Nå er jeg ferdig med alle skjærgårdsgenserne! Juhu 🙂 Så kaldt som det er, så regner jeg med de kan brukes til mer enn kjølige sommerkvelder – jeg bor i alle fall omtrent i min(e). Mamma har allerede fått sin, og resten er nå klare til overlevering.
Værsågod, Trine, Trine, Katrine, Merete og mamma ♥
Tag: genser
Inspirasjonen og resultatet
For en tid siden strikket jeg genseren som jeg kalte Ishavsprosjektet, og som ble kalt Lagune da den var ferdig. For de som ennå ikke har fått det med seg; dette er bildet som mer enn noe annet vekket inspirasjonen til genseren hos meg. Lagunen er riktignok tilfrosset på dette bildet, men fjorden og pynten er like stunning som alltid. Syns ikke genseren ble så aller verst til slutt – både fargevalg og navn stemmer 🙂
Småmodellstrikk
Jeg har strikket litt småtterier de siste par ukene – er i gang med modellstrikk for House of Yarn som er den nye eieren til Du Store Alpakka, Dale Garn og Gjestal. Denne gangen har jeg strikket tradisjonelt mønster, en variant av Cortina, i koksgrå og naturhvit babyull.
I tillegg har jeg kastet meg ut i kjolestrikk til Ida og lillesøsteren hennes, de ønsker seg 17. mai-antrekk, så jeg har i grunnen litt tidspress på meg for å bli ferdig i tide.
Det er morsomt med småstrikk, men jeg gleder meg nok enda mer til å fortsette på mine egne prosjekter en stund fremover. Jeg har igjen én skjærgårdsgenser, det får bli mellomstrikk. På favorittpinnene har jeg nå Moonraker-sjalet, der jeg må tilstå at jeg har kopiert både garn- og fargevalg fra Gry Hege … Gleder meg til å bli ferdig med det, om det blir aldri så mye sommer før den tid!
Skjærgårdsgensere på løpende bånd
Jeg strikker jevnt og trutt skjærgårdsgensere jeg. Det er herlig pausefyll mellom andre strikkerier, og jeg tror ganske sikkert alle skal få sine gensere før sommeren kommer for alvor.
Tro om alle mottakerne husker hvilken fargekombinasjon de valgte? 😉
Vann på strikkemølla
Etter at jeg strikket skjærgårdsgenseren til meg selv fikk jeg en skikkelig boost i strikkerefleksen min. Jeg var rett og slett så fornøyd med både design, garn, produksjonskomfort og det ferdige plagget at jeg bestemte meg for å lage en liten kolleksjon av slike. Dermed inviterte jeg utvalgte nære jenter til å velge farger til sin egen versjon av denne genseren – som jeg naturligvis strikker til dem. Jeg blir glad for at jeg får strikke, og forhåpentligvis blir de glade for en nesten selvvalgt genser. Vinn/vinn, ikke sant?
Hillesvåg sitt ullgarn Ask hifa2 er vidunderlig å strikke med og har så utrolig mange fine farger å velge i! Hmmm… jeg tror jammen jeg må lage enda en til meg selv også, mens jeg venter på at jentene skal bestemme seg 🙂
Årets første genser
Joa, den ble påbegynt i fjor – det må jeg tilstå. Men jeg gikk tom for garn og måtte etterbestille. Og så kom jula og stakk kjepper i post-hjulene. Men lille nyttårsaften kom endelig pakken min og jeg kunne fullføre prosjektet. Genseren er rask å strikke uten noen større krav til hjerneaktivitet og det passet ypperlig til fridager med masse film-kliss på tv.
Den er i sin helhet selvkomponert og jeg har gitt den navnet Skjærgård – fordi den har farger som passer til sjøen og fordi jeg tror den kan være god å ha på en kveld i sjøkanten på hytta.
Skjærgårdsgenseren er strikket i Ask HiFa2, med sorte striper av restegarn, som denne gangen tilfeldigvis var Sandnes minialpakka. Oppskriften finnes i hodet mitt, jeg deler selvfølgelig om noen skulle være interessert.
Take #2 – Lagunegenser
Nå har jeg plutselig strikket enda en ishavsgenser. Denne gangen med litt lengre og videre ermer og uten tilleggsmønster på bærestykket. Det ble mye renere og finere synes jeg.
Halsen er litt videre enn på den forrige og de fleste småfeilene er borte. Hele genseren veier 230 gram. NÅ er jeg fornøyd.
Genseren skal hete Lagune – fordi lagunen på Brandalpynten i Ny-Ålesund er det mest spesielle stedet jeg noen gang har besøkt. Hvis jeg noen gang kommer til Galápagos eller lander på månen, så skal jeg garantert lage egne gensere også for det!
Ishavsprosjektet
Mens jeg var sjømann begynte jeg å strikke på en genser med riktige farger til omgivelsene. Dette skulle bli en fantasigenser med ishavstema, tenkte jeg. Så kom altså strikketørken og tok meg, og den ble liggende på is (haha!) en stund. Etter fornyet inspirasjon gjorde jeg den ferdig her om dagen, og er sånn måtelig fornøyd ser jeg. Det er faktisk mulig den blir tatt opp og gjort om litt – halsen, litt av mønsteret og generell størrelse trenger en puss før jeg sier stopp. Min evige utålmodighet med ermestrikking er også synlig; jeg bør strikke på ermene litt både i lengde og vidde.
Ellers er genseren utrolig deilig, blåfargen er vasket Shetland Soft fra Malsen og Mor og den hvite er New Zealand Lammeull Råhvit kjøpt hos God Som Ull. Genseren veier under 200 gram! Lett og tynn, så den bør kunne brukes hele året. Og fargen er bare vidunderlig.
Mønsteret har jeg stjælt litt her og litt der og re-tegna selv, med vanvittig mye utregning for rundfelling. Jeg ser også her at jeg har gjort et par bommerter, men de er til å leve med. Egentlig burde jeg nok strikke en til, og gjøre alt perfekt neste gang …
Ombestæmt mæ
Jeg startet på Surry Hills-jakka for noen dager siden, men fant fort ut at mønsteret absolutt ikke kom til sin rett med det flerfargede Wollmeise-garnet. Så jeg svitsja elegant over til den andre nyervervelsen; Geilsk Tynd Uld i en herlig rustfarge. Og se det ble så meget bedre! Nå har jeg også kommet godt inn i mønsteret og ser at det kan bli ferdig jakke en gang 🙂
Jeg mangler altså fortsatt en glup idé for Wollmeise, synes det er for fint til å strikke sokker liksom. Men kanskje det blir til det likevel …
Det går smått, men relativt stødig fremover. Utrolig nok er det brukt bare ett 50gr-nøste hittil!
Litt romantisk lys passer godt til strikking i sommerregn, ikke sant?
Avsløringer – hva jeg gjorde i ledige stunder
Jeg tar sjansen i disse ferietider på å vise frem gavestrikkeriene som jeg har holdt på med tidlig i sommer. Johnny og Katrine fyller begge 50 i år og får hver sitt strikkeplagg. I tillegg fikk søster en genser som hun har ønsket seg til bursdagen sin. Som vanlig klarer ikke jeg å holde på hemmeligheter, så overrekkelsene av 50-årsgavene gjøres når jeg treffer mottakerne.
Johnny får altså en Islender som forhåpentligvis kan bli en god fiske- og båtturgenser. Denne har vært på reise, mye ble strikket i Ny-Ålesund.
Nå ønsker jeg selvfølgelig at plaggene blir flittig (opp)brukt og kanskje jeg kan få bilder av dem in action også?
Hans vakre hustru Katrine kan få slenge på seg en Nancy-jakke i alpakka, den kan være god både sommer og vinter tror jeg.
Mesteparten av denne ble til i bilen til og fra hytta, resten er strikket på Solfang.
Lillesøster fikk denne Mariusgenseren som er strikket etter oppskrift i Norske Ikoner. Den er etter min mening en fin og litt nostalgisk variant av Mariusgenseren – med båthals – og jeg håper den skal bli god å finne en kjølig dag! Også denne har reisehistorie, den ble nemlig hovedsaklig til på Santorini 🙂 Marius- og Islendergenseren er begge strikket i Karisma.
Merkelapper er sydd på, men folk står selvsagt fritt til å ta dem av om de ønsker det!