Sondre har møtt pinnsvinet i dag igjen. Han greide faktisk å holde det samtidig som det ikke bare rullet seg sammen. Kanskje det er i ferd med å bli litt tammere enn vi egentlig vil? Fortsatt nusselig, da!
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Sondre har møtt pinnsvinet i dag igjen. Han greide faktisk å holde det samtidig som det ikke bare rullet seg sammen. Kanskje det er i ferd med å bli litt tammere enn vi egentlig vil? Fortsatt nusselig, da!
Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?
I hele sommer har vi hatt en liten gjenganger på besøk. Dette nusselige pinnsvinet kommer igjen og igjen, til både vår og Lukas sin etter hvert store fortvilelse. Lukas bjeffer og skjennes, han har hittil ikke kommet helt bort til det (lurer på hvordan det skulle gå) men frustrasjonen hans er ganske tydelig – en inntrenger i hans domene!
Vi har forsøkt å bære det til skogs; første gangen kom det tilbake dagen etter. Neste skogstur ble litt lenger unna boligfeltet, og da tok det to dager før vi igjen fikk besøk. Nå begynner jeg å lure på om det er en mamma vi har med å gjøre – kanskje det finnes unger en eller annen plass i hagen vår? Hvorfor skulle ellers akkurat vår hage være så fristende? Ettersom vinteren var så kald og så lang, så kan det jo hende ungene kom senere enn normalt?
Pinnsvinet er totalfredet, og jeg kunne ikke tenke meg å være slem med nusket. Men hva kan vi gjøre? Jeg har ringt naturvernforbundet, men det var ikke så mye hjelp å få der. De foreslår å tette igjen hele hagen med nett – det skulle blitt en morsom jobb. Jeg synes det er en skjønn liten skapning, så noe som kan skade den er helt uaktuelt. Men er det noe pinnsvin skyr, noe som får dem til å holde seg unna? Neste gang får vi vel ta den med i bilen og kjøre til en skog langt unna folk og veier…
Pigg eller pinn?
Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner. Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk, og pinn bokmål. Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker da også piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.
Vi fikk besøk i kveld av en liten vettskremt stakkar. Lukas hadde fryktelig lyst å hilse på, og det var et styr å holde ham unna. Et pinnsvin kan liksom ikke jages – han ruller seg bare sammen til en piggball. Så jeg ville helst vente til han tuslet videre av seg selv. Hadde han kommet litt mer ut av buskaset kunne jeg nok løftet ham og tatt ham med til skogkanten, men han ville helst gjemme seg litt. Og med den bråkete hunden i nærheten kan jeg jo forstå det. Omsider løftet han blikket og stabbet videre til neste hage. Jeg synes de er så søte, disse piggete små…
I dag har jeg bakt pepperkaker. Det var vel egentlig på tide, hvis man regner det som tradisjon med pepperkakebakst sånn tidlig på vinteren en gang. Joda, normalt gjør vi også det omtrent i adventstiden. Det var også planen opprinnelig. Men så ble det så mye styr med strømmen vi ikke fikk på hytta før jul og da den omsider var på plass, så var vi plutselig midt i julefeiringen og ikke helt i bakemodus. Dermed endte det med at jeg puttet den ferdige pepperkakedeigen i fryseren.
Nå har vi ferie på nytt, og strømmen er så stabil som bare det. Og med god tid er det ikke så dumt å bake litt. Det ble ikke stjerner og hjerter og engler og nisser, men IKEAs ekorn, elg, rev, bjørn og de kanskje ekstra utradisjonelle snegle og pinnsvin! Ekorn passer ekstra godt på hytta, det er jo jevnlig underholdning å se de tallrike små sjarmtrollene utenfor vinduene her.
Jeg er vel ikke normalt så treg med julegreier. Og jeg synes sant å si det var ganske okei med en off-season-bakst i vinterkulda.
Jeg lurer også på hvor det har blitt av pingvin-pepperkakeformen min. Jeg vet jeg har den ett eller annet sted…