I dag foretok administrerende direktør den offisielle snorklippingen som markerte åpning av fiberforbindelsen til Ny-Ålesund. Det var en særdeles flott forestilling der vi hadde verdenspremiere på filmen vår for et stort publikum; alle deltakerne på Uninett-konferansen i Tromsø. Så NÅ er vi vel helt i mål med dette prosjektet.
Tag: uninett
Grill med gutta
Vi gjentok suksessen fra sushikvelden og arrangerte en ny etter jobb-kveld i går, denne gangen med grilling som tema. Og jeg jobber i den beste avdelingen altså! Like entusiastisk oppmøte, innsats og gjennomføring denne gangen.
Mange kokker og ikke så aller verst med søl … Svein var forøvrig mesterkokken bak en rekke deilige sauser og marinader.
Helge er bæremester av de flotte grillspydene med mye godt – kylling, svin, biff og til og med elg, som Magnus hadde med.
God kontroll ved grillene, Einar for anledningen i kveldens beste antrekk!
Elgbiffer og ytrefileter, grønnsaker og spyd – namnam!
Alt ble spist opp! Med hjemmebryggerne Vegard, John Magne og Morten sitt gode øl attåt. Og desserten var relativt enkel (smågodt) men fulgt av kvalitetsdråper fra Svalbard; fjorårets Ny-Ålesund-konjakk som Helge hadde med. Jeg håper alle var litt høytidelige inni seg da de tok for seg av den! Takk for laget igjen, gutter 🙂
Traff mine kollegaer
… etter arbeidstid i går kveld – på skytebanen. En ganske så oppegående sosialkomité og en svært oppegående skytterkollega arrangerte skytekurs og baneskyting for oss på Jonsvatnet. Jeg fikk skyte med en praktfull Krag-Jørgensen – jeg mener eieren sa den var fra 1913 eller deromkring.
Jeg har aldri kommet meg til å melde meg på slike kveldstreff, skuddredd som jeg alltid har vært. Jeg er dessuten den personen med minst konkurranseinstinkt i hele verden, tror jeg. Så med rykter om at det hele skulle ende i en konkurranse ble jeg litt mer skeptisk og tenkte å droppe hele greia. Men kurs er jo alltid interessant; jeg kunne jo risikere å lære hva som er den farlige enden av et gevær, liksom. Så jeg meldte meg på jeg.
En del venting ble det alltids. Mens den ene etter den andre gjorde glimrende serier kunne jeg glede meg over dagens parole: Det viktigste er ikke å delta, men å være best. Jommen sa jeg … og gruet litt ekstra til det skulle bli min tur. Men jammen var det både lærerikt og artig! Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd etter min første prøverunde på fem skudd.
Så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke lenger er skuddredd. Og for at jeg vil være med på neste kollegaskyting også 🙂
Gutta på (siste) tur – sluttrapport #3
Så har øyeblikket kommet (eller egentlig er det passert) da den første trafikken gjennom sjøfiberkabelen er et faktum. For de som ikke hadde annet fore en lørdagskveld kl. 21:27 var dette en skikkelig höjdare.
Og de fleste har sikkert målt hastigheten på nettet sitt – se om du får disse tallene hjemme!
Det ble både jubel og feiring i Ny-Ålesund i går, naturligvis. Heldigvis har gutta sendt hjem bilder og rapporter sånn at vi andre kan bli enda litt mer misunnelig på dem. Her er et utdrag av de glimrende rapportene fra de siste par dagene:
Selfie har funnet en liten klippe å sole seg på. Tror han savner oss som romsterte på vannet i fjor! Gutta fotograferte ham på sin vandring med kamera.
Oppsett av noden gikk relativt smertefritt, men det blir litt mer armer og bein når vi holder på 4 mann inn og ut av det lille krypinnet til Grete. Men som ungdommen sier “det er herr´re er party“. I Frodebu har ikke døra vært åpnet engang idag – et sted litt mer egnet for rekerasjon og ettertanke.
Da vi kom ut til Brandalen igjen hørte vi et lurveleven allerede da vi gikk ut av bilen, 50 meter unna Gretebu. Viftene gikk i høygir der inne, resirkulerte stadig varmere luft. Varmen slo mot oss da vi åpnet døra. DWDM-noden genererer dugelig med varme! Vi hadde også varmealarm på batteriene inne i 48V-skapet.
Dagens outfit: Gul jakke med logo, gul bukse, varme sko type Sorel. Solbriller! På vei tilbake valgte Kursoh og Helge å gå, brukte 40 min med børsa på ryggen. (De småsprang trolig, redd for bamsefar … ) Frode og Olli stoppet innom Kartverket og fikk en fin gjennomgang av hva de egentlig driver med på VLBI-stasjonen. (Dagens fakta: på de siste 20 år har Ny-Ålesund steget med 14 cm)
Dette er Kapp Mitra, et landemerke du kan stirre lenge på fra sjøen når du forlater Ny-Ålesund
Og dette er Brandalhytta med sikt mot lykta helt ute på pynten – jeg kan bare gjenta enda en gang at dette er mitt favorittsted! Dette bildet får bli mitt farvel til rapportene og til vakre Svalbard. Vel blåst til prosjektet og alle som har deltatt, takk for følget!
Gutta på (siste) tur – sluttrapport #2
Jeg må ile til med én gang og presisere at disse rapportene stort sett er ført i pennen av gutta boys i nord og at alle bildene selvfølgelig er Frode, Kurosh og Helge sine. Jeg prøver å videreformidle litt av den entusiasmen de står midt oppi nå som resultatene kommer ramlende inn.
Og entusiasme var det flust av etter at de fikk se lyset! Kurosh hadde finregnet og konkludert med at om alt var riktig skjøtt (og med medvind og kjøttkak til middag) skulle vi se ca. -45 dBm. Målingen startet i Amsterdam (altså huset, ikke byen) med fiber 1: “out of range” … intet lys … spenningen stiger … Og så: fiber 2: -38.9 dBm, lett jubel og senkede skuldre.
Turen gikk så kjapt utover til Brandalen og Gretebu; fiber 1: -38.7 dBm og stor jubel. Lys gjennom på begge kabler og med mye bedre margin enn beregnet!
Det er visst en smule krisestemning etter at de konstaterte at butikken (som er åpen én time to ganger i uka) er tom for Ny-Ålesund-konjakken – den er verdt en reise alene – men det fantes heldigvis både gylne og edle dråper å skåle i for å feire suksessen. I strålende solskinn kunne prosjektleder og -deltakere senke dagens skuldre, i selskap med en god del lokalinnbyggere.
Nå fortsetter de med installasjon av DWDM i Amsterdam (mot UNIS) og installasjon av DWDM i Gretebu (mot Svalsat) der det skal kjøres ett-døgns tester i løpet av helgen. Neste rapport vil kanskje bli den aller siste? Omkvedet er i alle fall: So far, so good!
I beste blogge-ånd stiller gutta naturligvis villig opp til fotosjuut og presenterer dagens outfit: Gul jakke med uninett-logo og komfortable sko.
Gutta på (siste) tur – sluttrapport #1
Nå skrives siste kapittel i historien om verdens nordligste undersjøiske fiberoptiske høyhastighets internettfiberforbindelse. Våre gutter er på en toukers reise i både Longyearbyen og Ny-Ålesund med sammenkoblinger og utstyrsmontering. Vi venter spent på den første trafikken gjennom sjøfiberkabelen! Toget står standhaftig som landemerke i Ny-Ålesund, selv om det antagelig ruster bort mer og mer for hvert år. Jeg liker fortsatt historien om navnet på lokomotivet!
Brandalpynten tar stadig pusten fra meg, selv på bilder sendt atskillige breddegrader sørover. Den mørke flekken i snøen er Brandalhytta, der vi har lagt igjen hilsen i hytteboka. Denne uka har det kommet en ny hilsen der, 11 måneder etter den forrige.
For å gå tur der ute må man utstyres med gevær, selvsagt. Prosjektlederen har i tillegg fått kloa i bygdas mest eksklusive leiebil – han bedyrer at overflatebehandlingen på bilen ikke er hans verk!
Innredningen i Gretebu er derimot noe av det som har vært jobbet med de siste dagene. Det begynner å bli litt trangt om saligheta der inne med et fullstørrelse rack og strømskap, paneler for viderekobling av fiber, ups og alskens.
Bildet på veggen får henge der da, en slags antydning om hjemmekoselig hytte 🙂
Kameraet på Greteu har blikket vendt mot sjøen for å følge med på isforholdene rundt landtakene for fiberkablene. Men hvis kameraet hadde snudd seg ville vi kunne se bygget som skal huse den nye geodesistasjonen til kartverket reise seg. Det er litt av et bygg, og det kommer opp vlbi-antenner der om ikke lenge. Veidekke som står for byggingen har en flott blogg der man kan følge prosessen og litt av hverdagslivet for de som jobber der.
Dette bildet viser Marinlaben, der vi for 11 måneder siden hadde vårt første kontor. Inni den røde sirkelen står trommelen vi tagget på og brukte som bord da vi skar tau til plastkannene. Jeg skulle gitt mye for å få kloa i den trommelen altså …
Jeg kjenner at jeg savner følelsen av Svalbard veldig når jeg får tilsendt rapporter og bilder fra kollegaene der oppe. Men de er veldig flinke til å formidle alt (etter noen små påminnelser) så jeg klarer på en måte å samle nye minner selv om jeg er hjemme i vårlige Trondheim. Bildet over her viser morgenens brøyting på flyplassen. Jeg er nesten misunnelig på de som skal fly minifly dit i dag!
Og som jeg savner de hundene altså, selv om de holdt meg våken natt etter natt så er de skjønne så det holder og verdt litt søvnmangel.
Nå venter jeg – og flere med meg – spent på å se trafikk gjennom hele kabelen! Selv om ministeren for utdanning og forskning ikke finner tid til å forestå høytidelig åpning av forbindelsen, så skal vi nok vite å markere begivenheten for oss selv. Og så skal jeg skrive litt om det her, vettu!
Lys arbeidsuke
Det er innmari artig å besøke høgskoler rundt omkring i landet. Forrige uke var jeg på en liten turné der jeg både fikk omvisning på flere campus, treffe folk og samtidig fikk jeg sannelig se lyset! Både fysisk som på bildet over her …
… og jeg fikk bekreftelsen i konfig’en. Artig! 🙂
Jeg håper på flere slike besøksrunder, å snakke med folk på epost og telefon er nyttig nok, men det er helt uvurderlig å se steder og treffe folk i virkeligheten. Og så gøy som det er å få til det man skal!
Selv om jeg ikke var borte mer enn to dager, så var det noen som ble en smule forsømt der hjemme …. Jeg får vel ta grep om vårlige sysler nå!
Hund på dagvakt
Lukas fant fort ut hva som var den viktige plassen da han var med på jobb en tur (før timen hos nappedama). Er man på driftsenteret og har vakt, så må man jo innta hovedsetet.
Så langhåret skal vi vel ikke la ham bli før neste tur til frisøren …
Wash Up Meeting
Jeg må innrømme at jeg ble en anelse i stuss da invitasjonen til et Wash Up Meeting dukket opp fra Global Marine. Et oppvaskmøte, liksom – du store min, her skal hoder rulle …! Men så viste det seg altså (heldigvis) at dette rett og slett er normal terminologi for prosjektavslutning, det vi på godt norsk kaller debrief.
Når man først reiser et stykke nordover i kongeriket, så er det greit å kombinere flere oppdrag samtidig. Dermed ble det en nesten-ukes turné via både Narvik og Harstad den første delen av uka. Kjempekjekt å besøke folk og steder man ellers bare fjernkommuniserer med.
Som de barka sjøfolkene vi er valgte vi båttransport fra Harstad og endte opp i Nordens Paris – Tromsø, der Fagdykk var vertskap for oss (Uninett) og Global Marine som henholdsvis underleverandør, kunde og leverandør i det store sjøfiberkabelprosjektet.
Vi hadde en fantastisk flott utflukt i gnistrende sol, med Fjellheisen opp på Fløya. Det er virkelig høy wow-faktor på utsikten der oppe fra. Her er nesten hele gjengen samlet; Arild og Cato fra Fagdykk, Gary og Scott fra Global Marine, sammen med Helge og meg.
Og litt barnslig moro må man alltid benytte muligheten til … Etter en fortreffelig lunsj oppe på fjellet gikk ferden videre ned til byen igjen, med en liten byvandring som endte opp på bryggerihuset Mack. 
Film, omvisning og ølsmaking – og en tur innom Ølhallen – satte stemningen for ettermiddagens møteaktivitet.
Gjennomgang av ulike stadier i prosjektet og alle formaliteter gikk utmerket. Etter overrekkelse av gaver – en fiberpalme til Fagdykk og en gravert isblokk til Cable Innovator – var tiden kommet for höjdaren: Middag på Emmas Drømmekjøkken.
Det ble en skikkelig kulinarisk nytelse; jeg har sjelden opplevd bedre måltid. Skryt er svært så fortjent!
Det var utrolig kjekt å treffe denne gjengen (selv om jeg savnet en hel bønsj av de som var med på Svalbard) og fint å få delta på avslutning av en viktig del av prosjektet. Det er fortsatt arbeid igjen i vår ende før trafikken skrus på langt der nord, men nå er kabelleggingen et lukket kapittel. Tenk det.
Fartstid: 20 år
Jeg kan i dag feire 20-årsjubileum i Uninett – det synes jeg jammen er verdt en liten skål! Og skal jeg oppsummere aldri så lite, så har det siste året vært spektakulært sammenlignet med de foregående 19. Jeg må nok regne med litt mer vanlig jobbing de neste tjue …
