Tenk at det har gått tre hele uker siden jeg satte mine bein på Svalbard en sen søndagskveld i midnattsol. Reisen skulle egentlig vært over nå, men i stedet sitter jeg midt i havet og opplever mye som jeg har hatt fjerne drømmer om hele livet. Jeg kjenner på savnet av dem der hjemme, selvfølgelig gjør jeg det! Samtidig håper jeg de forstår meg når jeg sier at jeg ikke ville gått glipp av dette eventyret. 
Dagens utsikt var en smule mer rufsete enn gårsdagens. Bølgene som passerte 6 meter i går har nå vokst til drøye åtte, vinden er mellom 40 og 50 knop. Det er derfor ingen tvil om at vi blir liggende i ro også i dag, det vil si så rolig som det er mulig å få til i liten storm da.
I noenlunde klare øyeblikk ser vi Forlandet litt øst for oss – beviset på at vi holder posisjonen og fortsetter å tegne kruseduller på kartet.
Det var ikke uventet at vind og bølgehøyde ville øke i dag, og meldingen ser jo svært lovende ut for mandagen. Greia er bare det at været har en helt egen agenda og nå kan det se ut som et nytt vindsystem kommer allerede på onsdag. Kanskje kommer vi oss et stykke, kanskje må vi fortsette å vente. Vi har mer enn to hundre tusen meter kabel hengende her, ikke bare å stikke av fra den liksom.
I det store og hele er dagens situasjon nokså lik gårsdagens, kabelen har det greit der den henger med slakke over hekken og vi som er ombord fyller tiden med å rive oss i håret over sporadisk internettkontakt.
En dag med typisk innevær har gitt begrensede muligheter til de helt store sprellene. Men jeg har hatt en omgang med ellevill dansing i skikkelig sjøgang på lugaren (sorry, no pics) og tid til litt strikking og film på bursdags-galaxy’n er jo en slags følelse av fridag!
Her avslutter jeg dagens hilsen med bilde fra kontoret vårt på broa. Kul arbeidsplass, sant?
Det ser sannelig ruskete og friskt ut! Dere kjenner vel 8m bølger selv på den båten, vil jeg tro… Håper det roer seg snart. 🙂 Fine rapporter!
Takk, søs! Faktisk yter ikke bildene bølgene rettferdighet, mye kulere på film og enda kulere i virkeligheten, selvsagt. Joda, bølgene merkes, det var greit med håndtak i dusjen i morges og en del småsaker måtte gjemmes inni skap en stund. Men uansett kjennes det helt trygt, og det gjør jo opplevelsen desto morsommere 🙂
Hei. Forstår at det nå begynner å bli virkelig sjøgang. Du sier ingenting om sjøsyke, så jeg håper du slipper det. Du har vel også bltt rimelig sjøvant tiden forut for dette “uværet”.
Fortsatt god tur og klem fra oss bobilfarerne 🙂
Leser med spenning alt du skriver Grete.Men som sagt, storm e styggvær.godt at du tåler all vugginga.kjekt å se strikketøyet.Håper det roer seg litt Klem:-)
Ingen sjøsyke i sikte og bølgene er på vei ned, om enn kanskje bare midlertidig. Det ryktes at vi kanskje senker plogen i natt, så da siger vi i alle fall videre igjen 🙂 Klem til dere, mamma, pappa & Jorunn!