I fjor sluttet Ixusen min plutsellig å virke. Det var kjempekjipt, ettersom jeg mener selv at jeg var helt uforskyldt i hele greia og endte med å måtte betale over to tusen for reparasjonen. For fire år siden streiket det ene objektivet til speilreflekskameraet mitt, det ble ikke reparert, jeg kjøpte en bedre linse i stedet. Og i forrige uke takket plutselig den for seg. Helt uten forvarsel eller noen åpenbar årsak. Dette objektivet (Sigma 18-125) skal jeg i det minste få sjekket for mulig reparasjon. Jeg plukket dermed med meg telelinsa på speilrefleksen før påsketuren, og tenkte å klare meg med den og Ixusen.
Gjett om jeg ble lang i maska da jeg skulle bruke EOSen og det ikke var mulig å få liv i den i det hele tatt. Første tanke var selvsagt flatt batteri. Og hadde det enda vært så enkelt. Lading og bytte gjorde absolutt ikke noen forskjell. Kameraet er fullstendig dødt. Ingen reaksjon på noe som helst; motor, display – ingenting. Hovedsikringen har nok gått, sier pappa. Ja, ikke vet jeg. Det er så fullstendig livløst at jeg i alle fall må innom en eller annen ekspert etter ferien. Jeg har jo ikke gjort noe spesielt eller utsatt kameraet for unormale påkjenninger. Kjedelige greier. KJEMPEKJIPT!
PS – det holdt på å toppe seg da Ixus-batteriet var tomt for strøm og jeg oppdaget at jeg hadde tatt med feil adapter til laderen (den har USA-plugg). Heldigvis har pappa samme batterilader til sitt kamera, så jeg får i det minste tatt bilder på et vis…