Det har regnet i ett hele denne uka. Da er det ekstra deilig å krype inn i pleddet med håndarbeid om ettermiddagene. Jeg holder fortsatt på med hekleprosjektkjolen, men jeg blir så innmari sår på fingertuppene av hekling. Det kalde været inspirerte til vinterstrikk igjen, og nå har jeg kastet meg over vmgenseren fra tidligere i år. Ganske fint mønster og deilig terapi for de såre fingrene. Jeg strikker den til meg selv, tror jeg. Og i litt tynnere garn med litt tynnere pinner enn vanlig – håper det skal bli bra. Planen var å finne noen spreke farger, men jammen endte jeg opp med beige og naturhvitt igjen …!
I går fikk vi et uventet gløtt av sol og varme. Vi rakk akkurat å grille før det igjen ble kaldt og regnvått. En sånn ferielørdag er ikke akkurat ønskedrømmen, men vi fant noe å fylle den med likevel. Vi må jo hamstre grillmat til den virkelige ferien starter, og dermed ble det harrytur i dag. Med bagasjerommet fylt opp av kjøtt, kylling, bacon, falukorv, hamburgere, skinke, salami, ost, snacks, drikkevarer og masse sjokolade kunne vi krysse grensen litt gladere, selv i 9 grader og plaskregn.
Like greit å ha mesteparten av ferien til gode, synes jeg …
Vel hjemme kan vi i alle fall kose oss litt ekstra med smaksprøver på godsakene – selv om det er meningen å ha litt ekstra til hytteferien da.
Sjokoladene fra Åre Chokladfabrik er fantastisk gode
Jeg svever nok fortsatt på både ferieromantikk- og hverdagslykkeskyer. Sol, sommer, varme og gode ting gjør noe med meg. 😀
Fine, friske prestekrager – som kan spørres til råds?
I går plukket jeg prestekrager. Og skiftet på senga før vi la oss første natt hjemme etter ferien. På sengetøyet står dette diktet trykt, og det passet så inderlig godt at nettopp det lå nystrøket og klart akkurat nå:
Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet. Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.
~ Inger Hagerup~
Det var deilig å komme hjem, selv om det i dag ble uvant kaldt med bare 12-13 grader ute. Men å komme hjem til hunden som så tydelig satte pris på å se oss alle sammen igjen, det var stas. Han var førstemann oppi senga, selvsagt.
Så snilt å lage ny seng til meg, sier Lukas
Og så må jeg fortelle at peisen er ferdig! Mathias og Margrete har jobbet som helter (det må de ha gjort) og både pusset, malt, lagt fliser på gulvet og listverk rundt alle krinkelkroker. Det ble aldeles nydelig – tusen tusen takk! De to har virkelig stelt hus og hund eksemplarisk mens vi var borte og nå fortjener de en deilig ferie et par uker.
Til og med passende å fyre i dag når det er så kaldt ute
I dag tidlig kom vi hjem etter en uke på Mallorca. Jeg har aldri tidligere opplevd en så komplett vellykket sydenferie. I tillegg til å få være med på et nydelig eventyrbryllup fikk vi det mest fantastiske været og badetemperaturer hinsides alt jeg har drømt om. Mamma og pappa feiret 51 års bryllupsdag 1. juli. Vi fant supergode spiseplasser og vi fikk klattra bort en passe mengde lommepenger. Hotellet var bra, servicen upåklagelig, vi feiret farmors 82-årsdag og ingen ble mer solbrent enn vi synes vi må være etter en uke med krampaktig strand-, sole- og badeliv. Perfecto!
Noen smakebiter i bilder følger – mens jeg fortsatt har en hel masse å fordøye før jeg er klar for trøndersk sommer …
De fire damene i reisefølget storkoser seg i MiddelhavetTurtelduer? Disse satt i kirkevinduet før vielsen …
Det kan se ut som ferien var i kjærlighetens tegn; se bare på dette knippet med erklæringer til temaet:
Vakre Reidun og kjekke Øystein har gitt hverandre sitt jaMamma og pappa har vært gift i 51 år!Kjæresteparet på vei ut i bølgeneFarmor fikk pakke på dagen sinSondre og farmor tusler i sanden – klar for neste badTobias var gjerne mer under vann enn på landNydelig å gå langs strandpromenadenVår faste koloni i vannkanten
… og long grass! Endelig kom vi oss på hytta igjen. Det har vært en travel vår og forsommer, kjipt å gå glipp av så mye vårblomstring og vekst egentlig. Men nå er det i alle fall nok å ta tak i. Gresset er klipt og noen nye blomster har kommet i jorda. Det er uendelig med ugress å luke, men jeg er i alle fall i gang.
Hundehuset er nesten borte i gresset
Blomsterbed før ..
og etter luking + nye blomster
Rappen har kommet hjem fra vinterbeite, men det bir vel enda en stund før vi får den på sjøen.
Rappen må vente på saltvann enda en stundTuntreet er i alle fall høyere enn gresset etter luking!Solfang med nyklipt plen og friske farger rundt
Hyttekosen nytes i fulle drag, selv om værgudene har bestemt at vi bare får én varm/fin dag denne helga. Det ha’kke noe å si, for vi kan nyte innendørs også, nemlig.
Vi rakk en timestur mellom to heftige regnskurer i dag. Flaks, med andre ord. Lukas har løpt og snust og gjort sine nødvendige ærend. Som avslutning på turen fant han ut at det passet godt med et sandbad. Rare, lille hund – så deilig å rulle seg i sand, altså!
Har jeg noe i barten, eller …?Nå skal det rulles!… herlig med sand!
Det må vel kalles litt av et værskifte – tjue grader ned på ett døgn. Det er vel mer normalt nå, kanskje. Men vi er ikke like snare til å venne oss til det kalde og våte som motsatt. Og så jeg som ikke har peis ennå – typisk fyringsvær dette!
Hele uken har jeg drømt om denne sommerlørdagen. Jeg ønsket meg en lørdag der jeg kunne sove lenge, men ikke så lenge at jeg gikk glipp av godværet. Jeg håpet på en dag da jeg kunne gjøre bare det jeg hadde lyst til; rusle barbeint i gresset og pusle med blomster og grønt i drivhus og hage, leke med hunden og gå late turer i Kubakkan, hekle enda noen ruter til bestemorruteteppet, lese noen linjer i den boka som egentlig er veldig spennende men som det sjelden er tid til å lese i, fylle en mugge med deilig hjemmelaget fruktsmoothie blandet med juice og isbiter. Og tenk – jeg fikk en sånn lørdag. Selv om vi utpå ettermiddagen måtte innse at værmelderne fikk rett igjen og temperaturen sank omtrent ti grader, så fikk jeg kjenne og nyte den deilige sommerfølelsen på en fridag. Tusen takk.
Morgensola på trappa sett gjennom sommerblomster og trærMorgenturen i Kubakkan
Å gå barlegget på tur om sommeren er kjempedeilig. Når Lukas og jeg går på trange stier er det alltid fantastisk koselig når han stryker seg forbi meg på denne måten. Merkelig bilde egentlig – han er vel ikke fullt så diger, vel?
Lilla …
… og rosa blomster
Jeg burde nok husket hva disse blomstene heter, men det har jeg klart å glemme etter barneskolens lærdom. Jeg husker bare ryllik og geitrams, og det er det ikke 🙂 Men fine er de, sammen med smørblomstene og en del annet er det allerede frodig blomstereng i Kubakkan.
Tid til hekling i solkroken sammen med Lukas
Det er faktisk bare 1. juni i dag, men det kjennes som vi har hatt en lang sommer allerede. Er det ikke utrolig deilig å tenke på at dette bare er begynnelsen? God lørdag alle sammen!
Det har vært regn her også da, selv om vi gjerne husker best at sola skinner hele tiden. Jeg er den lykkelige eier av en ny og fin regnjakke, en herlig hund slash turkompis og setter stor pris på friskheten som regnet gir når det har vært varmt og tørt og støvete en stund.
Lukas snuser i veikanten mens jeg er langt inni hettaRegnfylte marikåper i KubakkanFænsi-regnjakka mi – veldig fornøyd med den!
I Oklahoma har det vært tornadoherjing igjen. Ingen andre byer i USA har hatt flere tornadoer på visitt enn Oklahoma City. Denne gangen ble småbyen Moore, en av Oklahomas forsteder, lagt i ruiner i løpet av bare 40 minutter av en dødelig tornado med nest høyeste styrkekategori. Store ødeleggelser, erklærte katastrofeområder og mange menneskeliv tapt. Det er ganske nifst å se hvordan vinden herjer så nådeløst. Vi kan vel saktens ha vind her hjemme også, men slike skypumper har vi dog ikke. Disse to hundene har tydeligvis klart seg. Vi får håpe eierne finner dem igjen raskt.
Hvor er eierne våre …?
Her hjemme kom vårflommen for fullt etter pinse, med kraftig nedbør over store deler av sørnorge. Landet er praktisk talt delt i to, med både stengte veier og jernbane.
Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar
Kvam i Gudbrandsdalen (800 innbyggere) har blitt ekstremt hardt rammet, som de også var for to år siden. Man skulle tro det gikk an å forberede seg bedre på flom og store vannmengder enn vind. Men det viser seg vel at naturens krefter overgår vår evne og fantasi for å hanskes med sånt.
En fattig trøst må være at det ikke har gått liv i årets flom, men skader og ødeleggelser på eiendommer, veier, hus og gods antas å komme opp i flere hundre millioner. Sånt tar det tid å rydde opp i.
