Etter flommen tidligere i vinter har vi fått en uhorvelig mengde drivved i fjæra nedenfor hytta. Mye kan bli til ved, mens masse må bare ryddes unna og brennes. I dag tok vi en skikkelig økt og fikk vekk masse rot!
En pustepause og prat med Lukas i sjøkanten er alltid koselig. Og det er ikke rare solglimtet som skal til. Pappa kom med motorsaga og Olav stilte med Jäger-flaska; dermed ble det både bål & skål etter at vi syns vi hadde jobbet godt i kveldssola.
Dette er liksom selve påskeferiefølelsen for meg altså! Måtte det bli mange slike 
Month: March 2015
Blåveisen
Det er så deilig å finne blåveisen på Vikan hver eneste vår! Trofast, på samme flekk innunder berget.
Påskeferien er i gang, litt ferierapportering skal nok komme – etter hvert 🙂
Midnattsol & Polarnatt
Jeg sitter med to nye genserdesign inni hodet mitt, men ønsker meg litt hjelp. Det eneste som er klart er fargene; midnattsolens gnistrende fargespill og polarnattens mystiske mørke som aldeles ikke er bare svart. Jeg har valgt Kauni kunstgarn – jeg elsker det garnet! – i fargene EU og ESA:
Jeg kommer muligens til å kombinere med henholdsvis hvitt (natur) og svart for kreasjonene. Har du et mønster som kunne egne seg til de to temaene, så skrik ut! Ellers blir det bare til at jeg kaster meg ut i det …
Spirene
Det er kanskje litt rart å bli så opprømt og glad for noen små grønne prikker, men jeg blir faktisk det – like vilter hver vår når jeg endelig kan begynne å så, plante og dyrke selv.
Jeg er imponert over hvor raskt det spirer i år, nå blir kunsten å holde igjen plantene innendørs lenge nok så de ikke fryser ute i drivhuset. Øverste bilde viser basilikum etter bare noen få dager. Neste spennende urteprosjekt er timian:
Og så er tomatene også på vei, alltid spennende å se om jeg får avling på sommerstid eller om det drøyer til langt på høsten …
Utstyrsplaner
Når Trine og jeg skal reise på sydentur med fem hannkjønn, så er det nok best at vi står for planlegging av feriegarderoben. Gutter tenker liksom ikke på sånt. Jeg mener – både Trine og jeg er fullt ut kompetente med både strikke- og heklepinner og dermed kan vi bruke de neste månedene på en komplett kolleksjon. Ikke sant?
Det er vi som stiller som reiseledere, og jeg må bare si at jeg storgleder meg til ferie altså! Sånn så det ut da vi booka reisen:
Ville ikke du også følt deg i ekstremt trygge hender med slike turarrangører?
Skjærgårdsgensere på løpende bånd
Jeg strikker jevnt og trutt skjærgårdsgensere jeg. Det er herlig pausefyll mellom andre strikkerier, og jeg tror ganske sikkert alle skal få sine gensere før sommeren kommer for alvor.
Tro om alle mottakerne husker hvilken fargekombinasjon de valgte? 😉
Solformørkelse i nord
I dag skulle man vært på Svalbard, gitt. Kameraet på Gretebu fanget en ekstra gyllen himmel over Tre Kroner i øyeblikket da sola stakk frem fra måneskyggen igjen. Bildeserien under viser utsikten fra flyplassen i Ny-Ålesund i minuttene før, under og etter solformørkelsen. Snedige greier, sant?
Det var på Svalbard og på Færøyene man kunne se den totale fasen av solformørkelsen i formiddag. Det er månen som skygger for sola når en slik formørkelse forekommer, og i våre områder er det lenge til neste gang – hele 46 år – og jeg tror kanskje at jeg ikke får med meg den. Datoen er 20. april 2061 klokken 02.52. Ettersom den skjer på natta, kan den ikke sees fra Trondheim. Så da så.
Også her i Trondheim kunne vi se en delvis formørkelse (93,4% av solskiva dekket), selv om den spektakulære koronaen ikke dukket opp her, heller ikke det merkelige midt-på-dagen-mørket. Bildet over er faktisk tatt med min svært så enkle mobiltelefon.
Været var spektakulært vakkert og klart på Svalbard, og også her i Trondheim var det nesten skyfritt første del av formørkelsen, så vi fikk med oss fenomenet fra orkesterplass på takterrassen på jobben.
Som den teknologibedriften vi er fikset vi raskt egnet utstyr for å se på sola – et lass med gamle floppydisker var ypperlige til formålet.
På denne nettsiden er det masse informasjon å finne om denne happeningen.
Som en kuriositet kan jeg nevne at måneskyggen denne gangen forlater Jorda ved nordpolen. Og fordi det også er vårjevndøgn 20. mars, inntreffer formørkelsen idet Sola for første gang kommer til syne etter et halvt års vintermørke – et sjeldent og morsomt sammentreff.
Jan-Erik Ovaldsen, astronom ved UiO
Nordlys
I går kveld var det heftig nordlys. Jeg raste rundt som en liten tornado for å finne kamerastativet som selvfølgelig ikke var der. Deretter en øvelse i å prøve å huske hvordan jeg skulle stille inn kameraet på lang nok lukkertid til å slippe inn lyset. Med litt hoppende stjerner i bakgunnen fikk jeg i alle fall fanget noe av det spektakulære synet …
Jentevifting
Ikke nok med at vi feiret 2 X 50 for bare ti dager siden, nå har vi jentene gjort Solsiden utrygg en ettermiddag igjen! Denne gangen møttes bare tre av fire i den harde kjernen på Graffi, Katrine kunne dessverre ikke bli med i dag. Dermed har vi unnskyldning for en repetisjonsøvelse om ikke så lenge!
Her er forøvrig den komplette firerbanden fra den store bursdagsfeiringen, med tema fra de glade 20-årene. Det var mytji fjær på gulvet etterpå 😉
Sol – sol – sol!
Inngangen til helga ble en herlig gatelangs-tur med Lukas i tindrende solskinn. I småsko. Bare fire dager etter at vi vasset i nysnø! (Jeg har forresten arvet to stk. nordlandsgensere som jeg strikket til gutta i fjor, de har vokst ut av dem allerede! Syns de er fine jeg.)
Jeg tror aldri vi har dratt ut utemøbler så tidlig på året før, fantastisk deilig altså. Lukas er snar til å okkupere beste sitteplassen! Og sol & varme er en skikkelig inspirasjon til å få drivhuset klargjort til årets koseligste aktiviteter. Allerede nå spirer det i potter og krukker inne på stua.
Det nydelige været utløste selvsagt tradisjonen med Jägermeister på trammen, denne gangen kombinert med vaffelservering. Vi må kanskje presisere at en slik seanse helst forekommer som pause-belønning når vi har jobbet hardt og gjort oss fortjent til litt kos!
Skål! For nå er all ved fra første lass med felte trær stablet pent ute på paller, mens gammelveden er inne i garasjen. Fortsatt er det mye igjen av selja, men den lar seg ikke felle sånn på et blunk.
Dette er så langt jeg klarer å ta rundt stammen på gammeltreet. Litt av en tree-hugger, sant? Jeg må si det er en grusom følelse å skulle velte denne kjempen … 
All kvisten må vi kjøre vekk, store deler av dagen i dag har gått med til å komprimere dette lasset litt så det får plass på tilhengeren.
Og siden det ikke er så mye som blomstrer ennå, så setter i alle fall jeg pris på nusselig leirfivel rundt omkring 🙂