Mine juleforberedelser

I år har jeg jammen gjort lite! Jeg har vært på to butikkturer, og jeg har kjøpt juletre. Et av de smarteste innkjøpene var årets juleduk. Med nytt, langt spisebord i hus syntes jeg en duk må til. Jeg har kjøpt fire meter nervøs fløyel – helt genialt! Ingen søm, stoffet rakner ikke. Ingen stryking, stoffet skal være litt skjelvende. Og det aller beste; prisen – 19 kroner per meter!. Med noen lys og litt pynt, så skal det bli et glimrende julebord.

Er ikke denne lille fuglen bra nydelig?

Jeg ble litt overrasket på handleturen da jeg oppdaget at julepynt er utsolgt nesten over alt. I alle dager – kjøper folk sånt hvert år, liksom? Jeg synes jeg har gyldig grunn selv, ettersom all julepynt befinner seg på hytta. Men ellers liker jeg å pynte med de samme tingene hvert år, det er jo minner verdt å ta vare på. Men noe småtteri fant jeg da, gleder meg til å pynte det fine treet på lillejulaften. Ikke før.

Jeg har nevnt tidligere at jeg elsker peisen vår. Familien er tidvis ikke helt enig med meg i gleden over åpen peis, og det ryker nok litt inn noen ganger. Dette var ganske synlig på den hvite muren, så jeg har klinka til og malt peisen til jul. Nå er den så ren og pen og hvit igjen, atte. Det tok hele ti minutter, ikke akkurat noe å slite seg ut på! Kanskje ikke så lett å se på disse bildene, men det er altså før- og etterbilder av malejobben.

Sengene har fått nytt skift, det var ekstra deilig etter at jeg var på salg på Princess og hamstret sengetøy til halv pris. Sympatisk av dem å ha et slikt tilbud rett før jul. Hunden fikk julebadet i kveld han også, så nå er det bare å glede seg til det blir sengetid.

Dette har nok vært tidenes mest avslappede oppkjøring mot jul. Sannelig er det godt å slippe å være sliten som ei skurefille når freden skal senke seg. Jeg tror jeg skal fortsette å gjøre like lite hvert år jeg 🙂

Julebadet

Her i huset vasker vi oss til jul, enten det trengs eller ikke 🙂 Ida Sofie gjennomførte en grundig rundvask av seg selv (og badet) sist hun var på besøk. Så er i alle fall det unnagjort.

Målbevisst styring av dusjen

Dette er min bloggpost nummer 1000. Jeg har jammen skriblet litt – og det var jo hele hensikten med denne bloggen 🙂 God 4. søndag i advent!

De mørkeste kveldene

Det er koselig å tenne lys i disse mørke desemberkveldene. I dag er det jo selve Luciadagen. Det mangler fortsatt lamper både her og der i huset etter at vi flyttet inn, jeg har ikke hatt verken tid eller inspirasjon til å finne de riktige. Jeg kompenserer med masse levende lys, og favorittplasseringen er oppå peisen – der blir det så glitrende trivelig med mange lys. Dessuten synes jeg tinnlysestakene er så fine – de fikk mamma og pappa i bryllupsgave, og jeg har vært så heldig å få dem. Ikke så veldig julete eller adventete pynt eller farger ennå, det blir vel litt mer om noen dager.

Snikende stemning

Jeg er ikke så julete av meg. Ikke baker jeg, ikke står jeg på hodet i rundvask, ikke stresser jeg vettet av meg med innkjøp, hemmeligheter og gaver og ikke maser jeg rundt med pynt fra kjeller til pipe – jeg er nok ganske kjedelig når det kommer til advent og jul. Men så sniker det seg liksom litt innpå meg likevel. Litt lys, litt snø, kalenderen sladrer om at året går mot slutten. Ungene begynner å hinte om saker de ønsker seg. Og så kommer mamma med julestjerne. Da kjenner jeg at jeg begynner å glede meg litt likevel. Selv om jeg ikke skal stresse med noe som helst, og antagelig også i år kjøpe det som skal til av julebakst.

Forsinket middag

Jula ble så stappfull av folk, hendelser og ikke minst av mat at vi fikk rett og slett ikke plass til vår tradisjonelle femtedagslaks. I dag ble dagen for å ta igjen det forsømte. I dobbel forstand faktisk – farmor (som måtte holde seg hjemme i jula etter et fall) kom til middag og fikk dermed et snev av julefeiring sammen oss. Lukas fikk sin andel han også, selvfølgelig. Hans var ukrydret og kokt i stedet for ovnsbakt, men det kom ingen klager!

Lukas nyter en porsjon nykokt laks

For mange år siden arvet Olav et servise etter sin bestemor, og en del av tradisjonen har vært å ta frem dette når vi har mange middagsgjester. Serviset er komplett til 12 med alle mulige tallerkener, serveringsfat, skåler, mugger og sånn. Jeg synes det er veldig fint, et koselig servise som vi ikke bruker til hverdags men som fortjener å komme frem fra skapet jevnlig. Serviset har gullkant, og det passer dermed ganske godt sammen med dekketallerknene vi fikk til bryllupet vårt. De er i kraftig keramikk med en mørk gullfarge, nesten bronse. Koselig å dekke litt fint bord noen ganger når ikke hverdagsstresset henger tungt i kroppen.

Det gamle serviset oppå de noe nyere dekketallerknene

Maten smakte forøvrig kjempegodt, nå kommer desserten! God søndag 🙂