Category: hjemme

Uadressert reklame uønsket

Jeg vil ikke – VIL IKKE – ha reklame i postkassen. På lokket står det en lapp: “Uadressert reklame uønsket”. Jeg synes det er ganske grei tekst, ikke så vanskelig å forstå, er det vel? Jeg synes det er fullstendig unødvendig å bruke ressurser på å designe, trykke og distribuere masse glorete reklame som jeg må transportere fra postkassen til den blå søppeldunken, for deretter å måtte betale for at renovasjonsselskapet skal transportere papiret til sortering og resirkulering eller (ofte dessverre (tror jeg)) forbrenning eller destruering.

Alt dette lå i postkassen på én dag

Av samme grunn (altså ønsket om å redusere ressurssløsing) har jeg sagt opp alle abonnement på aviser og magasiner, jeg har bedt banken slutte å sende meg brev på papir, jeg bruker e-faktura for de aller fleste regninger og lønnsslippen min får jeg elektronisk. Så hva er greia med at postbud, reklamebud og andre ikke greier å forstå hva “Uadressert reklame uønsket” betyr?

Javisst synes jeg det er morsomt noen ganger å bla i kataloger og brosjyrer. Men jeg må ikke, jeg trenger det ikke. Selv om jeg som forbruker lar meg påvirke av reklame, så er jeg også fullt ut i stand til å oppsøke produkter og produsenter når jeg avdekker et behov hos meg selv for ett eller annet jeg bare må kjøpe eller vite noe om.

Super septembersøndag

For en nydelig dag vi har hatt. Sol fra skyfri himmel hele dagen, deilig temperatur og (egentlig) ingenting å gjøre. Etter en akkurat passe sen frokost tok vi en tur opp til Stavsjøen. Det var veldig mye folk ute (visstnok Barnas friluftsdag eller noe sånt?) så vi valgte en litt annen løype enn vi har gått før. Lukas fikk løpe med langline og var helt ekstatisk over å få hoppe og sprette fritt igjen.

Lukas og Sondre løper i skogen

Gutta ville prøve seg på geocaching i dag, men det så ut som noen rett og slett hadde fjernet cachen som skulle være der. Vi greide i alle fall ikke å finne noe spor, så vi ga opp akkurat det prosjektet.

Tobias, Olav og Sondre sjekker GPS-posisjonen en gang til

Lukas puster ut og nyter utsikten

Vi fant en veldig fin plass i vannkanten der vi tok en rast før vi snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Neste gang tar vi med oss niste og drikke og går rundt hele sjøen, tenker jeg.

To gode venner i vannkanten

Resten av søndagen har stått i effektivitetens tegn. Olav har beiset ferdig hele terrassen og vinduene i andre etasje. I tillegg har huset fått en grundig omgang både med støvsuger og vaskefille.

Jeg malte to gamle stygge lysestaker i dag – de ble ikke så verst. Nå er det jo høysesong for stearinlys om kveldene, så staker må jeg ha. I går kjøpte jeg erica – lyngplanter – som kostet bare 19 kroner. De er veldig dekorative, skulle gjerne hatt dem i hagen. Noen som vet om det går an å kjøpe dem og få dem til å gro ute?

Lysestakene er blitt "nye", koselig med levende lys og høstlig lyng

Det ble ganske okei å sette seg ned i sofaen etter middag nå i kveld. Her er det ryddig og rent, alle er gode og mette, hunden er sliten etter lang tur og jeg synes det ble en supersøndag ut av det.

Naboprat

– Ska du gjill?

– Nei, ikke i dag

– Haj gjill’n væjt hæj hvæj dag?

– Ja, hver dag i sommer i hvert fall

– Haj du å væjt hæj hvæj dag?

– Ja, nesten hver dag

Vi har fått ny nabo, en kjekk ung mann på cirka seks år. Da Olav pakket sammen grillen for sesongen kom de i prat. Sånne små hverdagssamtaler skulle man lagret flere av, gitt.

Aldri så galt.. (eller – jo!)

Hagen hjemme er overgrodd, nesten beyond rescue vil jeg si. I alle fall blir den ikke noe tess i år. Da er det jeg tenker “aldri så galt at det ikke er godt for noe” når jeg ser at det faktisk bugner av bringebær i …kremt… blomsterbedet.

Søte, modne bringebær!
Nam-nam! Bringebær er skikkelig godsaker

Men her må noko gjerast! Det skal bli med noen avleggere til hytta, i alle fall av kaprifol og islandslav. Men derfra aner jeg strengt tatt ikke. Først må det graves, vi må bokstavelig talt komme til bunns i sakene. Og til det trengs hender – sterke hender. Så da skjønner vel de fleste omtrent hvor snart det kommer til å skje?

Kaprifol som lever sitt eget liv. Lukter himmelsk, ser ikke like bra ut
En gammel potterose har blitt til en busk, bringebær kommer bak rhododendronen

Jeg skulle ønske jeg kunne vinne et sånt TV-show der de pusser opp hagen, og i samme slengen kunne jeg veldig gjerne fått et nytt bad og kjøkken. Tusen takk, det holder akkurat.

Reprise

Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?

Lukas nærmer seg forsiktig, han har ikke kjent piggene ennå

Er han ikke nydelig? Men fysj, han stinker...

Takk for besøket – igjen, vi sees vel snart...

Skolestartbadetur

Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.

Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.

Lukas oppdager gleden ved å svømme sammen Tobias og Sondre

...og legger på svøm på egen labb

Tobias lokker med pinne, men en and frister kanskje mer?

Hoi, denne kan jeg fange, jeg kan jo svømme!

Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!

Bustígull

I hele sommer har vi hatt en liten gjenganger på besøk. Dette nusselige pinnsvinet kommer igjen og igjen, til både vår og Lukas sin etter hvert store fortvilelse. Lukas bjeffer og skjennes, han har hittil ikke kommet helt bort til det (lurer på hvordan det skulle gå) men frustrasjonen hans er ganske tydelig – en inntrenger i hans domene!

Vi har forsøkt å bære det til skogs; første gangen kom det tilbake dagen etter. Neste skogstur ble litt lenger unna boligfeltet, og da tok det to dager før vi igjen fikk besøk. Nå begynner jeg å lure på om det er en mamma vi har med å gjøre – kanskje det finnes unger en eller annen plass i hagen vår? Hvorfor skulle ellers akkurat vår hage være så fristende? Ettersom vinteren var så kald og så lang, så kan det jo hende ungene kom senere enn normalt?

Pinnsvinet er totalfredet, og jeg kunne ikke tenke meg å være slem med nusket. Men hva kan vi gjøre? Jeg har ringt naturvernforbundet, men det var ikke så mye hjelp å få der. De foreslår å tette igjen hele hagen med nett – det skulle blitt en morsom jobb. Jeg synes det er en skjønn liten skapning, så noe som kan skade den er helt uaktuelt. Men er det noe pinnsvin skyr, noe som får dem til å holde seg unna? Neste gang får vi vel ta den med i bilen og kjøre til en skog langt unna folk og veier…

Pigg eller pinn?

Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner. Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk, og pinn bokmål. Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker da også piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.

(fra Wikipedia)

Flexitid

Det er ikke så ille å jobbe når man kan benytte seg av fleksibel arbeidstid, kombinert med værmeldingen som sier at det skal bli sol på ettermiddagen. Det er utrolig stille på jobb sånn litt etter sju om morgenen – da får jeg unna masse rydding i epost, arbeidskø og rotet på pulten. Og så kan jeg være effektiv frem til godt etter lunsj (når de andre begynner å våkne) før jeg rusler ut døra med jakken over armen fordi sola har begynt å varme. Yay! for flexitid!

Sola kommer i ettermiddag og da tar jeg fri!