Category: fritid

Mamma, du har bestilt rævva internett!

Så sier reklamen. Og så sa guttene her i huset også. Fiber i heimen har liksom ikke vært det helt super-store. Ikke så aller verst med kabel plugget rett i boksen, men aldeles jojo på trådløsnettet. Vi har tidvis skyldt på hverandre og antatt at “noen” spiller eller laster ned noe eller lager flaskehalser. Men da ingen kom på nett, nedlastingen ble målt til 20 Kbit/s (det er SAKTE), ja da tok vi affære og ringte leverandøren. Som også gjerne ville skylde på “noen” som spiller eller laster ned noe og lager flaskehalser… Men da måling på kabel faktisk viste hele 50 Mbit/s måtte til og med leverandøren innrømme at noe var fishy. Så han byttet ut hele trådløsmodulen i den artige veggboksen vår. Og vips! Trådløsettet var bortimot det vi betaler for – nemlig 10/10. Med ørlite bonusfart på toppen. Synd at den 50 Mbit/s var høyst forbigående, men sannelig greit å få levering for pengene (før vi skal flytte)!

Dette så litt bedre ut enn før!

Første vårdag-tur

Den første dagen i mars var ikke lite løfterik. Temperaturen nærmet seg 10 plussgrader og sola tittet frem innimellom. Ikke at jeg fikk med meg så mye av det fine været, for det var jo arbeidsdag. Men en god ettermiddagstur med Lukas ble det tid til før mørket falt på. Utrolig godt å se hvor mye snø som er borte, det var til og med fritt for snø på tømmerstokkene langs veien. Der tok vi en liten rast, og som vanlig ble det usedvanlig bra selvportrett av oss to:

En rast på tømmerstokkhaugen – Lukas leter som vanlig etter godbitene

Lett å underholde – og litt blauthjerta

Lyst å se en gripende film? Jeg ramler stadig innom filmer med hunder i. (Rart, ikke sant?) Her om kvelden så jeg filmen Hachiko: A Dog’s Story. Det var en rørende god historie, som ikke blir dårligere av at historien er sann. Det er noe herlig gjenkjennende i alle historier om vennskap og lojalitet mellom hund og eier. De dukker stadig opp, disse filmene. Jeg griner selvsagt like mye hver gang. Så tar jeg med meg Lukas på tur etterpå. Da er det igrunnen greit om det regner og vi ikke treffer noen andre før jeg har snufset meg ferdig.

Hachi som liten valp – han blir en skikkelig stor og fin akita i filmen

En annen er Marley & Me,  som er en mer ordinær hunden min-historie, men veldig hjertevarm. Den er også basert på en sann historie. Red handler egentlig veldig lite om hunden (selv om den på en måte har hovedrollen). Den er en brukbar thriller – jeg begynte å se den fordi det var en hund der, og endte med å like den fordi det var en bra film.  Det gjorde jeg også med I am Legend, en grusom (men god) film. Det finnes utallige barnefilmer med hunder, mer og mindre gode. En av de bedre er Benji, som til og med ble nominert til Oscar back then (1974).

Den siste snøen

Vi fikk omsider has på den siste snøen på verandaen på hytta. Det var egentlig ikke så mye snø, bare ei stripe etter takraset som gikk tidligere i vinter. Men været har vært mildt-kaldt-mildt-kaldt, så den beskjedne mengden var til gjengjeld frosset til stålis. Når det omsider ble mildvær i helga, så greide vi å bryte klumpen opp i håndterlige stykker. Og her var alle mann i arbeid – selv om Tobias var den som gjorde seg mest fortjent til lønn for dette strevet.

Hele folket i arbeid, her skal det ryddes vekk snø!
Lukas er veldig hjelpsom

Nå ble det riktig vårlig der ute. Jeg skal liksom ikke tjatre om det, men vårlig kjennes bra. Og en aldri så liten lengselsgnist er vel lov…?

Hundehusokkupasjon

Sånn apropos Tobias oppi og inni… Hundehuset er selvfølgelig en plass man kan krype inn og leke i. I stadig mer vårlige temperaturer ble det mye leik på hytta.

Tobias i hundehuset, Lukas er ganske interessert i å få tak i lua hans
Lukas kjemper mot hundehusokkupantene

Nå er ferien over for denne gang og vi er plutselig hjemme. Men det er godt å tenke på at vi har hytta, og at vi går en lang sesong i møte. Jeg tipper vi plutselig er tilbake på Solfang også 🙂

Her er skogen min

Den snøfrie skogen gikk over. Vi våknet til et lag nysnø som var isglasert på toppen. Alt var speilglatt, og nysnøen var helt sprø. Det kjentes ut som vi gikk på havreflarn. Men tur i skogen ble det likevel. Lukas lot seg ikke stoppe av glatt og sprøtt føre. Både rådyrspor og andre godsaker har han leita opp, og jeg tror sannelig han etter hvert er blitt litt sliten også.

Kom igjen, mamma – skogen venter!

Vi har sett det dryppe fra taket, og så har vi brent opp juletreet. Det siste panelet på uthuset er kappet av, nå er det klart til maling!

Nå ser jeg frem til å male ferdig, kanskje til påske?
Tobias hjelper til med juletrebrenning – vanskelig å få fyr

 

Sport og spill

Vi har benket oss litt foran TVen for å se på ski-VM, men innimellom må det være litt annen underholdning også. Den forsvunne diamant er morsomt – i alle fall for den som vinner.

Tobias er glad i brettspill

Det var morsomt at det gikk så bra for trønderne i VM-åpningen. Her er det lite skigåing, desto mer beintråkking i skogen – der er det nesten bart! Når mildværet nå melder sin ankomst skal jeg jammen utnytte det og slite ut hunden litt de siste feriedagene! God helg, alle!

Snøbad

Vi gikk en tur innover øya i går – en kombinert sightseeing og hundeluftetur. Vi endte opp med et besøk på Tankan Søm & Såpe. Vi har jo sett skiltene dit, og fant ut at det var på tide med en titt hos “naboen”. Det var mye fint å se (og kjøpe) der, så vi skal sikkert ta turen flere ganger. Gutta fikk med seg hver sin Rock City-såpe og går nå rundt og dufter nyvasket støtt.

I skogkanten sto det – av alle ting – et badekar. Og ikke helt uventet måtte Tobias klatre oppi. Han klatrer som regel oppi eller inni alt som dukker opp. Så ble det et slags bad etter såpehandelen.

Tobias i badekaret i skogen – Lukas er sikkert glad det ikke er vann i det

Jabbsaft sa du…!

I går fikk vi besøk av Ida Sofie på hytta. Hun overnattet sammen med Fredrik. Det er jammen stor forandring bare siden sist vi så henne, men smykket til bestemor var like populært nå også.

Ida har funnet bestemors smykke igjen – like gøy nå også!

Ida har virkelig fått dreis på stemmebruken, hun skravlet glad og lykkelig i vei aldri så lenge. Noen som forstår språket, kanskje?

Fortsatt er Ida en utrolig blid og glad liten frøken, en fornøyelse å ha på besøk – selv om det var alt for kort (som vanlig). Vi ser forhåpentligvis mer til henne når det blir litt hyppigere hytteturer, mer lys og mer varme.