I rekken av sjal man faller for kommer nå Soft Sunday, som jeg begynte på midt i uka. Hadde en del hvit finull liggende, så det var bare å kaste seg rundt. Kjapplært mønster og fin innimellomstrikk.
Ferdigmelding kommer 🙂
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I rekken av sjal man faller for kommer nå Soft Sunday, som jeg begynte på midt i uka. Hadde en del hvit finull liggende, så det var bare å kaste seg rundt. Kjapplært mønster og fin innimellomstrikk.
Ferdigmelding kommer 🙂
Dette skal være et UFO-år, visstnok. Gjengen har hvertfall samlet seg rundt ønsket om å ferdigstille slike uferdigheter som ligger i skuffer, skap, poser og kroker. Det vil jeg selvfølgelig være med på, men det er ofte en grunn til at noe blir til UFO. Ikke alltid like inspirert til å fortsette eller fullføre, liksom. Så for å ha noe å være med på ble det en relativt intensiv oppstart på mange prosjekter før nyttår slik at de kan få være med på fullføring under samme hæsjtægg – #UFO17. Jeg må innrømme at noen av de ekte UFOene har blitt til restegarn, pinnene er trekt ut og jeg har gått i tenkeboksen for å finne ut hva det skal bli til.
Først ut ble min aller første Ananke. Genialt sjal i all sin enkelhet. Jeg brukte det deilige tulliballnøstet jeg fikk av jentene i Tiaralosjen, en kræsjrosa Kranglefant i Ull & Tøys. Ikke så svært men fantastisk deilig og mykt. Den ble ferdig på et par dager, så det var bra jeg hadde forberedt flere UFOer.
Neste prosjekt er en islender til en liten venn. Det er alltid kjekt mønster å strikke. Denne gangen har jeg strikket frem og tilbake etter deling til ermene – arbeidsomt, men jeg tror det blir mye mer behagelig enn en sy-og-klipp-åpning. Artig at en junior i heimen også bestilte islender da han så meg strikke på denne. Så her ble det to UFOer i én.
Ananke falt også såpass i smak at jeg er i gang med ett til, og denne gangen i all time-favoritten rødt, i et aldeles til å spise opp-garn fra Wollmeise i fargen Herzblut som jeg fikk kjøpe av Siw. Jeg har hele 300 gram av garnet og det kommer til å bli et svært sjal. Og muligens et ganske langvarig prosjekt.
Sjal ligger an til å bli vårens store slager, i serien med sjal fra Shawl Joy av Sylvia McFadden har jeg valgt After the Rain som jeg strikker i Wollmeise Pfefferminz Prinz, en fantastisk grønn-turkis fargeblanding, også fra snilleste Siw.
Og sist, men ikke minst; selbuvotter ligger i bindingskorga og venter på prioritering. Det er opptil flere som har stilt seg i kø for slike, og garnet er i hus. Jeg skal også strikke en ny Bøvertun, den første har farget av (og blir hyttekofte). Nå trenger jeg bare noen ekstra timer i døgnet og litt fri, for strikkelysten er hvertfall tilbake!
Et nydelig (og veldig enkelt) mønster, signert Isabell Kraemer – kanskje det nærmeste vi kom en dille på årets strikketreff? Nå har jeg i alle fall strikket ett.
Jeg har til og med fått brukt opp litt restegarn – Drops Muskat i fargen jeansblå som en gang ble kjøpt med en eller annen ambisjon. Jeg hadde ikke nok til å fullføre alle mønsterradene, men syns sjalet ble stort nok likevel – det måler 120 cm på langsiden. Bomullsgarn er ikke min favoritt, men til et sånt sjal var det faktisk bortimot genialt. Jeg strikket med pinne 5, og hele greia er både mykt, luftig og (om jeg kan si det selv) pent.
Jeg har allerede begynt på et nytt, denne gangen i rødt bomullsgarn. Og hva var vel mer naturlig enn å bruke Drops Paris denne gangen?
Jeg elsker skjerf! Og sjal. Det er nesten litt leit at sesongen for strikkaskjerf nærmer seg slutten. Men jeg klarer nok å bruke noen av dem en stund til, i alle fall de litt mindre omfangsrike. Som det siste jeg strikket; Dream Stripes:
Veldig deilig, og veldig lett! Jeg brukte noen gram Kauni EU og en rest av Ask Hifa2 (den mørkeste) og hele sulamitten veier 94 gram. Jeg kommer helt sikkert til å strikke flere av disse, i andre farger. Og kanskje i enda tynnere garn. Sommersjal, vett!
I vinter strikket jeg også flere utgaver av Adventsmysteriet til Bitta Mikkelborg, et herlig mønster-monster. Jeg har gitt bort to, men det siste beholdt jeg selv, strikket i restefargene etter skjærgårdsgenseren min, også det hovedsaklig i Ask Hifa2. Og nå kan vel ingen lenger si at jeg ikke boltrer meg i farger …?
Nytt sjal er på planleggingsstadiet, jeg må bare få unna noen pliktløp først. Gaver og sånt. Ha en fin strikkedag!
Nå er jeg i gang med ny modellstrikking for DSA, og dermed litt i limbo på egne prosjekter. Jeg må likevel pusle litt innimellom, og valget denne gangen falt på clothilde – igjen. Jeg har fortsatt en del igjen av det nydelige røde New Zealand-garnet Filcolana lammeull, og tenkte at et sjal med favorittmønsteret i favorittfargen sikkert kan være kjekt.
Jeg har strikket ferdig sinnasaujakken min i dette garnet, men mangler fortsatt knapper til den – må tenke ut hvilke som passer før den blir behørig fotografert og presentert. Også denne gangen klippet jeg uten maskinsøm. Litt spent på om det går bra med det ganske så glatte grå mohair-TuLLiBaLL-garnet, men må bare ta sjansen, tror jeg. Det ser lovende ut så langt.
I tillegg til sjalet blir det trolig et par pulsvarmere, får se hvor mye jeg klarer å bruke opp av dette flotte ullgarnet!
Det var så morsomt å strikke Clothilde at jeg laget enda et sett med sjal og lue, denne gangen i skikkelig tykt Hexa-garn og med pinner #7. Nå har det ikke noe å si at det er kaldt å gå til bussen eller hjem fra jobb eller på tur med hunden, for jeg pakker meg godt inn i varm, deilig alpakka-ull!
… sammen med det supre Clothilde-sjalet var en matchende lue. Så da fikset jeg det av resten av garnet. Den ble da ganske snasen, ikke sant?
Denne er strikket på pinner nr. 4, 100 masker, vrangbord 2r, 2vr og litt mønstertriksing etterpå. Hvis du er kjent med Clothilde; chart 2 ca. 26 omganger, deretter chart 3 x 1, start på en gjentakelse men fell av litt ekstra innenfor mønsteret mot toppen av lua. Jeg strikket bare 4 omganger etter chart 3 og snurpet sammen da det var igjen 30 masker. Lua måler ca. 24 cm – noe som gjør den passe baggy. Likte den jeg 🙂
Endelig har jeg strikket et skikkelig sjal – Clothilde heter dette. Mønsteret selges hos Knitting Kninja, men jeg var så heldig å få både inspirasjon og oppskrift av Tone; tusen takk! Det var faktisk både morsomt og raskt å strikke, selv om det så fryktinngytende ut før jeg begynte. Garnet ble kjøpt lørdag, sjalet ferdig på mandag. Jeg brukte Sandnes Duo og pinner nr. 5. Tror jeg skal forsøke meg på flere slike, ulike farger, garn- og pinnetykkelser. Kanskje det kan bli noen gaver også? Jeg tror til og med dette kan brukes som koseomslag på sommers tid. Utrolig mykt og godt dette garnet som består av 55% merinoull og 45% bomull.