Om familie, jobb, fritid og livet generelt

I hele sommer har vi hatt en liten gjenganger på besøk. Dette nusselige pinnsvinet kommer igjen og igjen, til både vår og Lukas sin etter hvert store fortvilelse. Lukas bjeffer og skjennes, han har hittil ikke kommet helt bort til det (lurer på hvordan det skulle gå) men frustrasjonen hans er ganske tydelig – en inntrenger i hans domene!

Vi har forsøkt å bære det til skogs; første gangen kom det tilbake dagen etter. Neste skogstur ble litt lenger unna boligfeltet, og da tok det to dager før vi igjen fikk besøk. Nå begynner jeg å lure på om det er en mamma vi har med å gjøre – kanskje det finnes unger en eller annen plass i hagen vår? Hvorfor skulle ellers akkurat vår hage være så fristende? Ettersom vinteren var så kald og så lang, så kan det jo hende ungene kom senere enn normalt?

Pinnsvinet er totalfredet, og jeg kunne ikke tenke meg å være slem med nusket. Men hva kan vi gjøre? Jeg har ringt naturvernforbundet, men det var ikke så mye hjelp å få der. De foreslår å tette igjen hele hagen med nett – det skulle blitt en morsom jobb. Jeg synes det er en skjønn liten skapning, så noe som kan skade den er helt uaktuelt. Men er det noe pinnsvin skyr, noe som får dem til å holde seg unna? Neste gang får vi vel ta den med i bilen og kjøre til en skog langt unna folk og veier…

Pigg eller pinn?

Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner. Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk, og pinn bokmål. Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker da også piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.

(fra Wikipedia)

Jeg har begynt å høste fra hagen på hytta Eplene får henge litt til, men sukkerertene har jeg spist! Ingen andre vil ha, så…

Mmmmmm! Søte og sprø sukkererter som bare jeg spiser!

Neste prosjekt: Bringebær. Namnamnam

Den siste dagen i ferien brukte vi til å male huset. I dag har det vært nydelig varmt vær, så det passet fint å pusle ute. Huset har ropt etter maling lenge. Olav malte sørveggen i fjor, men så stoppet det liksom opp. I dag har resten av veggene fått et strøk og alle karmene på vinduene og dørene i første etasje er malt. Sånt pirkearbeid får jeg gjøre, mens Olav tar seg av klatring i stige.

Olav tar seg av klatringen

Det er mye fikkel med hvitt-rødt-svart rundt vinduene

Jeg fikk også beiset trappa – jeg skal aldri mer bruke treolje; beis er både mer varig, enklere å jobbe med, penere å se på og attpåtil lukter det godt! Det vil vel ikke være riktig å si at trappa ble som ny, men den ble liksom ferdig – etablert på en måte.

Trappa før og etter beising – vekk med det grå, farge på!

Det ble ingen tid til hagearbeid, men nå er vi så godt i siget at det blir vel ei økt nå og da i løpet av uka.

Det var ikke så kjekt å reise fra hytta i dag. Været var strålende, det var vindstille, ungene badet og alt var egentlig helt tipp-topp. Vi tok oss god tid til å pusle og rydde, vaske og pakke. Det ble omtrent en heldag ut av det. Og så vendte vi nesen sørover med det aller beste sommerminnet!

Lukas holder øye med alle som beveger seg på kai og brygge, men han vil helst holde seg godt oppe på landsiden. En skikkelig tøff badevakt, får’n si. Han har i alle fall full jobb med å kontrollere at alle hoder kommer opp igjen fra sjøen og at alle kropper kommer på land etter hvert. Først da har han ro nok til å tusle opp til hytta igjen.

Lukas teller gutter som bader og pappa som er i båten

Vi var hjemme i passe tid til å grille, klippe plen og vaske et par omganger med klær. I morgen blir det førstehjelp i hagen og tur til Plantasjen, tenker jeg!

Nå skal resten av verandaen bygges – nytt inngangsparti med trapp og bod. Vi tenker og funderer på hvordan det skal gjøres, og i morgen blir det trolig litt graving til pilarer på fremsiden.

Olav tenker på neste byggetrinn. Se så fin hagen har blitt, forresten!

Lukas spekulerer ikke så mye, han koser seg mest!

I dag har det vært en utrolig varm og deilig dag! Jeg benyttet meg av søndagsåpent på Plantasjen og handlet inn mer godsaker til hyttehagen. Nå er det enda mer fargerikt og mangfoldig der. Jeg er spent på hvordan det blir til slutt – det tar nok noen år før jeg får det som jeg vil.

Med så nydelig vær som vi har hatt i går og i dag frister det lite med kjøkkentjeneste for middagslaging, så det ble grillmat begge dagene. Lukas er en kløpper til å gjøre ren grillrista!

Det ser dessverre ut som varmen skal gi seg – igjen. Men det er deilig med ferie likevel. Nettet hopper litt av og på her, så det er ikke alltid jeg får til å lese andre blogger eller kommentere. Jeg kommer sterkere tilbake, antar jeg Ønsker alle en finfin søndagskveld!

Når det ikke er noe spesielt å gjøre – når jeg føler jeg har helt fri – da liker jeg å pusle med hagen. Her på hytta er det fortsatt mye bygningsområde, oppgravd og ubegrodd land. Men det begynner å grønnes der vi har herjet de siste tre årene, og det er så fint! I skråninga ved hundehuset har jeg så smått begynt å etablere det som skal bli hagen min. Der har jeg plantet noen stauder, fått noen av svigermor, funnet noen i området her og prøvd å ta vare på det som naturlig vokser (og som jeg ønsker å beholde). Rosenknoppene er snart sprekkeferdige, fredløsen blomstrer, markjordbærene sprer sine lange tråder og trives.

Noen av hagegledene mine

Timianplantene blomstrer, det er epler på epletreet, kassen med stemor bugner av blomster og humlebesøk. Nå gleder jeg meg veldig til vi er ferdig med veranda og tilbygg, for da skal jeg begynne planlegging og planting av klatreplanter rundt omkring. Og ikke minst skal alt som er grått bli grønt!

Jeg har malt den gamle hagebenken i dag. Den hadde helt klart sett bedre dager da vi tok den med oss på hytta, så det ble en omgang med skraping før malesakene kom frem. I tillegg til å male treverket tok jeg også en runde på smijernet med rustmaling. Den ble ganske fin synes jeg. Når vi nå bare får trapp og veranda vet jeg akkurat hvor den skal stå!

Mens bygging av hytta pågikk var det titt og ofte at guttene snekret litt de også. Sondre hadde noen helt bestemte ideer og bygde både hangarskip og wrestling-ring. Mesterverkene var antagelig hans versjon av Empire State Building (inspirert av King Kong-filmen) og en kirke med eget rosevindu (inspirert av Nidarosdomen som han hadde besøkt). Nå har vi ryddet unna restematerialer og en del ble brent på bålet. Nesten litt tragisk med både Empire State Building i flammer og en kirkebrann på samme tid!

Da er det i alle fall en trøst at wrestlingringen ble til blomsterkasse, foreløpig umalt og nesten nedgravd i mosen.

Det kunne vært en dato, men det er ikke det. Det er telling av henholdsvis rundkjøringer,  fartsdumper og tunneler hjemmefra til hytta. Noe må man jo bruke tiden til på en kjøretur i tropevarmen! Jeg og gutta kom til hytta i ettermiddag og da målte vi hele 28 grader i skyggen. Med vindstille og klar sol i tillegg er det ganske hett. Tvillingene bader i vilden sky, Lukas leter etter skygge og jeg tusler rundt og luker ugress og håper å bli litt brun.

Neste gang skal vi telle broer.

Tobias og Sondre koser seg med tubene selv uten båt