Ikke forberedelse til helgehandel på polet, nei. Men preoperativ poliklinikk. Der har jeg vært i dag, på en skikkelig guida-tur som forberedelse til ryggoperasjonen. Blod- og urinprøver er sjekket og funnet i orden, så jeg er kjemisk frisk som en fisk. Jeg hadde møte med operatøren, altså min lege. Han sjekket tingenes tilstand en gang til, og var i grunnen fornøyd med en (for ham) kjent diagnose og prosedyre. Jeg traff også anestesilegen og en fysioterapeut. Sykepleieren som var dagens guide tok meg med på en omvisning på avdelingen der jeg blir innlagt, i tillegg til at det var skjemaer å fylle ut – papirmengde tilsvarende en hel liten regnskog. Åkkesom – litt beroligende, og litt skremmende – nå vet jeg litt mer. Bare ventetiden igjen. 19 dager ventetid.
Høres jeg sprø ut hvis jeg spør om å få bilder fra operasjonen tro? Hadde jo vært litt kult å se hva som faktisk blir gjort.
Tag: fysioterapeut
Trekk inn navlen
… sa fysioterapeuten. Helt bak til ryggsøyla. Det er treninga si, det! Åssen skal jeg få til det, da? Jeg har i grunnen aldri visst at det å krumme ryggen skulle være hardt arbeid, men jammen kjennes det når man skal være oppmerksom på det hele tiden.
Jeg har fått et treningsprogram for ryggen min, og skal helst trene hver dag. Jeg er selvfølgelig spent på om det vil ha noen langtidseffekt, om jeg kanskje får litt mindre smerter etter hvert. Men mest av alt venter jeg spent på dato for operasjon av den forflyttede virvelen min – roten til alt vondt!
Enda godt det er sommer, jeg nyter dager på hytta, ingen jobb og ingen faste forpliktelser – bortsett fra litt trening da. Jeg har omsider fått time til MR, om “bare” en måned.
Tør nesten ikke si det
… men nå er armen min vond igjen. Skikkelig vond. Den har vært ganske bra, og jeg har avsluttet fyikalsk behandling. Men nå skal jeg gi armen noen dager fri fra trening og belastning, og hjelper ikke det skal jeg ringe fysakken igjen. Jeg håper det er forbigående.
Jeg er trendy
Sannelig, nå er visst strikking blitt mote igjen. Jeg visste vel egentlig ikke at det var gått av moten noen gang, for jeg har alltid strikket jeg. Bortsett fra det siste året, da.
Den festlige armen min har jo satt en stopper for sånt en stund. Men nå er jeg i mål, tror jeg. Siste besøk hos fysakken denne uka, to uker ferie og deretter full speed ahead! Nå pakker jeg sammen ting og tang for lang høstferie på hytta. Med levende lys, kos med hunden, late dager ute og inne og ikke minst trendy strikking.
Fysakken
Det er det mange kaller fysioterapeuten. Fysakken min begynte veldig forsiktig med behandling av albuen min. Etter hvert ble han tøffere – “du tåle mer no sjø” sa han. Og det hadde han sikkert rett i. Ettersom jeg var syk i forrige uke har det nå gått fjorten dager siden siste behandling. Og det skal jeg love at jeg merket! Armen har vært vond og uggen de siste dagene, så jeg håpet egentlig han ville ta ting litt smooth sånn i den nye starten. Der tok jeg feil, gitt.
Nå har han oppdaget at jeg er ganske så stiv i skulder og nakke i tillegg til smertene i armen, så jeg må tåle nokså røff behandling på flere områder enn akkurat rundt albuen. Jeg har sverget inderlig overfor meg selv at jeg aldri mer skal til kiropraktor, men jammen begynner fysakken å yppe i de baner han også. Jeg mister nesten pusten jeg. Men han knaser ikke bein da, det får komme på plussiden. Og han mener fortsatt at jeg kommer til å bli bra – om noen uker.
Den som var 11 igjen
I går var det skikkelig varmt. Jeg fikk en time å slå ihjel mens jeg ventet på fysioterapi, og tok en tur i nabolaget. På fotballanlegget sto vannsprederne på. Det så utrolig fristende ut å bare løpe ned dit og bli klissvåt. Og det var akkurat det ungene gjorde, de som spilte fotball. Heldige dem! Den som var 11 igjen….
Forøvrig ble jeg veldig oppmuntret av fysioterapeutbesøket. Han mener det er arret og tilgroingen som er smertefull og at han skal greie å myke opp dette. Det kan ta en del uker, kanskje noen måneder. Jeg kommer til å spille volleyball igjen!
Ett skritt frem og noen tilbake
<klaging>Jeg er ikke bra i armen min. Etter nesten to uker på jobb er det mye mer vondt enn de fire foregående ukene etter operasjonen. Det hadde antagelig noe for seg med sykmelding likevel. I dag har jeg bestilt time til fysioterapeut som får følgende beskjed på henvisningen:
Løsnet festet før EDL og ECRB slik at det flytter seg ca. 1/2-1 cm distalt. Meget degenerativ leddkapsel med ruptur som ved en type 3 epicondylitt, fjernet osteofytter[1] på lateral epicondyl med meisel.
Ikke at jeg vet hva EDL og ECRB er (det betyr visst henholdsvis extensor digitorum longus og extensor carpi radialis brevis – min anatomikunnskap strekker seg ikke dit), men kanskje fysioterapeuten vet råd? Jeg har kjøpt en “strømpe” som jeg har på albuen, og har en gelépute som jeg legger armen på når jeg sitter ved pulten. Nå mangler jeg bare en mulighet til å hekte av armen helt, for eksempel om natta så jeg kan sove uforstyrret. Det hadde vært noe det! </klaging>
Ellers skinner solen fortsatt, det er bare å nyte det som trolig er siste rest av sommer. Se så fint det er på hytta, dit skal jeg i morgen! Jippi!
Fotnote [1]
osteofytt, sporeformet tagg av benvev som vokser ut fra benhinnen, forekommer i kanten av leddflater ved artrose