Vårens dose kultur; La traviata

Årets første kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. Også i år fikk vi billetter, så nå begynner dette å ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altså!

Bilde fra programmet

Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjærlighetslivet – som etter hvert blir både innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjærlighet, sjalusi, sykdom og selvfølgelig dramatisk død.

Bilde fra TSO sin nettside

Fortellingen bygger på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.

Opera gitt!

Det er ikke så ofte vi våger oss ut på kulturbegivenheter, og absolutt sjeldent er det med operaforestillinger. Men nå var vi så heldige å få billetter til TSO sin oppsetning av Otello, en sjanse vi ikke lot gå fra oss. Oppsetningen er en samproduksjon med English National Opera, Kungliga Operan Stockholm og Teatro Real Madrid. Og dette var en oppsetning av ypperste klasse, fantastisk flott! Jeg er helt enig med anmelderen i Adresseavisen som ga forestillingen terningkast 6.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende.
Otellos venn Iago er bitter og forbigått i sin karriere og planter “beviser” hos Otello for Desdemonas utroskap med skjebnesvangert og infamt renkespill.
Med andre ord; opera er drama på høyeste plan. Historien er typisk Shakespeare og komposisjonen er typisk Verdi, sistnevnte er en av mine store favoritter innenfor klassisk musikk. Både musikk, sang og scene bergtok meg gjennom alle de fire aktene og dette frister absolutt til gjentakelse. 🎶

Bildene er lånt fra Adresseavisen.

Save