vi selvsagt boltre oss i kjøpbart utvalg. Ingen er tungbedt her, altså! En bra start på det som ligger an til å bli årets strikkehappening for meg i alle fall 🙂
Jeg har tatt mot til meg og meldt meg på et stort strikketreff i selveste hovedstaden. Jeg synes selv jeg er veldig modig som drister meg ut på sånt – strikking har i grunnen vært en soloøvelse for meg alltid. Jeg tenker i utgangspunktet at jeg i verste fall bare kan sitte på mitt eget hotellrom og strikke i fred og ro. Altså hvis det skulle vise seg at de andre strikkerne er skumle på noe vis. Jeg er kjempespent i alle fall 🙂
Vi er kommet til reisebrev #3 og polskkurset avsluttes med navnet på torget i gamlebyen og en takk til Warszawa. På en lørdag var man absolutt ikke eneste turist der, men opplevelsen var verdt et par Metro-holdeplasser og en tur med trikken.
Det var ingen sitteplasser å oppdrive på de mange gatekaféene og utvalget i de ulike markedsbodene var så som så – det lignet veldig på martna’n hjemme. Den største handelsvaren her, med særpreg og verdi, er rav. Men dette var overraskende kostbart. Kanskje er det bare jeg som ikke forstår hvor verdifullt materialet er, men jeg synes ikke noe var fint og brukbart nok til å bruke veldig mye penger på.
Akkurat som i Budapest har Duna-gaten masse sjarm – som jeg skulle valgt den selv 🙂 Ulica Wąski betyr trang gate og Dunaj er oversettelse av Donau.
Så sier jeg Dzięki, Warszawa – takk, Warszawa – for fine dager. Jeg hadde ikke så innmari lyst til å dra på denne turen. Men så må jeg innrømme at jeg ikke har så fryktelig lyst til å dra på noen turer, jeg vil helst være hjemme – fyre i peisen, ha på ullsokker, strikke litt, ta et glass vin, sove i min egen seng – du skjønner sikkert tegninga? Når jeg allikevel først er kastet ut i den store verden, så må jeg jo gjøre det beste ut av det. Og det var ikke så vanskelig med både værguder, faglig innhold, omgivelser og fasiliteter på min side. Enkelt å transportere seg hit og dit, nydelig mat, spennende ting å se, ja det var i det hele tatt ikke mye å grue for.
Bortsett fra én ting, da. Jeg mangler det meste når det gjelder retningssans. Spesielt innendørs (kjøpesentre og sånn) men også i gatemiljø der alt er likt. Og ute i skauen, men det er en annen historie. Bildet under her viser et aldri så lite gatekryss utenfor hotellet, oppe i øvre bildekant er kjøpesenteret, litt ovenfor det nå så kjente Kulturpalasset. Så spaserturen dit skulle jo være easy-peasy, sant? Men se på bildet én gang til; det finnes ingen fotgjengeroverganger! Derfor måtte vi gå under jorda, så å si. Og det er ikke småtteri til tunnelsystemer her – trapper, rullebånd, gater – som fører til Metroen, til trikkeholdeplasser og til parker og fortau. Jeg har gått opp og ned alle trappene i dette krysset, helt sikkert! Nå som jeg skal reise kan jeg snarveiene, selvsagt 🙂
De utallige gangene jeg gikk opp feil trapp og endte på en trafikkøy der eneste fluktmulighet var trikken (bortsett fra retrett) fikk meg til å tenke på dette bildet (som jeg ikke har tatt selv altså):
Hjemreisen starter om kort tid, og selv om fly ikke er mitt favorittransportmiddel, så går det trolig bra det også. Nå gleder jeg meg veldig til de vanlige tingene (altså: fyre i peisen, ha på ullsokker, strikke litt, ta et glass vin, sove i min egen seng) og ikke minst til helgefri (neste helg) sammen familien min.
Reisebrev #2 fra Warszawa oppsummerer fredagens konferanse- og byturopplevelser. Det røyner på for føtter og bein etter all denne bytråkkingen, shopping blir det heller så som så med – jeg tror vi blir litt mettet av alt som finnes å få kjøpt. Jeg må likevel vise frem de flotte skoene jeg kjøpte på torsdag – syns fortsatt det var et skikkelig kupp!
Og heller ikke denne gangen slipper Kulturpalasset unna oppmerksomhet. I anledning kreftsakens rosa måned er det flombelyst om kvelden med rosa lys, utrolig stilig. Og sjekk den himmelfargen, da! Det heter forøvrig Kultur- og vitenskapspalasset, og huser blant annet både Teknisk Museum og Turistinformasjonen, så det er en bygning med høyst levende og daglig aktivitet.
EuroBSD-konferansen holdes på det tekniske universitetet, Politechnika Warszawska. Vi har holdt hus i The Old Boiler House Building (Kjelhuset), og rett utenfor vinduet er denne ganske iøyenfallende kjelen/pipa (som helt sikkert har en sammenheng med navnet på bygningen):
Lørdagen er fortsatt ung, jeg har et ørlite håp om litt fritid sånn at det kan samles bilder og inntrykk til neste reisebrev. Stay tuned! 🙂
Velkommen til reisebrev #1 fra Warszawa. Kulturpalasset midt i byen dominerer både bybildet og denne rapporten. Det kommer trolig flere rapporter altså, men man må jo få tid til å summe seg litt.
Reisen startet i grunnen omtrent som jeg forventet – det vil si med alskens skjær i sjøen. For å ta det siste først; jeg fikk faktisk bagasjen min ved ankomst, det bruker jeg ikke å få! Men i stedet for en liten tur Trondheim-Amsterdam-Warszawa fikk vi en ekstra rundtur i europeiske hovedsteder med Trondheim-Oslo-Stockholm-Warszawa på menyen. Flyet vårt var nemlig kansellert og den eneste som visste det før jeg kom til flyplassen klokka fem om morran var taxisjåføren. Ingen informasjon fra bookingselskapet, ingenting på flyplassens nettsider og absolutt ingenting på flyplassen. Jaja – vi fikk kaffe mens vi sto i kø og ombookingen gikk relativt smertefritt. Reisen likeså, og vel fremme fikk vi til og med hotellrom med én gang.
Været var aldeles glimrende, nesten som den sommeren vi aldri fikk hjemme. Dermed var det bare å utnytte de resterende fritimene til trasking, shopping og spising. For min del ble det ganske snart påkrevd med nye sko, hovne flyturbein og uvant mye betongtråkking gjorde sitt. Men litt skoshopping har vel aldri skadet noen, særlig ikke når et glimrende par sko i semsket skinn koster under 200 kroner! Etter å ha gransket terrenget – og funnet frem til den polytekniske høgskolen vi skal holde til på de nærmeste dagene – investerte vi i et tredagers metrokort.
Dagens middag inntok vi på en lokal restaurant på det svært så imponerende kjøpesenteret Zlote Tarasy, nydelig mat til en femtilapp inkludert vin. I det hele tatt er det meste kjempebillig her. Spaserturen mellom kjøpesenter og hotell er helt grei, med masse lokale, markedslignende sjapper i mellom. Turen går gjennom en park ved Kulturpalasset, særdeles vakkert i varm høstsol.
Nå er vi midt i faglig og teknisk ganske heavy stuff, interessant men vanskelig. For de interesserte; EuroBSDcon 2012. Jeg skal absolutt ikke begi meg ut på noen presentasjon av dette, bare håpe at jeg absorberer noe av innholdet 🙂 Vi sees!
Jeg har aldri vært i Frankrike før, det er nesten godt gjort, for jeg har da reist litt rundt omkring. Denne gangen var det virtualiseringskonferanse i Cannes, og gjengen dro dit. Det var en utrolig flott konferanse, den største jeg har vært på noensinne. Det ble ikke så mye fritid, egentlig. Og i februar er vel ikke Rivieraen på sitt aller mest fristende heller. Men en superduper reise ble det. Her er noen bildeminner.
Jeg har vært i New York! Vi var tre stykker fra jobb som reiste for å delta på en virtualiseringskonferanse, og det var kjempeflott. Men de dagene vi hadde fri og var turister i verdensbyen var enda bedre. Det var faktisk helt fantastisk! Vi har sett så utrolig mye, shoppet som gale, hatt nydelig vær… jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne for å beskrive reisen. Jeg har tapt mitt hjerte til denne byen, for sure! Jeg ♥ New York.
