Olav hadde den beste kommentaren til årets vintersolverv:
Da jeg hørte på radioen at sola snur den 21. desember, da hoppa hjertet mitt
Det er bare å begynne å glede seg 🙂
Kom lys
Category: hjemme
Hermekråke
Jeg har kjøpt meg femtiårsgave! Søster viste meg bildene som Tanja Vean lager for en ganske god stund siden, og jeg må bare tilstå at jeg falt pladask for dem. Etter at jeg kontaktet kunstneren har jeg ventet spent for å se om jeg kom frem i køen av kråkekunder, og tenk nå har jeg fått mine to helt personlige skjønnheter. Den tomme veggen i spisestua er ikke lenger tom. Den ene kråka er nok Kul Kråke, den andre er Hermekråke – begge er litt som meg, altså 🙂
Bildene har fått fine rammer, jeg skal vise frem den flotte veggen senere når lysestaker og sånt også er på plass. Ble fint, ass’ … 😀
Nisseri
Så er omsider jeg også kommet i nissestemning! Det sitter nesten like langt inne hvert år, og dette året mer enn på lenge. Men så svinger man vaskekosten en omgang, får unna de første julegavene (de som må sendes) og spiser de første julematsmakene. Det er riktignok en hel uke igjen, men nå har nissene begynt å krype ut av skapet hos oss. Sikkert trivelig for dem det.
Det er faktisk enda flere nisser som etter hvert finner sin plass. Jeg er antagelig tullete etter nisser! 🙂
PS – jeg som ikke skulle strikke kjole på en stund er nå i gang med et ambisiøst prosjekt; juletunika! Kjøpte garnet under stormen Ivar på torsdag og håper å ha den på når julen ringes inn. Tror du jeg klarer det?
Snehvit kjole
Dette er enda et prosjekt som har blitt liggende på vent mens inspirasjonen har vært på sommerferie. Og mens prioriteringene har vandret mellom lyst og må. En varm og god vinterkjole i delikat nesten-hvitt. Nå tror jeg det blir en stund til jeg strikker kjole igjen. Men fin ble den!
Førjulsbesøk
Hittil har advent vært preget av mye sykdom for min del, men et kjempelyspunkt midt oppi dette har vært besøk av Ida og Fredrik noen dager. Vi karret oss også gjennom en runde pepperkakebaking i helgen – det er jo alltid en höjdare.
Det har snødd og snødd, så forholdene skulle vært superbra for uteliv. Men så ble det så fryktelig kaldt at både aketur og snøleik måtte skje i en fart så vi ikke ble enda sjukere. Men det var artig å ake likevel, og deilig å komme inn til peisvarmen etterpå!
Vill vinter
Plutselig kom det MYE snø. Det er bare sesongens andre omgang, men vi venner oss liksom aldri helt til det …
Strikkerier igjen
November har vært fylt med mye vær, og god tid til å sitte innendørs med strikketøy. Jeg ble omsider ferdig med den hvite genseren min, og den er jeg særdeles fornøyd med. Den kunne kanskje vært litt større – sånn til å krype inn i – men ble absolutt stor nok og fin nok til å brukes både til kos og stil.
I tillegg til et par strikkeoppdrag for Du Store Alpakka har jeg også fullført enda en kolleksjon med hundegensere. Nå blir det en pause fra disse til over nyttår i alle fall, mange andre prosjekter får høyere prioritet. Men hvis jeg får bilder av hundene som har på genserne, så skal jeg nok vise frem dem. De to med mønster er strikket i ren ull, den med fletter er strikket i nydelig alpakka/silke-garn. Mykere kan det ikke bli!
Vinterblomster
Nå er det svartmørkt, gitt. Da er det superdeilig å frese opp heimen med litt blomster. Sammen med levende lys om kveldene og en og annen mulighet til innekos, så skaper blomstene jammen en god dose trivsel, ikke sant? Jeg er ekstra svak for hvite blomster, og nå som det nærmer seg advent må jeg skaffe meg både azalea og svibler i hvite utgaver.
Lukas kvikner alltid litt ekstra når det er helg og ser ut til å sette pris på å ha folkene sine rundt seg. Det er ekstra kjekt å ha ham ved beina når jeg sitter i strikkestolen, synes jeg. God helg 🙂
Punktum for drivhussesongen
Det er åpenbart ikke mye aktivitet i drivhuset lenger nå …
Rosabling
Ida har vært på besøk hos bestemor i helgen. Høydepunktet var å vise frem de nye øredobblan – rosa, selvsagt. Som alltid var Ida også denne gangen sprudlende og svært så aktiv. Hun blir stadig flinkere til å både prate, telle, forklare og leike, det er artig å følge med på utviklingen ja!
Pappa Fredrik var trygg transport på heftig vinterføre, heldigvis er de kommet seg hjem igjen nå. Så får vi bare glede oss til vi sees igjen. Igjen.