Nå er virkelig småskofølelsen her! Opptil flere plussgrader, ganske så vindstille og sol i lange baner gjorde dette til en höjdare så langt i år. (Nå må jeg innrømme at jeg bruker småsko innimellom om vinteren også, ettersom jeg kjører omtrent fra dør til dør på jobb) Vi gjorde unna noen småærend i byen, en visitt på haugen og en tur i Solbakken. Og det ble masse løping i hager både her og der. Lukas har vært kjempefin i dag, vi har ikke sett noe halting i det hele tatt!
I hagen her hjemme har Lukas lekt med ballen sin, ligget langflat i sola på gresset, bjeffet litt på et sommerdekk som han ikke ville ha i hagen og han prøvde å spise noen flere blomster. Innimellom fikk han løpe uten bånd, han sjekket krinkelkroker av bod, dokkestue og blomsterbed, krafset og gravde der han kom til, holdt øye med passerende naboer og katter – i det hele tatt en ganske travel dag for en liten pasient som egentlig skulle ta ting helt med ro.
Jeg er så uendelig mye mindre redd nå. Det ser ut som han har en eller annen skade eller smerte som er på vei bort, og så lenge han ikke faller, snubler eller slår seg så bruker han benet normalt. Måtte det gå like fint i morgen!
I dag blomstret den første blåveisen i hagen også. I år får vi TO, den andre står i knopp. Blåveisen er reddet ut fra hyttetomta før vi bygde, så det er gledelig at den overlevde og kommer tilbake år etter år.
