Lukas koser seg på hytta, selv om han for det meste må være i bånd. Jeg tør ikke slippe ham avgårde, han har blitt i meste laget tenåring og bjeffer og ser ting over alt, virker det som. Særlig når ting blafrer i vinden – da må det knurres og kjeftes litt. Og så er han skvetten, det virker nesten som han er litt mørkredd. Det er visst normalt at de får en sånn periode i denne alderen.
I dag er Lukas 8 måneder gammel, og da er han vel på full fart inn i de voksnes rekker. Heldigvis er han valpeleken fortsatt, samtidig som han begynner å bli enda mer en del av familien – han forstår hva vi sier, gjør seg selv forstått, finner seg til rette hvor enn vi befinner oss og skjønner (kanskje?) at han tross alt er en hund og ikke helt som oss tobeinte.
Når mamma og pappa har vært på sjøtur, og fått masse storsei, og pappa har filetert all fisken helt perfekt, og vi ankommer hytta litt sent og ikke orker å lage middag – da er det perfekt å lage sei-kos! Gjør omtrent sånn:
stek masse løk
vend seistykker i mel, salt og (sitron)pepper
stek seien
ta frem en boks rømme og litt godt flatbrød
… og vips – du har verdens beste fredagskveldkosemat! Hvem kan vel påstå at det må være taco på fredagen? Dessuten har vi glemt å ta med TV-kortet, så vi får en hel helg uten TV. Tenk det. Jeg er nok mindre bekymret enn ungene.
Det var ikke så kjekt å reise fra hytta i dag. Været var strålende, det var vindstille, ungene badet og alt var egentlig helt tipp-topp. Vi tok oss god tid til å pusle og rydde, vaske og pakke. Det ble omtrent en heldag ut av det. Og så vendte vi nesen sørover med det aller beste sommerminnet!
Lukas holder øye med alle som beveger seg på kai og brygge, men han vil helst holde seg godt oppe på landsiden. En skikkelig tøff badevakt, får’n si. Han har i alle fall full jobb med å kontrollere at alle hoder kommer opp igjen fra sjøen og at alle kropper kommer på land etter hvert. Først da har han ro nok til å tusle opp til hytta igjen.
Lukas teller gutter som bader og pappa som er i båten
Vi var hjemme i passe tid til å grille, klippe plen og vaske et par omganger med klær. I morgen blir det førstehjelp i hagen og tur til Plantasjen, tenker jeg!
Herved kan vi erklære verandaprosjektet ferdig – det hadde jeg ikke trodd for et par uker siden! I dag har vi også støpt ferdig søylene under boden – hittil har bygget bare stått på stolpesko boret ned i berget.
Lygarbenken har kommet på sin rette plass. Bildet er tatt fra den kommende boden
Verandaen sett fra vestsiden. Her kommer det en trapp som skal gå ned mot strandaVerandaen sett fra sørøst. Det mangler litt front-pynt, og mye maling
Det skal komme en trapp, selvsagt. Og den nye boden (siste byggetrinn) som skal ha plass til alt. Taket på boden er det som skaper mest hodebry nå, men jeg tror vi skal greie det også. Verandaen er nesten perverst stor. Men jeg er så strålende fornøyd! Jeg gleder meg til å “innrede” den med sittegruppe, blomster og lys. Jeg har noen tanker om hvordan det skal bli, men først er det en ganske omfattende malejobb som venter – og det blir neppe ferdig i høst.
Utsikten fra hytta kan vel kalles litt mer enn havgløtt, og sånn så det ut i morges – før sola og varmen fikk skikkelig tak – havblikk; bare forstyrret av små krusninger i overflaten der måkene lekte i strandkanten. Det går an å drikke morgenkaffen sin her.
Jeg tror Olav har mer lyst på en sjøtur enn snekring...
Både i går og i dag har vi hatt nydelig vær, med et skikkelig sommertordenvær på tidligkvelden. Etter heftig regnskyll skinte det opp igjen, og akkurat nå er den speilblanke sjøen tilbake. Vakkert, veldig vakkert!
Ferien lakker og lir mot slutten. Det begynner å vises at høsten nærmer seg – selv om august kan by på mye sommer ennå. Lukas er skjønnheten selv også i røsslyng, ikke sant?
Lukas på svaberget
Jeg har plukket litt mer markjordbær i dag og gjemt unna i fryseren. Jeg gjorde en lykksalig oppdagelse – det er bare jeg som spiser markjordbærsyltetøy! Så den lille skatten skal jeg gjemme til en passende vinterdag og koooose meg med 😀
Verandabyggingen går sin jevne gang. I morgen kommer gulvet på plass, det gleder jeg meg enormt til.
Bjelkelaget til bod og veranda er på plass
Været har vært okei både i går og i dag – ingen varme, men oppholdsvær hele tiden. Dermed er det godt å være ute og passende arbeidstemperatur. Søster har malt ferdig hytta si (heldige hun!) og det ble feiret med champagne på verandaen der. Det blir vel et visst press på oss for å bli ferdige også nå. Med lovende værmeldinger er det i alle fall håp for å kunne begynne.
Lukas er et vanedyr. Han lager seg sine egne rutiner og vet så vel å innrette seg etter forholdene. Her på hytta har han hittil hatt én spesiell yndlingsplass, nemlig på trappa. Så snart han har fått opp noen om morgenen er han klar til å innta plassen. Selv når det regner vil han ligge der – med full oversikt fremover skogen og alle som måtte finne på å komme vår vei.
Akkurat plass til en kosehund på den lille trappa
Trappa er ikke akkurat noe vakkert syn, men den har jammen vært nyttig helt siden vi fikk dør i hytta. Men nå nærmer det seg sorti for det lille mesterverket. Vi har kommet godt i gang med bygging av nytt inngangsparti, og jeg tipper at det er ny trapp på plass i løpet av et par dager.
Byggetrappa som har gjort nytten men nå skal byttes ut
Heldigvis for Lukas har han i alle fall mange flere muligheter for kos og for å være i fred. Hundehuset brukes flittig, ikke minst når det er mye bråk med saging og spikerpistol.
Godt å ha sitt eget krypinn når folkene bråker så innmari
Allerede august. Det er helt ubegripelig hvor fort tiden går. Bare én uke igjen av ferien. Eller; jeg har vel egentlig én uke igjen av sykmeldingen min, og således all ferien til gode – den får jeg fordele og nyte utover høsten. Når armen blir bedre kan jeg sikkert også få til å gjøre noe mer nyttig her.
Værmeldingen sa regn-regn-regn i dag (og egentlig resten av uka) men etter et skikkelig skyll skinte det opp igjen og etterpå ble det tørt og fint. Vi (les: Olav) har gravd til pilarer på trappesiden mens jeg lukte masse ugress i hagen igjen.
Litt lei av graving og grisete gårdsplass, men kanskje dette er slutten...?
Ettersom været var meldt så høstlig hadde jeg svinestek på middagsmenyen i dag. Det ble egentlig litt feil med knallsol og svor, men skitt au – det var fryktelig godt! Så nå kan alle som ikke stakk innom i dag angre seg litt! For en stund siden kom regnet for fullt, så det ble en slags klaff på værmeldingen likevel.
Luftgeværskyting fra verandaen
Guttene har mange gjøremål, de skyter på blink med luftgevær, kjører båt, fisker, spiller PS3 – i det hele tatt er de stort sett fullt belagt hver dag. Det skal bli spennende å se om det blir mulig å snu døgnet på plass innen skolestart om bare to uker.
Ting går i sakte tempo her på hytta. Det er uendelig godt å være her. Kanskje ikke like interessant å lese bloggen? Men det kommer hverdager og hverdagslige gjøremål, problemer og milepæler etter dette. Jeg har egentlig ikke så mye annet å berette enn at livet er godt, så da blir det også det bloggen handler om for tiden.
Nå skal resten av verandaen bygges – nytt inngangsparti med trapp og bod. Vi tenker og funderer på hvordan det skal gjøres, og i morgen blir det trolig litt graving til pilarer på fremsiden.
Olav tenker på neste byggetrinn. Se så fin hagen har blitt, forresten!Lukas spekulerer ikke så mye, han koser seg mest!
