… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Gutta hadde hørt om å spille på kam, men antagelig aldri sett noen utøve kunsten. Et lite innfall var alt som skulle til, Tobias hentet en kam og fikk instruksjoner om å legge matpapir rundt kammen. Det ble da litt lyd, uten at man kan påstå at det er særlig vakkert å høre på. Sondre fikk også fart på seg og ville prøve. Kammer er vel ikke det vi har mest av i huset. Man tager hva man haver – det nærmeste var en hårbørste. Vi fikk oss en god latter 🙂
Pappa er en sånn en – en som kan alt. I alle fall var det sånn Margrete så det som ganske liten da hun oppdaget det grenseløse i hva bestefar kan utrette.
Det er fortsatt sånn, og jeg tror det skyldes at pappa er en ekte nysgjerrigper, han vil finne ut hvordan ting virker og hvorfor de virker sånn. Han fikler og pusler til han enten har kommet i mål, eller til han har funnet seg en ny hobby. Opp gjennom årene er det ikke få prosjekter som har okkupert huset på haugen, bokstavelig talt. 
Som radioamatør var han ivrig i alt fra samband til de underligste kriker og kroker av verden til bygging av egne stasjoner, utstyr og antenner. Den første datamaskinen kom i hus en gang på 70-tallet tror jeg, i alle fall etter fjernskriveren som tikket inn meldinger på rommet hans. Et av de mer synlige prosjektene var kanskje veteranbilen i biter på stua… Jeg tror jeg må skrive mer om dette siden 😉
Byggeprosjekter har det også vært mange av. Pappa har reist mer enn ett hus og uthus, og ikke minst hytter. Han var uvurderlig sjefskonsulent under bygging av hytta vår i tillegg til en hjelpende hånd hver gang behovet meldte seg. All den 
erfaringen han har er kjempenyttig i tillegg til at han både har masse lure ideer og riktig så god fantasi.
Siste nytt på hobbyfronten er en folieskjærer. Nå kan hva som helst produseres – dekorfolie og -tape, t-skjorter, skilt, logoer og merkelapper. Tvillingene fikk hver sin folie til dørene på rommet sitt på hytta; Tobias som spiller bass har en bassgitar med forsterker, mens Sondre fikk en stilig Zakk Wylde-dekor, blodfan som han er. Her er det bare fantasien som setter grenser, og vi har allerede en del ideer om merking av bil, hundebur, mitt nye kontor og selvsagt t-skjorter til Vikanfestivalen som skal gjennomføres til sommeren.
Noe du har lyst på? Gi et vink – oppdrag tas imot med iver og glede 🙂
Tenk hviken milepæl – mamma har brukt hårføneren igjen. Etter mange, lange måneder uten hår, med litt hår og med lite hår har hun nå fått så mye av det at det må kontrolleres etter vask. Ikke dårlig, hva? Mamma har alltid hatt verdens mykeste hår, og etter at det begynte å vokse igjen i høst har hun fått nydelige bølger i det som jeg nesten ikke kan huske å ha sett før. Vakre mamman min – jeg er så glad for at du er så glad!
Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!
Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.
Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.
Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).
Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?
Fredag 5. februar skal vi hente Lukas. Akkurat nå virker det fryktelig langt frem i tid. Nesten to hele arbeidsuker. Men vi skal på besøk igjen på torsdag, og da er det bare en drøy uke igjen. Det går da vel på et vis 🙂
Teppet til Lukas er nesten ferdig nå. Det endte med at jeg ble sittende og strikke mest alene, og teppet ble vel heller ikke så stort som jeg opprinnelig hadde tenkt. Men jeg håper han vil kose seg med det – i mange år fremover. Det er i alle fall strikket med masse omtanke og kjærlighet.
Vi har det utstyret vi trenger – bur, leker, matskåler. Fra kennelen får vi med halsbånd og lenke, fôr til den første måneden og de nødvendige vaksinasjoner, papirer og registreringer.
Så nå er det bare å vente. 11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1….
Vi har besøkt Lukas i dag. Farmor ble med oss også, og hun er så absolutt like begeistret som vi er. Det er stadig utvikling å se hos valpene, i dag var de alle kjempeivrige i leken, de klatret og slåss med hår, tær og skjerf. Lukas nedkjempet skjerfet mitt og var ikke særlig villig til å gi slipp på det med det første.
Guttene fikk plukke ut noen leker til Lukas i dag, og vi kjøpte madrass og teppe til å ha inne i burene hans (vi har to – ett hjemmebur, og et som skal være kombinert reise- og hyttebur). Nå er det ikke mye vi mangler – bortsett fra hunden selv. Det ser ut til at vi kan hente ham hjem allerede om 13 dager, så nå starter nedtellingen! Velkommen skal du være, lille hjerteknuser.
Nå er det tid for lørdagskveld. Vi skulle egentlig hatt Fredrik og Nathalie på besøk i kveld, men de måtte gjøre vendereis fordi Nathalie er i dårlig form. Vi ønsker god bedring og ser dem snart igjen, tenker jeg.
God helg til alle!
I dag har pappa bursdag – gratulerer så masse og hipp hipp hurra! Vi var innom en tur på haugen, og da fikk jeg gave:
Snille pappan min, det var jammen ikke verst! Tusen tusen takk! Det er helt sykt at en sånn liten dings kan romme så mye disk. Jeg fant en tilsvarende her. Nå har jeg flyttbar plass til så mye data jeg vil for en lang stund. (Famous last words…?)
Ikke at dette gjorde det noe enklere å finne på gaver til papsen. Jeg vet han ønsker seg gravemaskin, men det er på en måte litt vanskelig å oppfylle det ønsket. Han er i alle fall verdensmester til å fortelle at han alltid har ønsket seg “en sånn” etter at han har kjøpt “en sånn” selv. Vi får legge hodene i bløt og tenke ut noe å overraske ham med en dag.
Sondre har bestemt at Lukas skal få sitt eget teppe. Det skal ikke være et hvilket som helst teppe; neida – her skal det være hjemmelaget. Så ordren var klar: Finn frem restegarn og pinner og sett i gang med strikkingen! På hytta fant vi en del i grått, hvitt og sort. Sondre, Tobias og jeg begynte på hvert vårt nøste og har nå seks lapper ferdig.
Hjemme i ettermiddag fant vi enda en pose med garn uten bestemt skjebne, og nå har vi gult, orange, rødt, grønt, blått og lilla i tillegg til de første nøytrale. Vi strikker lapper på ca. 14 x 14 cm. Litt avhengig av garntype blir det helt okei med 25-30 masker (30 med Heilo, 25 med Freestyle) og pinne 3,5-4 (litt etter hvor stramt man strikker).
Har du lyst å lage en lapp? Jeg har en mistanke om at vi vil trenge flere enn vi selv greier å produsere før Lukas kommer hjem til oss, så bidrag er velkomne! Kanskje en lapp med innstrikket navn, et hjerte eller striper? Eller ensfarget i hvilken som helst farge – og hvis du trenger garn kan du få av oss!
I morges hoppet vi i bilen og kjørte til hytta. Det var på tide å se over, tenkte vi. Det er jo første gang vi har forlatt hytta etter at vi fikk strøm og med vedlikeholdsvarme på. Og så kaldt som det har vært syns vi dette var passe tidspunkt for en sjekk.
Det vakre vinterlandskapet var å se nesten hele kjøreturen, men selvsagt ikke akkurat her. Jeg skulle kanskje stoppet for et bilde eller to underveis. Men vel fremme på Vikan var det to ting som var positive nyheter; temperaturen inne i hytta var jevnt over 6 grader og gravemaskinen i hagen var borte! Tenk at det nå går an å ta bilde av hytta uten den i forgrunnen – det er lenge siden sist.
Ellers venter vi Fredrik og Nathalie hit i kveldingen og skal bare kose oss med eget lys og egen varme!
Vi har vært på besøk. Lukas har stjålet mitt hjerte, og ganske sikkert mange flere. For en skjønn liten krabat han er. Han er bare en bitteliten baby, 30 dager gammel. Og som babyer flest vil han sove ganske mye. Han lekte rundt på gulvet, men midt i en skikkelig tøffe-seg-runde sovnet han i løpet av et brøkdels sekund. Ettersom det var ganske mørkt i rommet var det ikke så godt å få gode bilder av en litt mørkhåret liten bylt, men her er et par minner fra vårt første besøk.
Vi er så glade for at vi er godkjent som valpekjøpere. Om fire uker kan vi hente ham hjem til oss. Og det ligger an til at vi beholder navnet – Lukas er helt riktig navn på denne knøtten. Han var ganske frempå mens han lekte, ville kanskje vise oss at han er en liten tøffing? De andre valpene i kullet var også helt bedårende, i tillegg til at mamma’n – Billa – var en nydelig og tillitsfull hund. Masse skryt til oppdretter Tanja i Revehiet, det var en veldig god atmosfære der og vi stoler fullt og helt på tips og råd vi får derfra.
Nå ser vi frem til neste visitt om en ukes tid – hvis vi greier å vente så lenge da….
