I dag vil jeg starte med litt skryt igjen. Først og fremst til Helge som er prosjektleder; ikke bare for dette lille prosjektet som vi nå har gjennomført, men for hele hovedprosjektet med legging av sjøfiberkabel fra Longyearbyen til Ny-Ålesund som skal fullføres i september. Dette skal skje med spesialskip og i mye større skala enn vår jobb. Jeg kan allerede nå garantere at jeg skal rapportere fra denne jobben også, selv om jeg tviler sterkt på at det blir fra location.
Helge har en unik kontroll på alle nivåer av detaljer i prosjektet og er en leder jeg respekterer svært høyt. Han har skapt et samarbeid mellom oss tre som jeg knapt har opplevd maken til og det har vært en fornøyelse å stille opp hundre prosent! Frode skal også ha en solid dose ros, for fagkunnskap, fantasi, stå-på-evne, humør og på alle måter et realt samarbeid. Jeg bøyer meg i hatten for dere, altså!
Selv om vi i skrivende stund sitter samlet på usle 78° nord i Longyearbyen, så dreier dagens rapport seg aller mest om Ny-Ålesund. Derfor opprettholdes tradisjonen med samme tittel på publiseringen (som jeg vil gjøre til jeg har rapportert meg ferdig).
Oppryddingen av utstyr og overflødig emballasje fra jobbingen i sjøkanten gikk over all forventning (som alt annet har gjort) og vi var faktisk ferdig med dette rett etter frokost. Befaring i utstyrsrom og kartlegging av behov for videre utbygging i disse gikk også kjapt og ryddig unna. Mye må klargjøres og forberedes for senere drift, slike on-site-besøk er viktige og uvurderlige!
Kapping av denne kabelen krever sitt utstyr, det er nemlig ganske heftig med armering inni der. Det som er selve fiberen ligger godt beskyttet inni den innerste kjernen.
Vi kappet enden på innomhus-enden og sikret oss en liten souvenir hver i dag. Mer hands-on enn dette blir det ikke.
Med et fantastisk blåvær avgjorde vi raskt at en liten utflukt kunne passe godt før vi måtte pakke og avslutte eventyret. Helge forbereder som alltid våpenet før vi beveger oss ut fra byen. Vi fikk leie en av velferdsbåtene, en liten aluminiumsbåt med 50 hk-motor. Planen var å tusle innover mot isbreene. Etter bare kort tid oppdaget vi liv inne ved stranda med en diger fugleflokk og sannelig – en svær finnhval!
Det så ut som den var helt inne ved strandkanten, men det må ha vært dypt der, for den dykket rett ned mange ganger før den vendte snuten mot oss.
Sjekk de fantastiske tegningene på halen, det er helt ellevilt å ha sett dette på så kloss hold.
Her får man et lite inntrykk av hvor nært hvalen var båten. En slik hval blir omtrent 24 meter lang i arktiske strøk, så det var ingen småkar vi ble kjent med!
Her er han på vei utover fjorden og passerer snart byen på veien. Det ble en fantastisk nær opplevelse av hvalens pustepauser mens den sannsynligvis jaktet fisk, og fuglene fulgte matsporet. Så nært har jeg aldri sett hval før, et minne for livet!
Det nærmet seg ubønnhørlig avreise. Oppe på flyplassen fikk vi ta en del bilder før flyet kom. Her ser vi hele bukta der kabelen går, fra Brandalpynten til venstre og byen til høyre. Det ble drømmeforhold for flyturen, selv for meg som kanskje hadde gruet mest av alt til akkurat den delen av turen. Faktisk tok jeg meg i å glede meg til å fly i småflyet – det sier ikke rent lite.
Vi var de eneste tre passasjerene ombord og fikk ikke bare velge sete – vi fikk også velge hvilken rute flyet skulle ta for best mulig fotovinkel! Selvfølgelig valgte vi en overflyving over bukta og byen så vi fikk samle enda flere gode minner.
Tenk å være så utrolig heldig med også de siste timene av oppholdet i denne lille perlen. Og tenk for et eventyr vi har vært med på!
De vakre fjellene Tre kroner fikk vi se på nært hold både fra båt og fra luften. Klistret til huske-musklene for all fremtid 🙂
Mens jeg husker det: Det er en skikkelig fotodugnad bak alle bildene i alle reisebrevene, både Frode og Helge har bidratt minst like mye som meg til materialet. Mye er også klipt fra filmsnutter, æren for disse er ene og alene guttas!
