Fantastisk jålete 😀 Og fantastisk gode strikkepinner! Jeg storgleder meg til å nyte disse pinnene. Vurderer så smått å henge opp sertifikatet på veggen, men det er kanskje en liten smule harry – eller …?
Box of joy
Tag: strikking
Ny orden
For en stund siden pusset vi opp garderoben vår, og jeg har sjelden vært mer happy med et prosjekt! Det bittelille rommet fungerer som en drøm, med både plass og oversikt. Jeg anbefaler alle å kaste gamle klesskap og gå for åpen løsning.
Innholdet ble igrunnen ikke endret, da. Det er fortsatt de samme klærne som henger og ligger der. Og det tenkte jeg å vise frem litt av, for jeg har et ønske om å komme meg ut av det snille sporet når det gjelder fargebruk. Jeg er rett og slett kjedelig, tror jeg. Det mest elleville jeg har er et fåtall plagg i rødt og i turkis, ellers går det i hvitt, natur, lysebrunt og svart. Noen som kan slenge ut gode ideer til meg om strikkeprosjekter som kan sette litt mer farge på meg, hverdagen og garderoben?
Strikkingen går sin jevne gang. Selv om jeg har en superduper kiste til garn, så hoper det seg gjerne opp med både nytt og øremerket garn, og rester fra avsluttede arbeider. Jeg hadde behov for litt mer synlig oversikt over beholdningen og spekulerte meg frem til at det var litt ledig plass på gjesterommet. Etter litt forhandlinger med kjæresten som ønsket seg plass til LP-plater har vi nå en hylle fra gulv til tak der jeg kan plassere garnet mitt. Superbra, altså!
Strikkedilla
Det er vel ikke noe annet ord for det jeg lider av enn strikkedilla. Jeg strikker for tiden på nok et modelloppdrag for Du Store Alpakka, og det kan jeg ikke vise frem. Jeg kan bare si at det som vanlig er vidunderlig garn fra den kanten og at jeg varmt anbefaler alle å prøve ut de ulike garnkvalitetene!
Innimellom prøver jeg å pusle litt med drømmegenseren min – den hvite tynnflettegenseren i alpakka og silke. Den tror jeg blir utrolig deilig når den en gang blir ferdig! Ettersom modellstrikkeoppdraget foregår med kjempetjukke pinner (9) så er det veldig godt å hvile fingrene med 3- eller 4-pinner innimellom. Jeg kan nesten tillate meg å lengte etter litt skikkelig kaldt vær også når jeg ser hvor god genser jeg skal få.
Flere små hunder har fått klær på kroppen, det håper jeg hjelper godt nå som vinteren er i ferd med å feste grepet. Jeg må dessverre nedprioritere disse genserne, selv om det også er de som er kjappest å lage. Men det kommer flere, altså.
Temperaturskjerfet nærmer seg siste måned. Nå ser jeg virkelig frem til første nyttårsdag når det blir ferdig, for et sånt tjukt, bredt og langt skjerf gleder jeg meg til å ta i bruk!
Jeg tror mitt strikkeløfte til meg selv fremover får være: Bruk farger! Det er jo så morsomt med fargesprakende tilbehør og utvalg i garderoben – jeg skal vise frem den litt trauste fargekolleksjonen der en dag senere, så skjønner alle hva jeg mener. Gode tips tas imot med takk – både til plagg og farger.
Tidlig ute – ønskeliste til jul
Jeg tjuvstarter med årets ønskeliste til jul allerede nå, selv om jeg ikke har ofret julestresset en eneste tanke. Jeg må vel bare håpe at vi kommer i havn også denne gangen, og at alle får en finfin, lang, velfortjent juleferie.
Mitt ønske for både meg selv og andre er at en del av det nevnte stresset uteblir, og at folkens rundt omkring forstår at det er tanken som teller. Her skal vi ikke gå rundt og streve oss blå for å finne på noe som er flottere, dyrere, sjeldnere eller mer overdådig enn fjorårets gavedryss. Mitt største ønske er at alle kan bruke litt energi på å bry seg om hverandre. Dukker det opp noe som man skjønner er midt i blinken for noen, så er det jo glimrende å benytte jula til å gi det bort. Ingenting kjennes bedre enn å virkelig greie å glede en annen. Og tenk om disse nære og kjære menneskene kunne gi et lite hint om hva som hadde vært den gode julegaven for dem selv også – det er ikke alltid så lett å vite nøyaktig hva som gleder akkurat deg.
Men altså; mine ønsker … Rent bortsett fra åpenbare ting som snille barn, fred & fryd, så kan jeg vel også i år hinte om noe småtteri som jeg vil bli veldig glad for. Ikke overraskende, så dreier det seg litt om strikking 🙂
Garn i alle mulige varianter får jeg aldri nok av! Det er så mange steder de selger både billig og dyrt i alskens materialer; ull, bomull, mohair, alpakka, angora, lin og silke – det er endeløst utvalg i butikkene. En liten dose garn vil alltid finne pinnene mine. Et tips til dere rundt meg: man kan til og med legge ved ønskeliste eller oppskrift for litt gjensidig glede – jeg strikker gjerne!
Namasté har laget noen kjempefine vesker for oppbevaring av strikkepinner. Den som heter “Double wide” skulle jeg gjerne hatt. De har også små syskrin med magnetiske vegger, supert til oppbevaring av nåler, flettepinner, saks, maskemarkører og lignende. Disse to står høyt på min ønskeliste i år.
Det finnes også et pennal-lignende futteral i samme serie – kjekt for oppbevaring av settpinner. Hvis noen tenker å gå på shopping, så er kanskje den enkleste butikken for disse tingene nettbutikken Tjorven. Hint-hint. 🙂
De søte hundene
Jeg må bare vise frem noen flere bilder av de herlige dvergpinscherne til Marianne – nå har alle fått gensere:
Jeg ser noen helt åpenbare forbedringsmuligheter for plaggene til akkurat disse hundene, så det blir en ny runde med restegarnstrikking utover senhøsten. Det er jo helt okei syssel for meg 😉
Mørketid
Neida, vi har ikke mørketid i Trondheim. Det bare virker sånn i november. Og desember, januar og februar. Det er mørkt når jeg går til jobb og når jeg går hjem igjen. Heldigvis tilbringer jeg deler av arbeidsdagen i nærheten av et vindu, så jeg kan få glimt av dagslys. Men mye av dagen forsvinner rett og slett i mørke. Jeg er trøtt om morran og trøtt om kvelden, sover dårlig om natta og vil helst sitte foran peisen hele dagen. Så jo – det er en slags mørketid også i Trondheim.
Jeg storkoser meg i mørket jeg altså, med strikketøy og den nevnte peisen. Med varm te og gode sokker på beina. Ingen mørketidsdepresjon i sikte. Det burde likevel finnes en enkel oppskrift på å hente inn overskudd, for det kjennes som ting går litt sakte når dagene virker så korte. Jeg kan godt forstå depresjonsfenomenet når det ser helt endeløst ut og er mye mer omfattende mørke enn vi har her. Det vil vel hjelpe litt når snøen kommer og gjør omgivelsene litt lysere. Og så hjelper det med helger. Man får vel ikke gå i hi denne vinteren heller, så jeg klamrer meg til mine lyspunkter og satser på å komme meg helskinnet inn i en ny vår 🙂
Soft knitting
Jeg har forelsket meg fullstendig i alpakka-garn. Jeg strikket for en stund siden en genser i bomull, den er jeg veldig fornøyd med. Jeg likte mønsteret på den så godt at jeg nå lager en lignende i hvit alpakka – strikker sammen to tråder; én i glatt alpakka og en i børstet alpakkasilke. Ser virkelig frem til å bli ferdig med den, for jeg tror den blir både supermyk og supervarm! Denne gangen skal jeg beholde flettene på hele genseren, så den får en litt annen fasong.
Hundegenserne går også unna som varmt hvetebrød – en hvit i babyull er sendt avgårde i dag og bilde av den grå i alpakka på vakre Bella har jeg også fått. Bestillingene hagler inn, så nå må jeg snart sette på bremsen tror jeg.
Varme klær til små frossenpinner
Min kusine Marianne har en liten dvergpinscherfamilie boende sammen med seg. Disse små sjarmtrollene har ikke så mye pels å varme seg i på kalde vinterdager og hun ønsket seg strikkeplagg til dem. Jeg har aldri strikket til hunder før (min lille pelsdott vil absolutt ikke ha på seg noe, han rygger i rekordfart bare jeg prøver å nærme meg refleksvesten, liksom) så det var en morsom utfordring – både å få til et plagg som ser okei ut på en hund og å få det til å passe med målene når hundene bor 500 kilometer unna og ikke kunne stille til prøving underveis.
Jeg fant noen oppskrifter på nett, noen i bøker, litt restegarn i kista og kastet meg med liv og lyst ut i prosjektet. De første prøvegenserne ble sendt avgårde i posten noen dager senere, og de første bildene av sjarmører i pels – med genser – har ankommet. Her kan resultatet beundres, Billy er modell:
Smått & godt
Noen bittesmå greier kan jammen skape mye glede. Jeg fikk pakke i posten med disse sjarmerende små maskemarkørene her om dagen, og dem ble jeg kjempeglad for. Og så fulgte det jammen med en liten håndskrevet lapp fra butikkeieren – jeg sjarmeres i senk av sånne søte gester! I dag passer det godt å bruke disse markørene, noen dager trenger man liksom et mantra …
Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en dag litt lysere!
Høsthelgrapport
Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.
Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂
