… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Noen bittesmå greier kan jammen skape mye glede. Jeg fikk pakke i posten med disse sjarmerende små maskemarkørene her om dagen, og dem ble jeg kjempeglad for. Og så fulgte det jammen med en liten håndskrevet lapp fra butikkeieren – jeg sjarmeres i senk av sånne søte gester! I dag passer det godt å bruke disse markørene, noen dager trenger man liksom et mantra …
Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en dag litt lysere!
Jeg liker best å ha litt store strikkearbeider på gang, men innimellom må jeg fylle tiden med litt småtteri også. Så snart det ble litt høstlig ute kom behovet for skjerf tilbake, og jeg så at det kunne passe å få flere farger inn i kolleksjonen. Når Hexa annonserte nye farger, så var ikke veien lang til noen prøvenøster og det har blitt et par gode halser av disse:
Jeg hadde også lyst å prøve meg litt på toving, etter at jeg fant denne festlige tøffeloppskriften. Én tøffel strikkes ferdig på en passende biltur, f.eks. til hytta 🙂
Fortsatt er jeg kjempeusikker på størrelse, men øvelse gjør sikkert mester. For sikkerhets skyld er prøveparene i litt ulike garntyper og størrelser. Jeg har bare en haug remser liggende foreløpig, spent på tovingen!
Sist, men ikke minst; temperaturskjerfet tar fatt på siste etappe – nå er 288 av årets 365 dager dokumentert med farge for trøndertempen! Gleder meg faktisk litt til det er ferdig også, jeg har store planer om å bruke det ja. Legg merke til at jeg har festet alle trådendene – det var ganske mange 😉
Dette har vært et seigt stykke arbeid, må jeg si. Jeg var så inspirert og klar i startgropa – det fine lin/bomullgarnet, den fine fargen og den festlige oppskriften (jeg strikket i Drops Bomull-Lin i fargen gråblå). Det var sommer og veldig passende arbeid for late ettermiddager på verandaen. Tenkte jeg. Det sa plutselig stopp, det var gørrkjedelig å strikke så mye frem og tilbake, alle dobbelkastene var kjipe, glattstrikk med vrangsiden ut motiverte overhodet ikke. Så hele stasen ble lagt til side til fordel for andre, mer spennende strikkerier. Men så var jeg selvsagt helt tom for nytt en dag og tok tak i dette på nytt. Nå var det faktisk mye morsommere. Og jeg kuttet ut dobbeltkast på ermene, strikket begge samtidig på lang magic loop-rundpinne.
Så fant jeg noen knapper som jeg synes er veldig fine. Gleder meg til å ta jakken i bruk, sammen med et av de nye skjerfene jeg har strikket – en hel mengde i ulike farger i Hexa fra Du Store Alpakka. Dette på bildet øverst er i en helt ny farge i kolleksjonen – melert petrol – som er aldeles nydelig. (Dårlig fargegjengivelse på bildet, stuelys om kvelden er ikke helt bra, jeg skal vise frem de nye skjerfene senere).
Jeg hekler igjen. Det viser seg å bli et litt langdrygt prosjekt med denne designkjolen fra Tine Solheim. Men jeg kan jo ikke gi opp heller. Så selv om strikkingen vinner mesteparten av tiden, kommer jeg tilbake til kjolen med de mange hullene støtt og stadig. Målet får fortsatt være julebord – eller i det minste en eller annen julerelatert feiring.
Jeg må bare si at jeg elsker det delikate Rowan-garnet som jeg bruker til kjolen. Det var jaggu komplisert nok å få kloa i det, så flaks at det er så suverent. Det deler seg ikke, er veldig glatt i overflaten og forhåpentligvis vil det da heller ikke nuppe eller flise med plagget i bruk. Jeg hekler med tynntynn sølvtråd sammen garnet, selv om Tine sier gull i oppskriften sin.
Det er ikke så mye som ligner på kjole foreløpig, men come on – det er da fremskritt dette?
Ferdig med 12 blomster til skjørt, de fire blomstene til ermene, én blomst til overdel, halvparten av miniskjørtet, én av uhorvelig mange trekanter til volangen og har begynt på nedre del av ett erme. Oppdatering får komme når jeg har montert sammen noe som kan henges på Petra Prøvedokke 🙂
I dag har jeg vært på bli ny-behandling. Ida har pynta meg etter alle kunstens regler. Syns jeg ble riktig så fjong, jeg. Kanskje like greit at all “sminken” ikke var ekte, men bare plastleker….
Fredrik har vært på garnshopping på egen hånd og ønsket seg lue. Mor ble satt i arbeid, vi ble enige om at mariusmønsteret kunne passe bra. Ettersom jeg ikke hadde mønsteret helt klart i hodet og heller ikke med meg på hytta, så brukte jeg kaffekoppen som rettesnor. Det ble da en ganske knæsj lue, ikke sant?
Jeg ble da ferdig med vm-genseren på anstendig tid, synes jeg. Det er ganske mange masker og ikke mange hvileskjær i dette prosjektet. Jeg angret en smule på valget om å lage modellen med glidelås da det var tid for montering. Ikke minst synes jeg det var litt underlig at glidelåsen bare leveres i sort, det er jo mange lyse modeller av denne genseren. Og så er det litt uvant at en ullgenser skal være såpass kroppsnær og trang. Men – alt i alt er jeg ganske så fornøyd, den ble riktig smekker, faktisk.
Jeg bare må skryte litt av garderoben – walk-in closet – som nå er ferdig. Det er helt utrolig hvor mye plass man kan få ved å fylle på med hyller og stenger i et rom i stedet for å ha skap med vegger og stengsler. Skjønner ikke hvordan vi fikk plass til klærne våre før…
Og så ble gulvet kjempefint også – billigste sort laminat (det er da tross alt et kott) gjorde susen. Etter at bildet ble tatt har vi supplert med nettingkurver – og fylt opp med klær. Juhu for praktisk rom!
Jammen er det artig å ha bursdag! Jeg er helt overveldet jeg. Så mange herlige hilsener og gaver, da gitt. Olav har lånt diamantringen min en stund, og sannelig kom den ny-rhodinert og med en ny diamant i en nydelig gavepakke på bursdagen min. Jeg er så innmari glad i den ringen (og i Olav, selvsagt) og nå glitrer den mer enn noen gang på fingeren min.
Og vet du hva? Jeg har fått meg hammock! Akkurat den jeg ønsket meg – *danserundtogjuble*. Foreløpig står den i kassen sin i garasjen, for her er det ikke hammockvær om dagen. Dessuten skal den bli med på hytta når vi for alvor starter ferien.
Nå må det bli fart i teppeheklingen, altså. Jeg fikk en nydelig pute av kollega Grete, og jeg har tenkt å sy deilig sittemadrass/ryggpute av stoff som pappa kjøpte for meg tidligere i vinter. Å, ferien kan ikke starte tidlig nok!
Jeg fikk både vin, penger, roser, sjokolade og mye, mye annet. Jeg er så imponert over folks fantasi og evne til å komme på så fine gaver. Svigermor hadde med et nydelig håndmalt fat, det skal på veggen! Søster gav meg et nydelig Pashmina-sjal, batteridrevne salt- og pepperkverner og en mengde superduperting fra Bubba Gump Shrimp Co i New York! Og så var det utrolig mye deilig kake – fantastisk godt. Tusen, tusen takk alle sammen. Dere er så herlige ♥
Nå er det like før vi skal reise på ferie og pakkemoroa er i gang. Hva skal vi ha med, har du med sånn eller slik, trenger vi ditt og trenger vi datt? Hva skal i håndbagasje og hvor mye gidder vi egentlig å drasse på? Er det lov å strikke på flyet og kan man ha med seg drikke og godteri?
For min del er målet minst mulig håndbagasje. Jeg har kjøpt en snerten liten veske-sekk som rett og slett ikke har plass til mer enn jeg trenger. Det betyr kort, billett, pass, telefon, og det aller viktigste; hekletøyet. Jeg har nemlig konstatert at det er tillatt å ha med hekle/strikkepinner i håndbagasjen. Det trenger ikke være bambus eller tre i pinnene heller, så alle vi avhengige kan roe helt ned når det gjelder akkurat det, ihvertfall. Kanskje jeg kliner til og putter boka mi i sekken, i tilfelle fingrene trenger hvile på flyturen.