Det var knakende artig å se Ida i den nye genseren. Jeg kunne ikke fått en bedre modell til å vise den frem i det nydelige sommerværet!
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Denne jakka strikket jeg i mars for Du Store Alpakka. Oppdraget var selvfølgelig hemmelig helt til lansering av oppskriften. Den har en herlig oversized hette og frynser som går langs hele fronten og ermene – nesten som pelskant. Den strikkes i garnet Pus med paljettgarnet Bling langs kantene på ermer og hette. Garnet er fantastisk mykt og jakka passer nok godt til kalde høstkvelder.
Her kan du bla i katalogen der jakka er med.
For en tid siden var jeg så utrolig å heldig å vinne en loddtrekning der premien var oppskrift på Liten bygenser med raglanfelling. Dette passet midt i blinken for en bestemorgave til Ida! I haugen med hemmeligheter har denne blitt til av restegarn i løpet av de siste dagene.
Jeg fikk brukt opp alt det naturhvite Cascade Fingering lammeullgarnet fra Peru, strikket med dobbel tråd på pinner 4. Den mørkeste fargen er en rest Faerytale, så mønsteret er loddent! Rosa og cerise er Mirasol, alle fra Du Store Alpakka. Jeg ble nødt å avslutte med restestripene, for det hvite ble helt tomt. På ermene gjorde jeg stripemønsteret asynkront, artig å variere litt synes jeg.
Her er eksempler fra oppskriftforfatteren:
Kanskje jeg skal la meg inspirere til å lage byvotter også? Eller kanskje lue – jeg har rikelig med restegarn fortsatt!
DET hadde jeg aldri trodd, at jeg skulle levere fra meg noe som er heklet og få betaling for det attpåtil. Utfordringene har stått i kø med alle oppdragene fra Birte og DSA. Jeg har lært mye nytt og våget meg utpå ting jeg aldri trodde jeg ville tørre å prøve. Nok en gang var det et morsomt oppdrag jeg fikk – fargerikt og mangfoldig med mye strikking også, heldigvis.
Det er bare å glede seg til neste oppskriftsbok fra Du Store Alpakka 🙂 Nå blir det et opphold i modellaktivitetene en stund, jeg trenger litt tid til å gjøre ferdig en masse hemmeligheter. Så får jeg vente spent på nye modeller mot høsten tenker jeg.
Nå har jeg ryddet i garnlageret her hjemme. Den nye strategien er sortering i omtrentelig fargeskala i stedet for garntype. Så får vi se da, om jeg klarer å bruke unna litt – snart …
Jeg venter spent på inspirasjon til å bruke opp (mesteparten) av dette garnet. Først når det virkelig vises at det er oppbrukt får jeg tillatelse (fra meg selv) til å kjøpe nytt garn til nye prosjekter. Sukk – det kan bli lenge til, ser jeg …
Sort og hvitt får avslutte fargeføljetongen min for denne gang. Sort, grått og hvitt er ikke-spektrale, akromatiske farger. Men nok om det.
Det er kjekt å bruke sort og hvitt som basis både i interiør og på klær. Jeg har aldri kommet til et fullstendig akromatisk nivå – som det tydelig har gått frem av tidligere fargeføljetong-innlegg så elsker jeg farger.
Jeg har strikket både sort og hvitt. Genseren til Sondre ble dritlekker – skulle ønske den ble oftere brukt.
Sort er rett og slett vanskelig for meg å strikke mye med, fordi jeg ser så dårlig. Allikevel fullfører jeg noe innimellom, og den lille sorte er jeg spesielt godt fornøyd med – strikket i baby alpakka.
Både hjemme og på hytta er det overveiende mye sort i møblement. Mange har advart mot mye sort, fordi støv vises så lett på sorte overflater. Jeg velger å se det som en fordel – da blir det kanskje tørket litt oftere.
Jeg har likevel valgt å male de fleste vegger i annet enn hvitt, synes for eksempel den krydderfargen vi har i stua er ganske fin.
Jeg har lyst å dele ut litt gratisreklame for alpakka. Altså, garn av alpakka. Som jeg tidligere har nevnt, så strikker jeg modeller for Du Store Alpakka, og det er ikke helt uten grunn at jeg tilbyr mine tjenester nettopp til dem. Siden jeg strikket min første DSA-maske har jeg hatt oppdrag fra dem hele tiden, så tiden til egostrikk blir litt redusert – men desto mer verdsatt.
Garnet er gjennomgående helt fabelaktig å strikke med, og finnes i mange supre kvaliteter, tykkelser og farger. De plaggene jeg har selv som er strikket med alpakkagarn er deilige, holdbare og fine!
Alpakka er en av verdens mest eksklusive fibre og ble tidligere kun brukt av inkakongene i Peru, det sies at hvert plagg kun ble brukt én gang. Hvis man hadde utført en gjerning som var av stor betydning for landet, kunne man være så heldig å få et slikt kongelig plagg i gave – ellers var dette kun for de utvalgte. Tenk på det, neste gang du får et strikkeplagg i alpakka; du er like viktig som en inkakonge!
Alpakkahåret kommer fra alpakkaen som lever høyt oppe i Andesfjellene i Søramerika og tilhører den søramerikanske kamelfamilien. Dyrene er forholdsvis sjeldne og prisen på råvaren blir derfor ganske høy. Sammenlignet med vanlig ull er alpakkaull omtrent tre ganger varmere. Fiberen er hul, dette er hår, og den puster slik at den føles varm når det er kaldt og sval når det er varmt. Alpakka nupper ikke og klør heller ikke på de fleste mennesker. Alpakka inneholder ikke lanolin – godt å vite hvis du er allergisk! Alpakka har en flott glans og inneholder mye svovel som er bakteriedrepende. Det er derfor lurt å henge alpakkaplagg til lufting, da vil de rense seg selv. Hvis du må vaske plagget, bruk Milo, Woollight eller en god hårsjampo, vask for hånd med rikelig lunkent vann. Kryst plagget og sentrifuger det lett. Legg plagget flatt til tørk, i riktig fasong, gjerne på et håndkle. Da vil det holde seg fint i mange år framover. Ingen ren alpakka kan vaskes i maskin. Noen sier at de kan, men produsenten har aldri turt å påstå dette og mener at vridningen i selv den snilleste maskinen kan ødelegge fibrene.
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Endelig har muttern festa den siste tråden, dampa produktet, prøvd genseren på og blitt fotografert av fattern – da må det vel være min tur til full attention? Lukas ser ut til å syns det er på tide med litt konsentrert oppmerksomhet nå!
Det er utrolig mye godlukt ute, synes Lukas. Når den kule snøen uteblir, så vet han å utnytte grøftekanter og nakne åkre på sine vandringer.
Jeg er i alle fall storfornøyd med å ha fullført nancygenseren i egen fargekomposisjon, etter alle avbrytelsene med guttenes nordlandskofter og mesterskapstrikk av bukse under OL. Nå venter nye modellstrikkeoppdrag for Du Store Alpakka og så må jeg spekulere ut noe til meg selv til vårens store strikketreff i Oslo siste helg i mars!
Jeg fikk en liten pakke i posten i går med to nydelige oppskrifthefter fra Du Store Alpakka. Det er dem jeg har vært modellstrikker for siden i fjor høst, og nå er arbeidene mine kommet på trykk. Ikke nok med det – navnet mitt er sannelig også på trykk, og jeg er skikkelig barnslig kry!