Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Hekken vår har vokst kjempehøy. Jeg vet ikke om det egentlig kan kalles en hekk lenger en gang, det lignet etter hvert mer på en slags jungel. Det begynte med noen nusselige små furubusker.

Små busker før vi fikk gjerde og før huset ble malt

Mest av alt gledet jeg meg til buskene skulle vokse seg litt tettere så jeg slapp å luke så innmari mye ugress mellom dem.

I 2004 synes jeg hekken var passe høy og tett

Men så begynte moroa. Vi må ha utrolig grønne fingre, for snart var det ikke det minste utsyn (eller innsyn) fra (eller til) hagen vår.

Hekken vokste kjempehøy...

Dermed ble det nå brutal nedskjæring. Det kommer nok ikke til å se så veldig pent ut den første tiden. Jeg håper det grønnes litt i nedre del av buskaset, og skulle det ikke gjøre det, så får jeg finne på noe annet lurt. Plante noe helt nytt, eller fjerne buskene helt.

Olav herjer vilt med den store saksa

Jeg fikk i grunnen oppfylt ønsket om mindre ugress. Men de senere årene har våronna der resultert i reneste skattejakten, for “alt” havner i buskaset – søppel, leker, baller – det eneste vi ikke har funnet der er gjenglemte barn, og det er jo forsåvidt like greit. I vår plukket jeg ut sju fotballer. Tror du ikke det var kommet enda to-tre slike inni der i løpet av sommeren?

Dette ble dagen for eplehøsting på Solfang. Alle fire eplene ble plukket ned fra det lille treet i hagen, det tok i grunnen ikke så lang tid.

Her plukkes eplene fra treet

Deretter ble det bakt eplekake. Litt tips fra hist og her og litt prøve seg frem – her er oppskriften vi brukte:

4 egg
3 dl sukker
4 dl hvetemel
100 gr smør
2 dl melk
2 ts vaniljesukker (ekte!)
2 ts bakepulver
3-4 epler
kanel og sukker til toppstrø
melis til å drysse på etter steking

175 grader – 40 – 50 minutter

Pisk eggedosis, bland smeltet smør med melken og ha det i eggedosisen. Tilsett vaniljesukker og bakepulver i melet før det blandes inn i røren. Bland godt til helt jevn røre uten klumper og hell over i smurt form eller form kledd med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i strimler/skiver. Stikk skivene i røren på høykant. Strø kanel og sukker på toppen, stek og kjenn den gode lukten! Etter at kaken er litt avkjølt (ikke for mye) siktes litt melis på toppen. Vi serverte med krem, men vaniljeis hadde helt sikkert vært minst like godt. Nam!

Melisdryss på kaken før servering

Endelig tid for å smake – se godværet som speiler seg i skjeen!

Vi fikk uventet nydelig vær, så kake og kaffe ble servert på verandaen i dag. Nå er det nye dufter fra kjøkkenet der lammesteik er dagens meny. Men det er en annen historie.

Det er sannelig mye som er fint om høsten også. Ikke minst når været er greit og man kan være der man helst vil være. Her er et knippe gleder fra denne høstdagen på hytta:

Lukas finner kantareller i skogen

Sondre plukker sopp

Selv om det er fryktelig dårlig soppår i år, så finnes det kantareller. Vi plukket en liten kurvfull som er renset, forvellet og puttet i fryseren til litt snaskens en gang utpå vinteren.

Ringblomstene har omsider sprunget ut

Bedre sent enn aldri; ringblomstene kommer nå for fullt – de stammer fra frøene jeg sådde tidlig i sommer, de som var gått ut på dato. Det blir i alle fall fargerik avslutning på sommeren her.

Eplene begynner å bli høsteklare

Lukas på favorittstedet og epler på treet

Vi har hele fire epler på treet vårt. Vi vurderte å bake eplekake i dag og bruke dem på den. Men etter litt vurdering har vi bestemt at de får henge en uke til. Kanskje de blir litt større, og så kan vi huske på krem(fløte) til neste hyttetur. Eplekake med krem er nammis! Vi hadde heldigvis en prinsessekake i fryseren (takk svigermor!) som ble kaffekos da vi fikk besøk av Trine – veldig trivelig.

Alltid smilende og sprudlende Trine på visitt

Nå blir det snart hjemmelaget (hyttelaget, kanskje?) pizza i all enkelhet. Jeg ønsker alle en finfin lørdagskveld.

På denne årstiden får vi alltid en uvelkommen gjest utenfor stuevinduet. Det er mulig den synes ekstra godt når det begynner å bli småmørkt om kvelden og lysene er tent inne. Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt begeistret for gjesten – jeg håper ikke han har tenkt seg inn!

Rusk i bildet?

Usj, så ekkel...

Blitz og farger gjør den ikke særlig søtere...

Jeg synes den stirrer på meg. Nå må vi få opp de nye gardinene!

Vi har bærfis i hagen – eller villniset, som er en riktigere betegnelse for tiden. Det er jo egentlig ikke bærbusker her heller, bortsett fra at vi har fått bringebær som bonus i den overgrodde kassen. Bærfisen er ikke spesielt merkbar eller plagsom, men jeg kan forestille meg at den er litt ekkel for de som driver utstrakt høsting i hagen sin. Egentlig synes jeg bare det er et morsomt navn. Og så oppdaget jeg at en slektning er funnet i Norge og at den er uønsket – jeg blir litt imponert over forskningen som identifiserer sånne bittesmå greier og til og med kaller det dramatisk om det viser seg at en ny tege-art er etablert her.

For en nydelig dag vi har hatt. Sol fra skyfri himmel hele dagen, deilig temperatur og (egentlig) ingenting å gjøre. Etter en akkurat passe sen frokost tok vi en tur opp til Stavsjøen. Det var veldig mye folk ute (visstnok Barnas friluftsdag eller noe sånt?) så vi valgte en litt annen løype enn vi har gått før. Lukas fikk løpe med langline og var helt ekstatisk over å få hoppe og sprette fritt igjen.

Lukas og Sondre løper i skogen

Gutta ville prøve seg på geocaching i dag, men det så ut som noen rett og slett hadde fjernet cachen som skulle være der. Vi greide i alle fall ikke å finne noe spor, så vi ga opp akkurat det prosjektet.

Tobias, Olav og Sondre sjekker GPS-posisjonen en gang til

Lukas puster ut og nyter utsikten

Vi fant en veldig fin plass i vannkanten der vi tok en rast før vi snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Neste gang tar vi med oss niste og drikke og går rundt hele sjøen, tenker jeg.

To gode venner i vannkanten

Resten av søndagen har stått i effektivitetens tegn. Olav har beiset ferdig hele terrassen og vinduene i andre etasje. I tillegg har huset fått en grundig omgang både med støvsuger og vaskefille.

Jeg malte to gamle stygge lysestaker i dag – de ble ikke så verst. Nå er det jo høysesong for stearinlys om kveldene, så staker må jeg ha. I går kjøpte jeg erica – lyngplanter – som kostet bare 19 kroner. De er veldig dekorative, skulle gjerne hatt dem i hagen. Noen som vet om det går an å kjøpe dem og få dem til å gro ute?

Lysestakene er blitt "nye", koselig med levende lys og høstlig lyng

Det ble ganske okei å sette seg ned i sofaen etter middag nå i kveld. Her er det ryddig og rent, alle er gode og mette, hunden er sliten etter lang tur og jeg synes det ble en supersøndag ut av det.

Ta me’ bøtt, sa Trine. Kor stor? spurte jeg. Den størsta du har, var svaret. Hun annonserte mye bringebær i hagen. Og det var ingen overdrivelse.  Jeg hadde med store bøtter, og de ble nesten fylt opp – uten å komprimere. Vi endte opp med ca ti liter bær til slutt. Nå er det blitt til nesten sju liter ferdig  syltetøy, og både fryseren her på hytta og hjemme skal få sin andel. Nam-nam, gleder meg til smaken av sensommer i lang tid fremover! Og tusen takk, Trine.

Tobias ser på bringebærmengden

Her er det bare å plukke

Hagen hjemme er overgrodd, nesten beyond rescue vil jeg si. I alle fall blir den ikke noe tess i år. Da er det jeg tenker “aldri så galt at det ikke er godt for noe” når jeg ser at det faktisk bugner av bringebær i …kremt… blomsterbedet.

Søte, modne bringebær!

Nam-nam! Bringebær er skikkelig godsaker

Men her må noko gjerast! Det skal bli med noen avleggere til hytta, i alle fall av kaprifol og islandslav. Men derfra aner jeg strengt tatt ikke. Først må det graves, vi må bokstavelig talt komme til bunns i sakene. Og til det trengs hender – sterke hender. Så da skjønner vel de fleste omtrent hvor snart det kommer til å skje?

Kaprifol som lever sitt eget liv. Lukter himmelsk, ser ikke like bra ut

En gammel potterose har blitt til en busk, bringebær kommer bak rhododendronen

Jeg skulle ønske jeg kunne vinne et sånt TV-show der de pusser opp hagen, og i samme slengen kunne jeg veldig gjerne fått et nytt bad og kjøkken. Tusen takk, det holder akkurat.

Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?

Lukas nærmer seg forsiktig, han har ikke kjent piggene ennå

Er han ikke nydelig? Men fysj, han stinker...

Takk for besøket – igjen, vi sees vel snart...

Lukas er litt rar noen ganger, det må jeg innrømme. Han fant plutselig ut at sukkererter er godt. Han snuste og krafset og glefset i seg de bitene han fikk tak i. Nå er det mulig han syntes det var mest morsomt å lete og rote i blomsterbedet, men det så litt komisk ut. En hund etter erter. Det er antagelig ikke helt vanlig, eller…?