… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas er fem uker i dag. Vi har vært på en liten snarvisitt igjen, og han er minst like nydelig som sist. Nå har ørene begynt å reise seg, øynene er klarere og han manøvrerte litt stødigere over gulvet.
Han ser ut til å være røveren i flokken sin. Han er ivrig på å utfordre mamma’n, snar til å stikke på en liten utforskertur og veldig tøff i trynet når sokker eller skjerf skal nedkjempes. Vi sees snart igjen!
Sondre har bestemt at Lukas skal få sitt eget teppe. Det skal ikke være et hvilket som helst teppe; neida – her skal det være hjemmelaget. Så ordren var klar: Finn frem restegarn og pinner og sett i gang med strikkingen! På hytta fant vi en del i grått, hvitt og sort. Sondre, Tobias og jeg begynte på hvert vårt nøste og har nå seks lapper ferdig.
Hjemme i ettermiddag fant vi enda en pose med garn uten bestemt skjebne, og nå har vi gult, orange, rødt, grønt, blått og lilla i tillegg til de første nøytrale. Vi strikker lapper på ca. 14 x 14 cm. Litt avhengig av garntype blir det helt okei med 25-30 masker (30 med Heilo, 25 med Freestyle) og pinne 3,5-4 (litt etter hvor stramt man strikker).
Har du lyst å lage en lapp? Jeg har en mistanke om at vi vil trenge flere enn vi selv greier å produsere før Lukas kommer hjem til oss, så bidrag er velkomne! Kanskje en lapp med innstrikket navn, et hjerte eller striper? Eller ensfarget i hvilken som helst farge – og hvis du trenger garn kan du få av oss!
Vi har vært på besøk. Lukas har stjålet mitt hjerte, og ganske sikkert mange flere. For en skjønn liten krabat han er. Han er bare en bitteliten baby, 30 dager gammel. Og som babyer flest vil han sove ganske mye. Han lekte rundt på gulvet, men midt i en skikkelig tøffe-seg-runde sovnet han i løpet av et brøkdels sekund. Ettersom det var ganske mørkt i rommet var det ikke så godt å få gode bilder av en litt mørkhåret liten bylt, men her er et par minner fra vårt første besøk.
Vi er så glade for at vi er godkjent som valpekjøpere. Om fire uker kan vi hente ham hjem til oss. Og det ligger an til at vi beholder navnet – Lukas er helt riktig navn på denne knøtten. Han var ganske frempå mens han lekte, ville kanskje vise oss at han er en liten tøffing? De andre valpene i kullet var også helt bedårende, i tillegg til at mamma’n – Billa – var en nydelig og tillitsfull hund. Masse skryt til oppdretter Tanja i Revehiet, det var en veldig god atmosfære der og vi stoler fullt og helt på tips og råd vi får derfra.
Nå ser vi frem til neste visitt om en ukes tid – hvis vi greier å vente så lenge da….
Nå har vi endelig bestemt oss. Etter å ha tenkt på hund en stund og vurdert hvilken vi ønsker oss har vi omsider kommet frem til at vi vil ha en cairn terrier, en herlig og livlig liten krabat som vi har stor tro på som familiemedlem i mange år fremover. Vi har funnet en liten valp ikke så langt fra hvor vi bor, og i morgen skal vi treffe ham for aller første gang. På papiret heter han Lukas, så foreløpig er det det vi bruker når vi tenker på ham.
Ettersom Lukas er født 14. desember kan vi allerede i midten av februar få ham med oss hjem. Dermed må vi ganske snart tenke på hva vi trenger av plass, utstyr og kunnskap for å gjøre livet hans så godt som mulig i familien vår.
Vi er alle kjempespent på morgendagen og krysser fingrene for at vi snart øker innbyggertallet i det røde huset på ‘myra!
PS: Vi tar veldig gjerne mot forslag til navn!
Jeg ønsker meg hund. Vel, egentlig ønsker jeg meg katt. Men det vil ikke Olav ha (han liker ikke katter) og jeg innser at det er mer trøblete med en katt ettersom vi er så mye på farten. Vi kan ikke være avhengig av noen til å passe katten eller vente på at det passer for den å komme hjem før vi kan ta den med noe sted. Det er noe annet med en hund, den blir jo mye mer et familiemedlem. Jeg tror jeg faktisk kan tenke meg en hund som selskap når jeg ellers er alene. Det blir nesten som å blogge, bare at jeg kan si det jeg tenker på til et levende vesen 🙂
Så jeg ønsker meg altså hund, men jeg er ikke helt sikker på hva slags. Jeg tror den skal være liten. Men ikke sånn veskehund. Og det er fullstendig uaktuelt å ende opp med å reise rundt på utstillinger og sånt. Jeg vil ha en hund for kos, ikke for prestisje. Det er selvsagt også spørsmål om hvem som skal være sjefsansvarlig. Hvem skal gå tur når ingen andre gidder? Jeg går gjerne tur jeg, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at morgenturen kan bli et problem noen ganger. Morgener er gjerne veldig tidlige, og det er ikke så sikkert at jeg er helt klar for det alltid.
Det er mange raser som er sånn omtrent passe. Kanskje velger jeg en terrier, eller en spaniel, eller en collie? Jeg har også tenkt på muligheten for å finne en omplasseringshund, eller gjøre en prøverunde som fôrvert.
Jeg liker veldig godt westie’n. Den er passe liten og er jo aldeles bedårende å se på. Tro om den alltid vil være skitten, ettersom den er så hvit? Og norfolk-terrier er også en skjønn liten hund, sammen med norwich-terrier. Forskjellen på disse to siste er vel omtrent bare hengende eller stående ører.
Det koster jo litt – 12-15.000 for en valp. Kanskje det uansett er greit om jeg sparer til det da, kanskje. Jeg kan uansett undersøke litt om det er mulig å finne en passende hund ikke så fryktelig langt unna. Det er vel ganske uaktuelt å reise land og strand rundt. Og noe juleønske er det vel litt sent å komme med nå 🙂