Endelig – ENDELIG – har jeg kjøpt meg ny klokke! Eller nytt armbåndsur, heter det vel. Den gamle hadde jeg i omtrent tjue år, og den kostet den nette sum av 400 kroner. Krav til ny var bare fargen (stål og litt bling), justerbar lenke (ikke reim), sekundviser og lesbar skive. Man skulle tro det var mulig å finne noe brukandes når kravene ikke er større, eller …? Alle går jo rundt med en mobiltelefon som holder rede på tiden, kunne ikke jeg klare meg med den? Joda, men jeg liker mye bedre å gå med klokke. Dessuten er den litt fin, litt smykke og det er ikke telefonen min!
Reisebrev #2 fra Warszawa oppsummerer fredagens konferanse- og byturopplevelser. Det røyner på for føtter og bein etter all denne bytråkkingen, shopping blir det heller så som så med – jeg tror vi blir litt mettet av alt som finnes å få kjøpt. Jeg må likevel vise frem de flotte skoene jeg kjøpte på torsdag – syns fortsatt det var et skikkelig kupp!
To par for prisen av nesten ingenting…!
Og heller ikke denne gangen slipper Kulturpalasset unna oppmerksomhet. I anledning kreftsakens rosa måned er det flombelyst om kvelden med rosa lys, utrolig stilig. Og sjekk den himmelfargen, da! Det heter forøvrig Kultur- og vitenskapspalasset, og huser blant annet både Teknisk Museum og Turistinformasjonen, så det er en bygning med høyst levende og daglig aktivitet.
Blikkfang midt i Warszawa
EuroBSD-konferansen holdes på det tekniske universitetet, Politechnika Warszawska. Vi har holdt hus i The Old Boiler House Building (Kjelhuset), og rett utenfor vinduet er denne ganske iøyenfallende kjelen/pipa (som helt sikkert har en sammenheng med navnet på bygningen):
Høyt og langt – og fortsatt veldig blå himmel
Lørdagen er fortsatt ung, jeg har et ørlite håp om litt fritid sånn at det kan samles bilder og inntrykk til neste reisebrev. Stay tuned! 🙂
Når hverdagsgarderoben består av et par dongeribukser og et utvalg konferanse-t-skjorter sier det seg selv at det ikke er veldig stor variasjon og spenning i antrekkene. Jeg har etter hvert innsett at noko måtte gjerast. Å flytte til nytt hus og tvinges til å gå gjennom alle klær var for eksempel veldig nyttig. Å ta av et par kilo og få bittelitt lyst til å pynte seg kan også anbefales. Og salg i de fleste butikker i august er ikke å forakte. Jeg har gått smått bananas i salgshyllene med basisplagg den siste tiden, og det er utrolig kjekt å mixe & matche alskens både til hverdag og helg. Om noen få kilo skal jeg gå bananas igjen!
Jeg har kjøpt meg en skredderbyste. Jeg synes denne var ganske dekorativ, så når den ikke er i bruk som prøvedokke kan jeg ha den stående på soverommet som en slags stumtjener.
Jeg er ikke fryktelig produktiv når det gjelder søm og strikking, men når jeg plutselig får ånden over meg tror jeg dette kan være en kjekk sak for å prøve plagg underveis. Da slipper jeg å kle av og på meg selv så ofte.
Enn så lenge er det bare kjolen min som har fått prøvehenge på bysten, men den egner seg også til å henge på skjerf og smykker. Og når et plagg er brukt en gang eller to så kan jeg hekte det over dokka når jeg helst ikke vil henge det tilbake i garderoben med én gang.
Hadde jeg hatt masse plass tror jeg at jeg ville kjøpt en hel utstillingsdokke. Det er utrolig hvor mye mer inspirerende klær er når de henger på en kropp enn på en kleshenger. Jeg faller alltid for utstilte plagg i butikker, gjerne uventede kombinasjoner som jeg ikke ville kommet på selv. Kanskje jeg kunne fått litt fart i min egen påkledning på den måten?
Visste du at utstillingsdokker (damemodell) i butikkene er 180 cm høye? Jeg tror kanskje de færreste av oss er så lange. Det er sikkert derfor det ser så lekkert ut med klær på dem også, for de er jo tynne som pipestilker i tillegg.
Min neste utfordring blir å få samme mål som bysten – som heldigvis kan reguleres i høyden. Jeg trenger bare å nå langtidsprosjekmålet mitt, så er den saken i boks!
Min lille gode Xperia vil ikke lenger snakke med noen. I alle fall ikke på noe operatørnett som mobiltelefoner helst bør snakke med. Så nå sitter jeg her da, helt uten telefon. Jeg får friske opp ønskelista og finne en eller annen apparatur som jeg kan bruke. Men det blir ikke i dag …
Det har nå gått en uke siden mitt langtidsprosjekt startet, og som alle gode prosjektledere vet; det er viktig å komme godt i gang. Hva kan vel være mer motiverende enn litt shopping? Denne smekre lille saken skal være min følgesvenn og sparringpartner de kommende ukene. Den er i hvert fall tynn 🙂
Tynn vekt i smekker design – den er bare min!
Fristelsene har merkelig nok ikke stått i kø, selv om jeg må innrømme at de finnes. Men i min motivasjonsstatistikk har jeg også et bilde av penger spart. For jeg kan jo ikke fortsette med alle godsakene hver eneste dag og da sier det seg selv at jeg heller ikke kjøper sånt. Kanskje pengene kan gå i sparekassen til ny peis?
Noe av det beste jeg vet…
Den viktigste rettesnora er likevel den røde streken. Skal dette holde helt til mål, så bør jeg ikke komme over den på noe tidspunkt. At det hopper litt jojo på undersiden må jeg vel regne med.
Halvkiloer på Y-aksen, tid på X-aksen
Et av prosjektmålene er at jeg skal komme inn i bunaden min til neste 17. mai. Klarer jeg det, så må jeg vel ha på meg bunad om vi så er på hytta. Vi kan vel si det sånn at jeg skal ha på meg bunad om det ryk eller fyk!
Vi har levd nesten som nomader en del dager denne siste ferieuken vår; en tur hjem fra hytta, deretter en svipptur innom Stugudal og Ohajo sammen med farmor – inkludert en ekstra harrytur til Funäsdalen og Sverige.
Lukas på verandaen på Ohajo – blant farmors flotte geraniumSöta bror flagger gatelangs, trivelig i FunäsdalenEn liten løpetur på Rotåtangen ved Stugusjøen – ikke noe fristende å bade…
Turen fortsatte med pitstop i heimen, før vi tok kveldsekspressen (egen bil med Olav ved rattet) til Solfang igjen. Ettersom dette er innspurten på ferien i år, så må vi jo få med oss litt av hvert – nå håper vi på tur ut i havgapet før striskjorta kaller, sånn at vi kan krysse av litt mer vest på reisestatistikken.
Må bare vise frem den nye sittegruppen på hytta – fin ja?Lukas setter pris på ny hagesofa han også
Kjøpte meg to nye bukser på Spex Outlet her om dagen – de har alle dameplagg til 100 kroner! Jeg var ganske fornøyd da jeg kunne konstatere at jeg kom inn i den tommestørrelsen jeg har brukt i årevis. Ikke like fornøyd med at det bare var såvidt. Så målsettingen er at disse skal være litt for store om en stund. Riktignok en ganske lang stund, men man skal sette seg langsiktige mål, har jeg lært. Målsettingen innebærer et fast antall gram ned hver eneste uke. Like greit å måle sånt i gram, ikke sant? Til sammen skal det bli noen kilo. Statusrapporter kommer, men ikke regn med svære tall!
Nye bukser som skal bli for store
Kanskje det blir lettere å nå målet nå som jeg er frisk som en fisk og sprek som en fole? Du skal jammen se jeg blir lang og slank i løpet av vinteren 😀
Noen ganger virker det som vi roter med alt på én gang. Denne helgen skulle vi hjelpe svigermor med flytting, og derfra har det i grunnen bare ballet på seg. Jeg bestilte nye innerdører for en stund siden, og de kom i hus akkurat nå. Og ettersom svigermor skal flytte inn hos oss for en stund, så synes jeg det passer med en liten puss på rommet hun skal ha også. Når det likevel skal tømmes, liksom. I løpet av den korte åpningstiden på butikkene på pinseaften rakk vi jammen en tur innom Ikea, dermed fulgte et par flatpakker med hjem og Sondre fikk ny leksepult. I tillegg til montering fører også sånt med seg avvikling av gamle saker. Og ivrige gutter som skifter på senger og støvsuger rommet. Været har vært strålende sommerlig, da passer det i grunnen ekstra godt å utnytte god klestørk. Ja – og så passet det å potte om forvokste inneplanter mens det er tørt ute. Når så alt skal skje samtidig blir det en smule rot…
Olav monterer en av de nye dørene
Men det blir bra til slutt! Jeg har begynt å male panelet på kammerset, og skapdørene der inne har fått en omgang med den krydderbrune fargen vi også har på stua. Innimellom slagene har vi rukket både plenklipp, grilling, kjøring av flyttelass og et par netter søvn. Men rotete er det!
Gleder meg til å få inn alle de nye dørene, selv om vitrinedøra til stua kom med klart glass enda jeg bestilte frostet. Vi blir bare nødt å holde det ryddig etterpå. Pyttsann…!
