Stua på haugen har halvparten av veggene kledd med redwoodpanel. Det panelet har vært der så lenge stua har eksistert, og dermed mesteparten av mitt liv (og hele ungenes). Mamma har lenge hatt lyst å male det, pappa har protestert. Jeg tenkte også på å male det da vi bestemte oss for å overta huset, men så har det sneket seg inn en aldri så liten tvil. Maler jeg, så er det ugjenkallelig forandret. Og ungene er litt delt i meningene de også – det har jo alltid vært sånn. Det er ikke akkurat gulnet furupanel vi snakker om, da hadde jeg ikke vært i tvil. Dette er helt kvistfritt, slett og fint. Men mørkt, da. I tillegg er det noen falme-flekker etter bilder og ting som har hengt lenge på veggene. Nå lurer jeg fælt. Skal jeg male det, eller ikke?
Spisestue og peiskrok med redwood
Redwood-vegg mot inngangen
Ettersom resten av veggene på stua er nesten hvite, så vil jeg gjerne ha en kontrastfarge. Men mest av alt lurer jeg på om jeg i det hele tatt skal gjøre det. Male, altså.
(Mye flytterot på gulvet, en ny farge trenger ikke matche verken pappesker eller putekasse)
Jeg har hele tiden syntes vi var heldige som ikke trenger gjøre noen store grep før innflytting, vi skal bare male noen vegger. Og så fikk vi en hel uke med tid når guttene reiste på leirskole. Jommen sa jeg… En hel uke har nå snart gått, for i praksis er det jo bare fire knappe ettermiddager. Og bare male noen vegger – det tar tid, altså! Jeg har igjen drøyt halvparten av andre strøk på veggene på soverommet etter tre kvelder.
Soverommet begynner å bli lyst og fint, vindu mot inngangspartiet
Og da gjenstår 6 flater på to stuer fortsatt. Pluss yttergangen, som jeg også har tenkt å gå over. Jeg tror ikke jeg rekker det på siste “frikveld” denne uka. Olav har begynt å montere sammen skuffene på kjøkkenet, kanskje det kommer håndtak på dem i løpet av uka?
Monteringssjefen i arbeid på nytt kjøkken
Jeg har flyttet inn en del i skapene, det var deilig å begynne å plassere ting! Artig med så mange vitrinedører synes jeg, nå kommer endelig det fine arveserviset litt mer frem i dagen.
Fullbooket kjøkkenskaprekke
Å, som jeg gleder meg til dette er hjemme! (og ikke minst til vi kan si at vi er ferdig med flyttingen) Det er førtifire dager igjen.
Det hadde jeg nok ikke trodd da jeg flyttet hjemmefra for snart tretti år siden – at rommet mitt skulle bli rommet til min egen datter. Nå er det lagt nytt gulv, det gamle panelet er forlengst malt og lisjpia har flyttet inn med pynt og dill og stæsj. Artig 🙂
Nytt gulv kommer på plass oppå den originale nålefilten fra 70-talletFrøkna har fått på plass sine viktigste eiendeler
De siste par ukene har det vært stor aktivitet på det gamle kjøkkenet som skal bli nykjøkkenet mitt. Vi har hatt en innleid handyman til å gjøre jobben – takk og pris! – og han har gjort en strålende innsats. Jeg tenker med skrekk og gru på hvor lang tid det skulle tatt å gjøre dette selv. Jeg har ikke så mange bilder av hele kjøkkenet, men en liten før– og ettersmakebit har jeg:
Lunt og trivelig gammelkjøkken
Nymalte skap og vegger (og trappegang)
Fortsatt mangler det en del detaljer; dørhåndtak og glassplate over benkene, blant annet. Så skal det monteres lysarmaturer under overskapene. Min jobb blir sikkert å kjøpe spisebord og lampe, men det skal jeg nok klare! Jeg synes kjøkkenet blir dritlekkert, faktisk 🙂
Jeg besøkte Mariann i dag og fikk gardinførstehjelp, det tror jeg var lurt når vi snart får fotograf på besøk – jeg har jo ikke akkurat tenkt å kjøpe nye gardiner her før vi flytter. Første rom klart for inspeksjon og fotograf er badet i første etasje. Det var sårt tiltrengt med et skippertak der av så mange grunner. Og den søte liftgardinen ble et stort pluss etter at rommet var bortimot tømt. Nå blir det jo ikke noe av den planlagte oppussingen av badet heller, men et kjekt og romslig bad er det.
Badet klart for inspeksjon
Jeg skal vise frem mer av Marianns nødrasjoner senere, når stue og soverom har fått sitt. Vi er kommet godt i gang med pakke-rydde-vaske, faktisk. Det føles godt.
Søster begynner å komme i orden i den nye leiligheten sin, men ønsker å endre litt på farger hist og her. En rød vegg på stua ble i løpet av en pizza forandret til en lysebrun vegg. Vi synes det ble riktig så fint vi! Og så var pizzaen veldig, veldig god – takk for middagen 🙂
Jeg gikk bananas på Ikea på mandag, og nå nærmer gangen seg ferdig. Skohylla hadde jeg fra før, men den høye støvelhylla er ny, sammen med bilder, knagger og en ekte plastblomst. Det ble en svipptur innom Europris der jeg kjøpte gummi-dørmatter. Dem har jeg klipt opp og lagt inni hylla sånn at den bedre skal tåle våte støvler og vintersko. Til sommeren kan jeg kanskje pynte inni hylla i stedet? Jeg synes det ble riktig så fint, og håper at det skal holde seg sånn lenge. Gjett om jeg ser frem til å få malt furudørene også!
Innredningen er stort sett på plass
Jeg fant en lampe på Ikea som jeg falt pladask for. Ettersom det var et praktisk plassert strømuttak på den veggen var ikke veien lang fra impuls til handling. Det morsomme med denne lampen er at jeg kan skifte ut frontpanelet hvis jeg skulle bli lei av det. Men foreløpig synes jeg det er en snasen lampe. Og så kan vi sjekke synet til alle som kommer på besøk 🙂
Enda et lyspunkt i den tidligere mørke gangen
Og så fant jeg et bilde på nettet som jeg likte godt. Det er printet og satt i ramme, og henger som en glad velkomst ved inngangsdøra vår. Sammen med halsbåndene til Lukas.
En koselig liten påminnelse om at det bor en hund i huset
Ett rom (nesten) unnagjort (jeg skal lage litt flere bilder tror jeg), da er det bare å bevege seg videre innover i huset…
.. og den var panelgul. Mørk og trist. Nå har jeg malt! Jeg er så fornøyd – spørs om jeg også får gjennomslag for å endre litt på innredningen der, for jeg er så lei av alt rotet som møter oss og alle som kommer innom… Fortsatt er det furudører i hele huset, og jeg skal forgripe meg på dem også. Og alle vindusposter. Og alt av listverk. Jeg tror faktisk jeg har et snev av furuallergi.
Yttergangen ribbet for inventar – før malingEn stund senere så gangen sånn ut. Litt triveligere, eller?
Jeg liker treverk altså, tre er et fantastisk flott materiale. Når det er nytt både ser det pent ut og lukter godt. Men samme hva alle lakkprodusenter lover – det holder seg ikke hvitt som nytt særlig lenge. Og gulnet, mørknet treverk er virkelig nitrist. Da får det bare være så flott det vil – det er for mørkt etter min smak og jeg får nesten klaustrofobiske fornemmelser. Heldigvis klarer jeg fortsatt å svinge malekosten. Mitt lille korstog mot mørkt tre er i gang. Kom lys! 🙂
Det er på tide å fikse opp litt hjemme. Å, jeg har så mange planer og ønsker, men den helt store Extreme Makeover blir det nok ikke. Det er mye som skal sjekkes og fikses, og det er faktisk mye som er mer eller mindre utslitt nå som huset har stått i 20 år. Det er ingen alder for et hus, tenker du kanskje. Men jeg tror nok de fleste hus gjennomgår en del oppgraderinger under veis, ikke bare konstruksjonsmessig men også interiørmessig. Og vi har ikke gjort så veldig mye utover maling og sånt.
Lavbudsjettoppussing av bad – bra eller ikke bra?
Mitt budsjett er på 32000 kroner. Mest fordi jeg ikke har det fem- eller tidobbelte. Men også fordi jeg mener det er galskap at et så lite rom (ofte husets minste) skal koste så hinsides mye.
Jobben skal vi gjøre selv, og det innbefatter ikke noe arbeid på våtromsbelegg eller rørleggerarbeid ettersom vi beholder eksisterende gulv. Vel – litt rørleggerarbeid blir det forsåvidt, siden både do, dusj og vask skal settes på plass. Men altså… vi gjør det selv.
Veggene skal få nye plater. Vi skifter ut dusjveggen med et dusjkabinett i denne omgang. Doen blir helt ny – jippi. Og så handler jeg møbler på Ikea. Dermed tror jeg at jeg skal greie å skaffe oss nytt bad innenfor budsjett. Følg med, følg med – dette blir kind of spennende – før- og etterbilder kommer.
Kjøkken neste
Noe sånt hadde ikke vært dumt?
Vi trenger først og fremst ny komfyr, den gamle har på det nærmeste takket for seg. Du vet – stekeovnsdøra må ha litt lirk for å lukkes, man må vite hvilken plate som faktisk virker og den store stekeplata brenner maten på én side og lunker på den andre… Og så har vi det festlige kombi-kjøle-fryseskapet som prater til oss. Eller piper, i alle fall. Det har en litt annen frekvens enn tinnitus-tonen min, men høres minst like godt. Og det brummer litt i tillegg. Oppvaskmaskinen har nok også sett bedre dager, den både fusker i faget og bråker.
Problemet er også her budjsettet – jeg har et sterkt ønske om å oppgradere hele innredningen og integrere alle hvitevarer. Nå spøker det litt for akkurat dette, siden vi trolig må gjøre hvitevareinnkjøp ganske så snart. Dermed må jeg sikkert belage meg på nytt kjøkken med tradisjonelle frittstående hvitevarer, og det er ikke det jeg egentlig ønsker meg.
