Jeg har kjøpt meg ny ørepynt. Jeg synes de er fantastisk fine!
Jåleri
Tag: shopping
På ønskelista
Jeg ønsker meg ny telefon. Ikke at det er noen krise med den jeg har, men jeg ramlet over en griselekker liten sak her om dagen:
Men så lenge jeg er blant verdens uprivilegerte mobilbrukere og betaler hver en krone selv for både apparat, abonnement og bruk, så får jeg vel holde meg til den gode gamle. Kanskje en sånn hadde vært en god løsning?
PS – hvis du nå fikk fryktelig lyst å kjøpe ny telefon til meg, så heter den LG Prada Phone 😀
Garantert nuppefri
Kort oppdatering; det ble ny sofa i forrige helg. En utstillingsmodell var til salgs, og vi klinte til. På en annen møbelbutikk enn sist. Denne er i skinn, dermed tror jeg vi kan være temmelig sikre på å slippe nupper. Nå ble det ikke sovesofa, men jeg tror vi skal greie å huse overnattingsgjester likevel. Syns den var spæsj, jeg. Når jeg får ryddet litt i ungdomsreiret skal jeg ta bilde av rommet.
Kveldssyn
Det begynner å bli noen år siden jeg kjøpte nye briller – tre, for å være nøyaktig. De brillene er fortsatt gode de, men siden det er progressive glass i dem, så er de ikke like gode som lesebriller for en lese på senga-lesehest som meg. Der har jeg som regel brukt billigbriller og andre enstyrkebriller som har vært tilgjengelige. Olav fikk med et sånt par på kjøpet da han fikk nye briller, de passet utmerket til meg. Men du vet, ligge på puta og lese er ikke alltid det samme som å ligge helt i ro. En vakker dag var det en snuoperasjon som gjorde slutt på de gamle enstyrkebrillene. De ble så skjeve at jeg ikke klarer å plassere dem lenger…
Så da tok jeg en stor avgjørelse – nye sengebriller måtte til! Og igjen blir jeg litt forundret av prisen på ting. Jeg kjøpte altså helt nye briller, til den nette sum av 59 kroner. De gjør jobben, sitter godt og har riktig styrke. Hva i all verden er det brillebutikkene klarer å bruke så hinsides mye penger på ved tilpassing av briller? Jeg synes i alle fall disse er helt okei. Nå kan krimbøkene fortsatt slukes før sengetid.
Kunden har alltid rett?
Vi kjøpte en ny sofa til ungdomsstua i fjor. Sofaen var akkurat sånn som vi ville ha den – passe stor, plass til oppbevaring av sengetøy og enkel å gjøre om til en super gjesteseng. Damen som ekspederte oss var særdeles hyggelig, en veldig dyktig kundebehandler og vi syntes vi gjorde en real og god handel. (Vi kjøpte også spisestue med stoler, så vi handlet for en hel liten formue)
Men etter kort tid var ikke sofaen særlig fin lenger – den nuppet noe aldeles forferdelig. Vi kontaktet da butikken, for vi regnet med at en eller annen hjelp ville vi få. Og om ikke noe kunne gjøres måtte vel heving av kjøpet være en selvsagt løsning.
Den gang ei, gitt. Uten å kjede noen med langtekkelige utbroderinger, så endte vår diskusjon med beskjed om at det ikke fantes noen mulighet for å returnere en vare i denne butikken. Det var dessuten ikke mange som hadde klaget, hadde det vært det så skulle de selvsagt tatt det på alvor. Men i vårt tilfelle var vi først til å klage og fabrikken kunne vise til en testrapport som gav de beste resultater. Så det så.
Men så dukket denne saken opp. Nøyaktig samme type sak, samme klage, samme butikkjede og samme svar som vi først fikk (med unntak av hjemmebesøket – ingen tok seg noen gang tid til å komme for å se på vår sofa). Jeg gjorde vår butikk oppmerksom på denne tilsvarende saken og ba om en uttalelse fra dem. Etter en uke fikk jeg følgende på epost:
Fabrikken tar salongen i retur selv om de er uenige. Du kan levere tilbake sofaen på lager og få utbetalt pengene.
Så ble det returreis for den (egentlig) fine sofaen vår. Moralen i visa er: Ikke gi deg! Som kunde har du pinadø alltid rett!
Nå starter jakten på ny sofa. Da vi leverte fra oss den gamle traff vi igjen på den hyggelige damen som solgte den til oss. Nok en gang viste hun seg som en skikkelig kundebehandler og ville så gjerne hjelpe oss. Hun ønsket oss hjertelig velkommen tilbake for å se på alternative stofftyper om vi allikevel ønsket den samme sofaen.
Tenk så mye de andre ansatte og butikkjeden hadde vunnet på en helt annen kundebehandling, slik som den ene ansatte de har viste oss. For oss hadde det faktisk hjulpet om de hadde vist litt interesse for oss – de kunne innrømmet at det var en feil, eller bare et litt dårlig produkt. De kunne kommet på hjemmebesøk og vist oss hvordan vi kunne fått vekk nuppene og fått en sofa vi kunne leve med. De kunne tilbudt oss en gratis sofapute eller ett eller annet nips. Eller som verste alternativ for dem; skifte stoff på sofaen. Men det var bare steil holdning og beskjed om å “støvsuge oftere”, “fabrikken har en fin testrapport” og “dere har for tørr luft inne”. Må man virkelig “true” med pressen for å få et selvsagt medhold i en forbrukersak? Vi utgjør sikkert ikke så mye av kundegrunnlaget, men det skal nok litt til før vi kommer tilbake.
Nesten helt gratis
Det er ganske morsomt å shoppe uten å betale, bare velge fra øverste hylle liksom. Det føles som et godt kjøp. De trumf-poengene vi samler er ikke akkurat voldsomt hurtigvoksende (og de kommer liksom bare fordi vi bruker penger, så helt gratis er de ikke). Men så blir det ei krone her og ei krone der etter en stund likevel. Jeg fant ut at jeg skulle ta en titt på butikken, og sannelig greide jeg å kvitte meg med noen poeng (ikke alle da) og fikk pakke i posten etter et par dager uten å ha brukt et rødt øre. Artig ja 🙂
Jeg kjøpte et par snedige krakker og et par stilige lysestaker, nå funderer jeg på hvor disse fine gratistingene skal være. En av krakkene har jeg satt i yttergangen, det er litt kjekt å kunne sette rumpa nedpå når man strever med vintersko og stiv rygg. Kanskje gangen hadde blitt trivelig med lysestakene også?
Kjøp ikkeno’
Jeg skal ikke kjøpe noenting i dag. Det hadde vært utrolig bra om en slik kampanje kunne få skikkelig gjennomslag, men det blir vel bare med ønsket…
Ungdomsrommet
Etter uendelig lang ventetid kom omsider sofaen som vi bestilte til lillestua. Og jeg tok meg sammen og dro frem symaskina sånn at det ble gardiner foran vinduene også. Med hvite vegger og svart møblering er det utfordrende å få rommet til å bli livat, men nå er vi så smått i gang. Jeg investerte i to sofaputer også (de er jo steindyre!), både fargeklatt og zebrastriper på én gang. Artig med litt rødt, det eneste som ellers er rødt i rommet er bassen til Tobias.
Interiørarkitektgenet mitt er antagelig ikke helt som det skal være, for lampene jeg kjøpte er visst ment for bad. Men pytt, jeg synes de var knalltøffe, så da kikket jeg ikke så nøye på akkurat det. Olav har tatt hånd om teknikken, så nå er det mer dreis på lydanlegg der også. Et flittig brukt rom som vi vet å sette pris på!
Innkjøp av diverse
Handleliste for en torsdag kveld:
- reker, majones, sitron og loff
- spisestue med 8 stoler
- sovesofa
- varmepumpe
Vi må vente nesten to måneder på spisestua! Det er jo ikke til å holde ut. Og som om ikke det er nok – sovesofaen til ungdomsstua kommer kanskje ikke før om 12 uker. Sukk. Varmepumpa blir montert første uke etter skolestart, og rekene har vi spist 🙂
Gutteshopping
Glem Clas Ohlson, glem Jula, glem Biltema. For gutter i familien min er det bare én butikk som teller, nemlig Teknikmagasinet. Skal det shoppes, så skal det være dingser. Nemlig.
Det mest brukte leketøyet Tobias noen gang har hatt er en magnetkulekube. Denne gangen investerte han i en enda større MagnetiCube. Ikke så dumt å ha noe å pusle med når det er iskald sommerferie.