Tag: skog

En nesten-badetur

Plutselig dukket sola opp igjen, da vi omsider hadde bestemt oss for å ta en badetur i Pirbadet. Bilen ble stappet full av unger, badetøy, håndklær og hund. Og så dro vi. Men den sola var innmari iherdig, og jeg syntes det var aldeles uforsvarlig å etterlate hunden i bilen for å svale meg selv i basseng. Dermed ble det en nesten-badetur på meg, og en lang spasertur på piren og havna for Lukas. Vi hadde med oss vann, fant både gress og skygge, og hadde i grunnen et par trivelige timer med Munkholmen som kulisse.

Varmt med pels i solsteiken. Ser du Munkholmen der ute?

Gutta var svært så fornøyd med badeturen, og det var jo bra. Kveldsturen gikk Lukas og jeg i Estenstadmarka, der vi nå har blinket ut en ganske passe liten times-løype. Der er det en fin kulp som Lukas kan drikke av også, veldig kjekt på en sånn tur. Men bare vent – til helgen skal vi nok finne sjøen og plaske litt vi også.

Alene i sommerskogen

I vinter var Lukas og jeg alene i skogen ved Stavsjøen. Det er noe magisk med å være alene i skogen – eller i det minste føle seg alene i skogen. I dag har vi gjentatt det, men nå i sommerskog. Utrolig stille og fredelig, med unntak av kvitrende fugler. Både hund og menneske fikk tatt seg inn litt, tror jeg. Deilig med en stille, lang tur!

En lykkelig og varm hund i sommerskogen

For siste gang

Det er en del ting som blir gjort for siste gang nå om dagen. Ikke at jeg har planer om å ikke gjøre de samme tingene. Men det går ubønnhørlig mot slutten på mine 19 år som innbygger i Malvik kommune og jeg har for eksempel betalt for renovasjon for siste gang. Og en del av turene jeg og Lukas bruker å gå har vi nok også gått for siste gang. En del ting er litt vemodig og andre ting like mye en lettelse. Nye regninger kommer sikkert like trofast på ny adresse.

Lukas og jeg må finne mange nye stier til korte og lange turer. Den korte varianten av kveldsturer har vi ofte gått i nærskogen – Bjørnmyratoppen, som jeg kaller den inni hodet mitt (jeg aner ikke hva den heter). Disse dagene har det vært en regnvåt opplevelse – men koselig likevel!

Kanskje siste tur på Bjørnmyratoppen?

Våren som forsvant

Den ble kort, denne våren. Fredag var det reneste snøstormen her (det hadde i alle fall kvalifisert grundig til en amerikansk film-snøstorm) og plutselig var alt hvitt igjen. Og jeg som trodde Lukas var vilt begeistret for vår og gress og alle go’duftene – han er enda mer ellevill etter nysnø. Så det var ingen sure miner på skogstur i går, bare jubel og hurrahopp!

Juhu – nysnø!

Huspakkingen går sin skjeve gang. Ikke så voldsomt ennå, men litt bortkjøring av ting vi kan unnvære noen uker. Vi er heldige som har plass til mellomlagring i en av våre fremtidige garasjer. Og ennå er det jo ikke helt alvor… God søndag!

Her er skogen min

Den snøfrie skogen gikk over. Vi våknet til et lag nysnø som var isglasert på toppen. Alt var speilglatt, og nysnøen var helt sprø. Det kjentes ut som vi gikk på havreflarn. Men tur i skogen ble det likevel. Lukas lot seg ikke stoppe av glatt og sprøtt føre. Både rådyrspor og andre godsaker har han leita opp, og jeg tror sannelig han etter hvert er blitt litt sliten også.

Kom igjen, mamma – skogen venter!

Vi har sett det dryppe fra taket, og så har vi brent opp juletreet. Det siste panelet på uthuset er kappet av, nå er det klart til maling!

Nå ser jeg frem til å male ferdig, kanskje til påske?
Tobias hjelper til med juletrebrenning – vanskelig å få fyr

 

Snøbad

Vi gikk en tur innover øya i går – en kombinert sightseeing og hundeluftetur. Vi endte opp med et besøk på Tankan Søm & Såpe. Vi har jo sett skiltene dit, og fant ut at det var på tide med en titt hos “naboen”. Det var mye fint å se (og kjøpe) der, så vi skal sikkert ta turen flere ganger. Gutta fikk med seg hver sin Rock City-såpe og går nå rundt og dufter nyvasket støtt.

I skogkanten sto det – av alle ting – et badekar. Og ikke helt uventet måtte Tobias klatre oppi. Han klatrer som regel oppi eller inni alt som dukker opp. Så ble det et slags bad etter såpehandelen.

Tobias i badekaret i skogen – Lukas er sikkert glad det ikke er vann i det

Nattur’n

Det blåser (igjen!) noe aldeles fryktelig. Og igjen synes til og med Lukas det er husji’ å gå tur. Han er like sprudlende glad og optimistisk hver gang vi skal ut, men å få en liten storm midt i fleisen liker ikke verken jeg eller han. Derfor tok vi kveldsturen (natturen) gjennom skogen i håp om litt ly. Det hjelper med masse trær, selv om det er nesten faretruende mye bevegelse i dem. Tobias ble også med på skogstur, og litt lek med pinne måtte til.

Ta pinnen, ta pinnen – nei forresten du får den ikke...!

Ingen store trær blåste over ende og turen ble til en tur/retur, for ingen av oss orket motvinden med piskende snøføyk på runden. Nå fyrer vi i peisen og tenner lys i alle lysestaker i stedet.

Ut i naturen

Vi tok en optimist-tur til Stavsjøen i dag, i håp om at det skulle gå an å gå hele veien rundt. Det har kommet litt nysnø, så det var sånn sett fint å gå. Men under lurer masse is etter de siste dagers regn-frost-regn-frost, så det var rett og slett litt skummelt langs stiene. Vi tok en runde mellom busker og trær, og sammen med gåturen hjemmefra og tilbake ble det en bra tur likevel.

Lukas ville nok gjerne ut på isen, men måtte nøye seg med skogen i dag

Lukas elsker nysnø, så enhver mulighet til basing ble behørig utnyttet.