Jeg må bare vise frem bursdagsbarnet en gang til. Festen startet med et stykke laks og en hjerteformet hundekjeks. Jeg tror ikke Lukas helt skjønte at han fikk lov å hente det oppå bordet – han spurte liksom om lov… Vi har vært på to lange turer i dag, favorittløypa gjennom skogen var et høydepunkt når han fikk lov å løpe så langt og fort han ville i djupsnøen. Det er en trøtt og fornøyd liten tass som nå har krøllet seg sammen i buret sitt for natten.
Sukk… så flotte bilder av Lukas.Regner med den laksen var veldig god ja.Nam,nam… Stas å få det fra bordet sikkert 🙂
Nudelige, store, lille gutten!
Men hva gjør dere neste gang han tar noe fra bordet, hehe? Forteller at han må vente til julaften/neste bursdag – og regne med at han forstår?
Husker vi hadde en julaften på Stokkhaugen, mens Knut var på sykehus. Da dekket Kjell egen tallerken til pus. Duna-folk er rare, – men jeg skulle gjerne vært kjæledyr hos dere…
(Og kanskje jeg egentlig er det? Kjæledyret til en Duna, mener jeg.) 🙂
@Tante Mie
Hehe, ja du kan få sagt det, Mie! Jeg tror det går greit med Lukas altså, han vet at bordet er “off limits” og var ekstremt forsiktig med å forsyne seg.
Jeg husker godt egne stoler ved julemiddagen for Tinka og Susi – kattene våre. Forslaget om det samme for Lukas har egentlig ikke helt slått an her, kan du forstå det? 🙂