Selv om vi (les: jeg!) ikke har stresset til jul, så kjennes det godt når julefreden senker seg i heimen. Altså; når juletreet er pynta, siste tur på butikken (kanskje?) er unnagjort, ribba står nykrydret i kjøleskapet, veden er på plass foran peisen, ungene er hjemme, hunden er mett og vi tar et glass vin eller en konjakk med god samvittighet – omtrent da synker vi sammen og vet at det blir jul i år også.
Vi måtte benytte dagens søndagsåpne butikker, selv om det egentlig ikke var noen krise. Men et par siste liten-julekort, knapper til den kjolen jeg holder på å strikke, ekstra dopapir og tyggebein til hunden var viktig nok til at vi trosset vær, vind og bilkø. Men så ble det juletrepynting.
Lukas var bare sånn passe fornøyd med treet – det har nemlig så diger stamme at han ikke greier å drikke vann fra juletrefoten. Vi får satse på at han finner en metode når gavene er borte, sånn at vi slipper unna tissing på juletreet i år også!
Hei Grete,så vakkert et juletre…Du får hilse lille Lukas å ønske han en god jul å si at han kan drikke vann fra skåla si 😉 Så fint du har fått det Grete. Ja jammen meg er det jul å det ska bli fantastisk deilig. Kos deg masse med mann,barn å barnebarn,hund og foreldre å alle de andre. En stor juleklem til deg fra Alfred og meg
No vart det jamen juli i stua ja. Koselig 🙂
Så fint dere har pynta –Gler meg virkelig.:-)