Tag: spitsbergen

Tiden flyr og vi har allerede brukt fire dager av prosjektreisen vår. Om dagen i går var litt plundrete, så kan vi i dag juble over en skikkelig opptur. Alt har gått på skinner, som det heter – silkemykt og supereffektivt! Vi startet som vanlig rett etter frokost, der sjøen lå blank som et speil og bare fuglene var i aktivitet før oss.

Fix & triks-gjengen (god blanding av lokale gode hjelpere og oss selv) fikk tidlig korrigert aksling og omdreiing på kabeltrommelen. Selv om den ga fra seg et par klynk, så var også det alt. Vi nådde land på Brandalpynten i god tid før lunsj!

Vel tilbake etter lunsj (forøvrig nydelig mat hele tiden her!) fikk vi se blåfargen på trommelen da siste lag med tigerstripet kabel snurret av trommelen.

Tampen ble sendt til sjøs og fraktet rundt utsiden av gammelkaia, deretter dro vi den tilbake under kaia. Det har pågått grøftegraving et par dager, og nå har kabelen kommet til endelig destinasjon derfra og tilbake inn til Marinlab’en.

For å få av de fastknyttede plastkannene og kabelen over i grøfta, så måtte vi ut i sjøen. Denne gangen med overlevelsesdrakt, som var en smule mer behagelig enn stillongs og ullgenser, må jeg innrømme. Drakten holdt meg nesten tørr, og i alle fall ikke på langt nær så kald som forrige badeopplevelse. Det var gøy, men du verden så slitsomt!

Kabel uten flytemidler ble fryktelig tung å hale i. Det kjennes i armene etter kveldsøkta … Åkkesom – nå ligger’n der og skal graves ned i morgen.

Litt moro må man selvsagt også ha det. Da prosjektlederen et øyeblikk snudde ryggen til (han holdt nok på med noe prosjektledergreier) så benyttet Frode og jeg anledningen til å gjøre unna ukas Trim & Trivsel med en omgang spinning – eller løping i hamsterhjul er kanskje riktigere betegnelse. Noe begrenset takhøyde og bevegelsesfrihet, men trim god som noen!

Dagens happening utenom jobbing var selvsagt tur på butikken. Den er åpen én time to ganger i uka, så det var en selvfølge å ta turen dit i dag. Det var faktisk tilløp til kø, så om befolkningstallet er lavt er det ikke noe å si på kjøpelysten her.

Helt til slutt kommer dagens höjdare fra dyreriket; jeg har sett hval!

Dag 3 startet en gang midt på natta med knallsol fra den blåeste himmel man kan forestille seg. Det var også aldeles vindstille, så omgivelser og utsikt tok nesten pusten fra oss før arbeidsdagen tok til. Men det gjorde den selvsagt ubønnhørlig – tok til altså.  Dette skulle bli dagen for problemer utfordringer i hopetall. Men det første først; det startet så fantastisk bra. Vi kastet oss over haugen med plastkanner og tau, båtfolket eksperimenterte litt med hvilken båt de skulle bruke og vi tilpasset hastigheten på trommelen så vi hadde god kontroll på knyting og føringstrasé for kabelen. Det var riktignok noen lyder i trommelriggen, men som de erfarne småflypassasjerene vi er etter hvert sa vi til hverandre at dette er nok helt normalt. I alle fall ufarlig.

Det gikk jo veldig bra også. En ganske lang stund. Men så smalt det først én gang og like etterpå en gang til.

Den kone klossen som holder akslingen i trommelen presset seg rett og slett ut av riggen. Dermed ble det stans, løfting, justering og stramming av klaver. Og det holdt også – en liten stund. Så smalt det skikkelig to kjappe skudd. Denne gangen var det sveisen i klavene som røk, på begge sider. Ettersom bruddet var i sveis, så fikk vi nokså kjapt besøk av en sveisekyndig rørlegger (de har sånt for hånden her i utkantstrøk).

Da vi tok lunsj hadde vi en ganske okei perlerad liggende utover sjøen.

Etter sveis og fiks var vi klare til ny dyst. Men det skulle vise seg at disse konene stadig presset seg ut og vi måtte lære mens vi prøvde. Sleggemetoden ble (sammen med klemmer og diverse) løsningen for å kunne kjøre i økter.

Nå var antagelig ikke mine sleggeslag særlig effektive, jeg innså kjapt at det var litt mer fart i tingene med gutta i sving. Men de lot meg prøve, de er greie sånn 🙂

Jubelen runget utover Kongsfjorden da vi passerte den første tusenmeteren med kabel!

Nå ligger det kabel lenger enn vi klarer å se med det blotte øye fra denne landsiden. Vi hadde planer om å kjøre så lenge vi orket utover kvelden – helt til det igjen sa pang og nok en klave gikk føyken. Denne gangen var det brist i godset, så vi måtte tenke nytt – på nytt. Enden på dag 3-visa ble avslutning og tilkalling av lokale krefter til morgendagens dyst. Allikevel må vi si oss svært godt fornøyd med innsats og resultat. Med litt uenighet innen gruppa har vi konkludert med at omtrent halvparten av kabelen er trillet av trommelen, altså halvannen kilometer. Det må da kunne kalles et dagsverk?

De som kom med fly til Ny-Ålesund i dag hadde temmelig perfekte fly- og utsiktsforhold. Dette er utsikten fra kontoret vårt nå om dagen.Og så må jeg vise frem de festlige ternene som flyr rundt oss hele dagen, underlig lite bekymret for bråk og bevegelse rundt seg. Dette kjæresteparet er fascinerende samkjørte – flyr samtidig, hviler samtidig og stirrer jevnt i samme retning. Koselig selskap 🙂

Vi snakkes i morgen!

Den første morgenen i arktisk strøk kom ganske brått på. Polarnatta var midnattsol-lys, men det er gode gardiner på rommet. For å få puste åpnet jeg vinduet, men de nærmeste naboene her er en stor hundegård med flotte trekkhunder. Og de hadde samtalestund fra rundt midnatt til litt før fem i morges. Jeg tror de klaget over å sitte innestengt, slike hunder vil nok helst ut å løpe. Med andre ord; søvn ble det lite av!

Dagen skulle bli litt preget av dyreliv, faktisk. Men først og fremst hadde vi den store tranportere- og testedagen.

Størst spenning var det nok da den store trommelen skulle inn på riggen. – drum jack‘en. Det gikk utrolig bra, og både hydraulikk og motor er testet. Nå kan kabelen rulles ut i hele sin lengde snart.

Den første pallen (av ti!) med plastkanner ble levert på stranda og vi fikk starte forsøk med flyteevne på dem når de henger fast i kabelen.

For å få kanner og kabel langt nok ut fra sandbunnen måtte noen rett og slett ut i sjøen. Jada, det ble meg. Og jada, det var kaldt! Men jeg fikk dratt kabelen ut på dypt nok vann til at vi fikk se den flyte på tau og kanner. Foreløpig lite bilder fra den jobben, men film – det har vi, takket være Frode!

Vi har kuttet utrolig mye tau i dag, nesten en kilometer med stumper på omkring 70 centimeter hver.

Vi har rigget opp webkameraet som samler bilder jevnlig. Fortsatt er det mulig å se bilder fra flyplassen, det nyeste finner du her.  Vi skal lage en oppsummering når vi kommer hjem. Vi fikk fantastisk god hjelp av gode kollegaer der hjemme med løsninger på ting vi ikke får til herfra, så det blir garantert mye å se på også i ettertid.

Vi var heldigere med været denne dagen, med lange perioder med sol. Dessverre en del vind og temperatur under null, så det var kaldt å jobbe utendørs. Det hjelper på humøret når vi får se litt (for oss) eksotisk dyreliv. Helge var nesten overbevist om at han så isbjørn, men ettersom den hadde så tynne bein måtte han innse at det nok var rein.

Tidlig om morgenen så vi også en rev som rasket (for det er det rever gjør, vel?) over isen. Om han jaget fuglene eller motsatt er ikke godt å si – artig syn var det i alle fall.

Oppsummert så har denne dagen vært innholdsrik og aktiv, selv om vi nå står litt og tripper på startstreken for den virkelig omfattende jobben. Det er meldt nydelig sol og dermed flotte fotoforhold, så følg med – aktivitetene i strandkanten øker på fremover.

Mandagen startet ikke så supert for min del med flytaxi som ikke kom til avtalt tid. Med nød og neppe fikk jeg truet bagasjen min med flyet med ett minutts margin – etter en køsniking av dimensjoner! Boarding startet i det jeg rundet hjørnet etter enda en sniking gjennom sikkerhetssjekken, så jeg ble med flyet fra Trondheim, via Bodø og Tromsø og deretter til Longyearbyen. Spenningen var stor ved bagasjeutleveringen, og sannelig kom kofferten min. Det lønner seg noen ganger å være pessimist og bli positivt overrasket 🙂

Neste etappe skulle foregå med dette flotte lekeflyet, men nå ble avgangen forsinket fordi all kommunikasjon på Svalbard var borte – både telefon og nett. Dermed kunne ikke flyplassen få bekreftet passasjerliste og flytillatelse før kontakt med Ny-Ålesund lot seg gjennomføre. Det løste seg etter hvert via satellittelefon sånn at vi kunne lette. Flyturen gikk forbausende greit for min del, selv om det smalt og bråkte i flyet på grunn av is som dannet seg og løsnet fra propellene. Det er ganske normalt, sa piloten …

Vel fremme pakket vi raskt på oss varme klær og gjorde en grundig rekognoseringsrunde på området. Lokal driftssjef Hallgeir møtte oss og viste frem både utstyr og doninger mens vi diskuterte planene for jobbingen som tar til utpå dagen i dag. Jeg ble mektig imponert over mengden plastkanner som skal være flytemidler for kabelen, ja nærmest flirfull over den enorme stabelen!

Kabeltrommelen var ikke mindre imponerende, det er litt av ei trådsnelle som skal hektes på spinneriggen.

Frode, Helge og jeg fikk både bilskyss og masse god informasjon fra Hallgeir. Siden en dag skal jeg vise frem noen av de spennende bygningene og krypinnene som finnes her.

Ute på denne kaia er det ikke lurt å befinne seg ubevæpnet hvis det skulle dukke opp isbjørn! Under her skal kabelen trekkes, og med løsningsorienterte mennesker med arbeidslyst og alskens hjelpemidler løser nok det seg på en glimrende måte.

Nå er det bare å følge med på neste kapittel og snarlig publisering av arbeidskamerabilder.