I dag kom endelig dagen. Vi skulle omsider hente Lukas hjem til oss! De siste timene og minuttene før vi skulle kjøre den korte veien til Ranheim var virkelig lange. Vi var kjempeutålmodige, men det gikk da på et vis.
En av valpene reiste allerede i går, det var lillesøster i flokken som har flyttet til Namsos. Vi håper selvfølgelig at vi skal treffes når vi kommer oss avgårde til hytta om ikke alt for lenge.
Besøket hos Tanja ble ganske kort denne gangen. Jeg skjønner veldig godt at det er litt trist når valpene reiser, og at det var like greit å få unna formalitetene og avreisen så enkelt som mulig. Vi skal selvfølgelig besøke hverandre igjen! Og en stor takk til Revehiet for en nydelig hund og en start i livet for Lukas som ingen andre kunne gjort bedre!
Kjøreturen hjem gikk veldig fint. Det var bare så vidt lyd fra buret, og jeg tror både vi og Lukas synes det gikk smertefritt. Vel hjemme var nok ikke halen like munter med det samme, men det tok jammen ikke mange minuttene før Lukas skjønte at vi var de samme som han har rukket å bli litt kjent med. Jeg tror også det hjalp at skjerfet han har slåss med på de siste visittene var med. Det ble i alle fall raskt annektert og plassert i kroken hans. Og halen reiste seg, derfra og til nå har det vært munter logring.
Alle har hatt sin tørn på gulvet. Det er i grunnen der Lukas er, og det er der vi får mest kontakt med ham. Det er mye å bli kjent med og mange krinkelkroker å utforske. Enn så lenge er stua og kjøkkenet blitt kjente områder, og allerede etter et par timer slo Lukas seg til ro inne i buret sitt med teppet, skjerfet og de innkjøpte lekene. I tillegg har han plukket med seg et par andre gjenstander som helt klart blir hans – en liten bamse etter Fredrik og en sprellemann som Olav laget på skolen for 40 år siden.
Jeg syns de første timene har gått veldig fint, og det er herlig å omsider ha fått den lille sjarmøren hjem. Nå gleder vi oss til en god helg med både dagslys og god tid til å kose, leke og bli bedre kjent.
