Tag: flytting

Pussestatus

Jeg har hele tiden syntes vi var heldige som ikke trenger gjøre noen store grep før innflytting, vi skal bare male noen vegger. Og så fikk vi en hel uke med tid når guttene reiste på leirskole. Jommen sa jeg… En hel uke har nå snart gått, for i praksis er det jo bare fire knappe ettermiddager. Og bare male noen vegger – det tar tid, altså! Jeg har igjen drøyt halvparten av andre strøk på veggene på soverommet etter tre kvelder.

Soverommet begynner å bli lyst og fint, vindu mot inngangspartiet

Og da gjenstår 6 flater på to stuer fortsatt. Pluss yttergangen, som jeg også har tenkt å gå over. Jeg tror ikke jeg rekker det på siste “frikveld” denne uka. Olav har begynt å montere sammen skuffene på kjøkkenet, kanskje det kommer håndtak på dem i løpet av uka?

Monteringssjefen i arbeid på nytt kjøkken

Jeg har flyttet inn en del i skapene, det var deilig å begynne å plassere ting! Artig med så mange vitrinedører synes jeg, nå kommer endelig det fine arveserviset litt mer frem i dagen.

Fullbooket kjøkkenskaprekke

Å, som jeg gleder meg til dette er hjemme! (og ikke minst til vi kan si at vi er ferdig med flyttingen) Det er førtifire dager igjen.

Pikerommet har blitt pikerom igjen

Det hadde jeg nok ikke trodd da jeg flyttet hjemmefra for snart tretti år siden – at rommet mitt skulle bli rommet til min egen datter. Nå er det lagt nytt gulv, det gamle panelet er forlengst malt og lisjpia har flyttet inn med pynt og dill og stæsj. Artig 🙂

Nytt gulv kommer på plass oppå den originale nålefilten fra 70-tallet
Frøkna har fått på plass sine viktigste eiendeler

Aldersgrense i sandkassa?

Vi kjører stadig frem og tilbake med flyttelass. Hengerlass på hengerlass plasseres på haugen, og det er ikke fritt for at ungene synes det er litt kjedelig med disse korte, hektiske turene. I dag hadde tvillingene med seg en skolevenninne på sightseeing. Og hva var vel mer naturlig enn å vise frem nærmeste nabo – sandkassa!?

Tobias og Elise leker i sandkassa

Kanskje 12-åringer har et slags alibi som barn til sånn leik. Men hva med henne som fyller 21 i år…?

Ingen aldersgrense i sandkassa, kanskje?

På banankassekjøret

Jeg har sett noen bruke dette som statusmelding på facebook, og skjønte med en gang at det dermed var snakk om flytting. Banankasser er merkelig populære som flyttekasser. Men de er egentlig ikke fryktelig godt egnet – eller er de det? De har jo hull i bunnen, så det må en ekstra pappskive til for å dekke det før man kan pakke noe som helst i dem. Jeg har allikevel kommet frem til at de kan brukes til å pakke bøker i. Det blir akseptabelt tungt, og kassene er noenlunde stabelbare, og så går det an å se hva som er i dem.

Åtte nye kasser er fylt med bøker

I det fine vårværet har vi også fått unna ganske mye fra uteboden og dokkestua. Det er liksom så vanskelig å kaste barneleker og ski, men du verden så godt når det er ryddet unna.

Tilhengeren ble stappfull av skrot, jeg tror neppe vi vil savne noe av det!

Jeg har så smått begynt å tømme kjøkkenskap og glasskap, vi får i alle fall klare oss uten arveserviset og krystallglassene frem til sommeren. Og egentlig klarer vi oss med ganske lite – vi skal ikke akkurat ha selskap de kommende månedene. Jeg gleder meg til å begynne å plassere ting i det nye kjøkkenet!

Nytt gammelt kjøkken

De siste par ukene har det vært stor aktivitet på det gamle kjøkkenet som skal bli nykjøkkenet mitt. Vi har hatt en innleid handyman til å gjøre jobben – takk og pris! – og han har gjort en strålende innsats. Jeg tenker med skrekk og gru på hvor lang tid det skulle tatt å gjøre dette selv.  Jeg har ikke så mange bilder av hele kjøkkenet, men en liten før– og ettersmakebit har jeg:

Fortsatt mangler det en del detaljer; dørhåndtak og glassplate over benkene, blant annet. Så skal det monteres lysarmaturer under overskapene. Min jobb blir sikkert å kjøpe spisebord og lampe, men det skal jeg nok klare! Jeg synes kjøkkenet blir dritlekkert, faktisk 🙂

Stakkars, neglisjerte hund

Det er nesten litt synd på Lukas nå om dagen. Jeg tror han synes litt synd på seg selv i alle fall. Det blir ikke like ofte og like lange turer hver dag mens vi forbereder hussalg, og han bruker sitt vanlige språk for å uttrykke misnøye. Heldigvis er det sjelden han bjeffer, og masingen hans er nokså beskjeden. Mest av alt stirrer han. Helst på meg. Og så prater han – ikke klynking, ikke knurring, men en slags mellomting. Egentlig er han litt søt der han sitter og sier at han vil ha igjen liggeplassen sin, puta på gulvet, kroken på soverommet, tid ute i skogen og følelsen av å være go’-sliten til kvelds. Jeg forstår ham så godt. Snart, lille venn, snart skal vi gå lange turer hver dag igjen!

Litt synd på meg, faktisk!

Lukas på visning

Lukas synes antagelig denne husryddegreia er noe stort tull. Ikke bare flyttet vi på alle koseplassene hans, det ble rar lyd i huset også. Når han slipper fra seg en væff, så må han se seg rundt en ekstra gang for å skjønne at han selv har laget lyden. Noen epler var omtrent det eneste å se på loftet – de var ikke engang spennende å lukte på.

Si meg – er det ikke noe snadder å få her lenger...?

Nå får det briste eller bære

Helgen nærmer seg slutten. Vi sier oss ferdige med prosjekt rydde og tømme for denne gang – i morgen tidlig kommer fotografen. Jeg håper det er en flink fotograf, for å ta interiørbilder kan i alle fall ikke jeg! Men huset er skikkelig streamlined nå, jeg tror nesten aldri det har vært så ryddig her.

TV-kroken på stua

På kjøkkenet har jeg både en Van Gogh (okei, ikke helt ekte da) og en bokhylle full av krimbøker. Det er kanskje ikke det vanligste i kjøkkeninnredning, heldigvis slipper nye beboere å overta det sånn helt automatisk – vi har jo vanlig kjøkken i tillegg her.

God plass til å lage mat, spise, prate og lese – her er det gjort mye lekser!

Guttene liker godt de “nye” rommene sine, og det er jo bra siden vi skal bo her en stund til.

To gutterom vegg i vegg, her har det vært mye lek og moro i mange år

Omtrent sånn ser det altså ut hos oss nå. Måtte bildene bidra til et flott prospekt og måtte det komme mange på visning når den dagen kommer. Nå får det briste eller bære!

Ida i buret

Vi har besøk av Ida Sofie og Fredrik i helga. Selv om vi svetter, sliter, pakker, rydder, pusser og vasker hus, så har vi verdens søteste prinsesse her og koser oss litt med henne innimellom. Ida har hatt litt av en jobb med å utforske hver kvadratmeter av gulvflate, buret til Lukas sto ganske lagelig til for et lite besøk.

Ida i panter-positur

En ny huset blir til salgsobjekt-rapport kommer så snart man får tid til å trekke pusten…