Jeg liker april godt jeg. Tross alt er det den måneden med mest løfter om vår og den sommeren vi forhåpentligvis skal få. Og at april er lunefull sånn værmessig bør ikke overraske noen, i alle fall ikke her i trønderske Norge.
En stakkars liten bokfink forsøkte å fly rett gjennom glasset i drivhuset og endte sine dager der. Kanskje det var den nærsynte bokfinken Knut? Lukas voktet over ham en stund, men vi måtte nok innse begge to at han ikke kom til å våkne igjen. En utrolig vakker liten skapning …
Spirene og plantene vokser jevnt og trutt, om ikke akkurat i ræserfart. Inne, altså. Nå har jeg plantet om tomatene i større krukker – de skal få stå inne enda en stund og vokse seg store og sterke før de flytter ut.
I drivhuset er gressløk og pipeløk kommet godt i været, nok til forbruk til både eggerøre og sushi! Og druekvistene spretter såvidt. Når det gjelder ting som spirer og gror er jeg evig optimist, så kanskje det blir noe på rankene i år?
Kveldsturen med Lukas for et par dager siden ble kanskje vårens siste i snøvær? Jeg vil aldeles ikke vedde altså, jeg husker veldig godt fjorårets konfirmasjonshelg …